Fem minutter med deg Tiden er en snikmorder. År blir til minutter. Jeg innser at tiden jeg tilbrakte med mine barn mens de var små, har vært mer verdifulle for meg enn jeg ante.		Sokker i sandalene Jeg kunne tenke meg å opprette en offentlig Facebook-gruppe for «Oss som går med sokker i sandalene» eller noe slikt.
5 ting du kanskje ikke visste om meg Jeg harselerer litt med rosabloggerne. Hvordan ville det sett ut om en blogger i femtiårene røper ting du ikke visste om ham?		Hva skjuler seg bak flagget? Mens fingeren min instinktivt var på vei til å klikke ved det vakre bildet av flagget, slo fornuften inn. Hva skjulte seg bak?
Vold er ikke ålreit Jeg lærte sønnen min å fiske, lappe sykkeldekk og kjøre bil. Men hva sa jeg, og hva gjorde jeg for å skape riktige holdninger til vold?		Dragning mot intelligens Jeg ville aldri kunnet leve sammen med en kvinne som var mindre intelligent enn meg selv. For meg er en intelligent kvinne svært attraktiv.
Tanker om hverdagsfrihet Frihet er å kunne gjøre noe fordi du kan, ikke fordi du må. Galskap er å gjøre noe impulsivt. Noe å ta med seg inn i hverdagen?		Når siste reise er i boks En av gledene ved å reise er planleggingen. Bestemme reiserute og opphold, – finne ut hva vi skal gjøre dit vi kommer. Vi ordner alt på nettet, gjerne flere måneder i forveien.
Mine nye sko Jeg kaller dem pub-til-pub-skoene mine. De får meg alltid dit jeg skal – og hjem igjen. Tro meg, dagen din blir bedre når du har på deg gode sko.		Et lys for de døde Første søndag i november er allehelgensdag. Søndagen stammer fra den katolske kirke hvor man minnes alle helgener. I den norske kirken tenner vi et lys på graven for å minnes våre døde.
En gal mann på perrongen Er ikke dette en innebygget frykt i oss alle? Å miste grepet? At bolten som holder fornuft og forstand sammen, bare fyker ut? At vi rett og slett tørner foran en bunch fremmede mennesker?		Høstmennesker Jeg, og mange med meg, elsker høsten. Har vi høstmennesker har noe til felles? – Bortsett fra å like fargene, luften og stemningen? Bli med under huden på et høstmenneske.
Mitt eget nummer Arbeidslivet er som et sirkus. Du liker å tro du har alt under kontroll mens du fremfører dine «greier». Men sirkusets ledelse kan når som helst ta deg av plakaten. Likevel insisterer jeg på å tro at jeg har herredømme over mitt eget nummer i manesjen.		Dørene lukkes! Som aldrende mann ser jeg tilbake på dørene som åpnet seg for meg, og som lukket seg bak meg. Etter hvert som man blir eldre er flere dører som lukker seg sammenlignet med antall dører som åpner seg.
Guds dominobrikker Siden det sakte går mot høst, og det skjer urovekkende ting i verden, – tillater jeg meg å filosofere om dommedag. Den dommedag som omtales i vår egen trosbekjennelse.		Feriebilder Feriefølelsen har ennå ikke sluppet taket i kroppen. Jeg sitter hjemme og går i gjennom feriebilder, – minner om fine sommerdager i Syd-Frankrike. Jeg håper det skal bli mange slike fine dager.
Arbeidernes klassreise Litt naivt spør jeg meg: Hvor er arbeiderne? Hvorfor er betegnelsen «arbeider» utradert? Jeg tror det handler om en gedigen klassereise.		Barndomshjem til salgs Her om dagen fikk jeg se at barndomshjemmet mitt var til salgs. Jeg tror alle har et spesielt forhold til barndomshjemmet, selv om de ikke hadde noen rosenrød barndom. Det får meg til å tenke over fenomenet «røtter».
Kan man sykle i himmelen? Jeg er i det melankolske hjørnet. Dagen ble ikke helt som jeg forventet. Nå som jeg er rykket opp i livets avgangsklasse lurer jeg på hva som egentlig skjer med oss etter at vi er døde?		Jul på skogen Serine sto på trappehella med kun ei fjøslykt og en sopelime. Ulvene hadde kommet mellom husene nå. Inne i stua hadde a’ Serine unga sine. Ulvene ble stadig modigere…

Reklame