Lade batteriene

Alle vet at man må lade batteriene. Problemet er vi ofte ikke vet hvor utladet batteriene våre er. Det gjelder å lade før du en morgen ligger der – tom for energi.

I helgen har jeg vært flere ganger ute med båten for å lade batteriene. Ja, ikke bare båtbatteriene, – mine egne, også.

Motorbåten min har to batterier. Hvis det er lenge siden jeg sist var ute med båten, sjekker jeg at begge batteriene er brukbare før jeg kaster loss. Da har jeg alltid ett i reserve i tilfelle jeg har sløst med strømmen om bord. Man kan nemlig aldri være helt sikker med batterier. Noen ganger sier batteriet at det er fulladet, og du tror alt er i den skjønneste orden. Men straks du utsetter det for belastning, klapper det sammen. En av mine båtnaboer hadde et slikt problem i helgen. Men batteritesteren min lot seg ikke lure. Den sjekker at batteriet tåler en smell.

For meg er tiden før sommerferie en av årets travleste tider. Hvorfor skal alle prosjekter på død og liv ha milepæler like før ferien? Da jeg satt og jobbet ut over sene netter med musikk trommende på øret, fikk jeg inn bilder av Duracell-kaninen på netthinnen.

Du husker vel Duracell-reklamen der en batteridrevet lekekanin hopper rundt sammen med en drøss andre kaniner og spiller på en liten tromme? Når de andre kaninene har gått tom for strøm, fortsetter Duracell-kaninen videre. Reklamen prøver å fortelle oss at Duracell er bedre enn andre batterier, men det er bare tøys. Duracell-kaninen er bare så høy på sin egen trommespilling at han glemmer å lytte til kroppen sin. Hvis du hadde sagt «bø», ville han sikkert klappet sammen som de andre.

Det er juli og ferietid. Feriefolket har rykket ut i skjærgården og lader sine batterier over alt i solsteken. Jeg tenker at mens jeg går mellom øyene i 3 knops fart med et makrellsnøre etter båten, så lades også mine batterier. Jeg tror sjølivet har alle ingredienser som skal til for at batteriene skal lades. Det kan være en tanke strabasiøst og ukomfortabelt, men det gir enormt sterke sanseinntrykk, samt følelse av mestring. Spesielt når jeg nonchalant drar opp tre småmakreller på samme snøre, mens en av Oslos sightseeing-båter fosser forbi full av turister.

Det viktigste er kanskje å få tankene koblet vekk fra hverdagen. Det er det som er så fint med juli. Siden nesten alle er på ferie, skjer det svært lite på den jobbrelaterte fronten. De andre kaninene har sluttet å slå på trommene sine, for å si det sånn.

I år kan jeg bare ta et par dager sommerferie, men trenger like fullt å få ladet batteriene mine. Det er lett å være eplekjekk og fortelle seg selv at batteriene er gode. Men siden vi mennesker ikke er utstyrt med batterimålere, er det fort gjort å havne nede på det røde feltet uten å merke det, spesielt når man (som Duracell-kaninen) er litt høy på jobben. Derfor gjelder det å tvinge seg til å lade hver gang det byr seg en en anledning, og i juli skjer det heldigvis ofte. Jeg akter å bruke ladestasjonene der jeg bor: Stranden, sjøen og verandaen hjemme, – samt en og annen bytur i egen by som blond turist med kamera.

🙂 Har du noen ladestasjoner der du bor?

 

Jeg passerte Storøya ved Fornebu. Her er det mange som lader batteriene sine i sommervarmen.

Pir i bunnen av en bøtte dekker dagsbehovet av Omega3 for en familie.

Småmakrell klar til å stekes i stekeovn. Fylt med hakket løk og tomat, tilsatt olivenolje, salt og pepper.

Risotto, kongereker, ovnsstekt pir og Chablis i glasset.

Reklame