På søndag skal Tour de France starte i vår by.
Først skal de parade-sykle gjennom byen, deretter åpner løpet med en kjempebratt stigning oppover mot Pyreneene. De første 2 kilometere er så bratt at jeg aldri velger den veien. Jeg tar heller en omvei på 6-7 km med lavere stigning. Lenger oppe i bakkene skal rytterne sykle på mine veier – de samme veiene jeg sykler på når jeg er i Frankrike.
Men jeg er fremdeles i Norge
«Alle» vi kjenner er fullvaksinerte og har reist for lenge siden. På sosiale medier kan vi se hvor fint det er. Byen er pyntet til den store festen. Solen skinner og karaflene er fulle av vin. Hva med dere? Dere har jo et tomt hus her nede – og dere er jo unge pensjonister? Hvorfor reiser ikke dere?
– Jo, nå skal du høre …
Vi har jo bare fått én sprøyte og vet ikke når vi får den neste. Kanskje får vi tilbud om sprøyte 2 mens vi er utenlands og må takke nei? Vi må reise via Spania. For å komme inn dit må vi ha en Covid-test som er mindre enn tre dager gammel. Hva om vi blir skikkelig forsinket på reisen og testen blir foreldet? Spania er akkurat blitt rødt. Kommer vi inn i Frankrike? Slipper de oss inn til Spania på vei hjem? Blir det karantene når vi kommer til Norge? Hva med hunden hvis vi blir stående et sted eller tvangsflyttet til karantene? Må vi ta ny test i Frankrike når vi skal hjem? Den må være mindre enn tre dager gammel. Hva om vi blir skikkelig forsinket på hjemreisen? Hva om det kreves en tredje sprøyte mens vi er utenlands? Hva …?
Jeg føler meg som Ludvig i Flåklypa.
Pessimisten som nødig forlater komfortsonen sin, som sitter betuttet med ryggsekken på ryggen mens Solan Gundersen kvitrer fra sydlige breddegrader: – Jeg bare reiste jeg! Det gikk så bra så!
Jeg skulle ha børstet bort løv og sneiper fra inngangspartiet.
Jeg skulle vasket verandaen og åpnet skoddene for å ta huset tilbake – vise alle at det ikke lenger var forlatt. Vi skulle sittet på den lokale baren sammen med alle de andre. Jeg skulle syklet de første kilometerne av etappen før Tour de France-sirkuset kom. Jeg skulle ha publisert på sosiale medier.
Nå lurer jeg på: Hva kommer til å inntreffe først?
Årets første snøfall? – Eller får vi det andre stikket først? Kanskje Norge får færre doser enn planlagt? Kanskje politikerne endrer prioriteringen over hvem som skal få vaksine? Kanskje kreves det tre stikk i stedet for to for å bli fullvaksinert? Kanskje kommer en ny bølge av pandemien? Kanskje kommer en ny pandemi? Kanskje …?
På min daglige tur gjennom parken der jeg bor – med hunden på slep, tenker jeg:
Det kunne aldri ha vært meg som oppdaget Amerika eller ble første menneske på månen.
Jeg hadde nok blitt hjemme jeg.
Forsidebilde: Hunden på bildet ser sliten ut men har akkurat badet og drukket etter pause i parken.
La det være sagt! 