Kongolandsbyen

I forbindelse med feiringen av grunnloven for 100 år siden var en av hovedattraksjonen den såkalte «Kongolandsbyen». Her kunne man komme innenfor å se hvordan afrikanere så ut og hvordan de levde. Besøkstallene var svimlende høye! Bli med inn i Kongolandsbyen anno 2014!

kongo1

«Det ser jo akkurat ut som Kardemomme by, jo!», hører jeg en barnestemme rope. Mange småbarnsfamilier har lagt turen sin til Frognerparken i Oslo på denne fine søndagen. Grillosen forteller om folk som koser seg. Japanske turister guides over broen der «sinnataggen» står. Men ingen av de utenlandske turistene tar svingen innom Kongolandsbyen. En litt merkelig portal av finérplater er reist foran en gruppe stråhytter. Det flagges med norske og belgiske flagg. Kongo var som kjent en belgisk koloni for 100 år siden. Jeg tror den belgiske ambassaden har protestert mot at deres flagg brukes her, men jeg har vanskelig for å tro at de ikke var delaktige i prosjektet for 100 år siden.

Skamfulle minner?

Det var nemlig akkurat for 100 år siden at det akkurat her, – i forbindelse med 100-års markeringen av grunnloven, – ble etablert en afrikansk landsby. En zoo med levende mennesker. Utstillingen ble besøkt av hele 1,4 millioner mennesker på en tid da Norges totale befolkning var på 2 millioner! Og jeg, som har levd i mer enn et halv hundreår, har aldri hørt om dette! For utstillingen må jo ha vært en suksess av dimensjoner! – i hvert fall sett fra arrangørenes side.

I følge dagens arrangører, KORO – Kunst i Offentlige Rom – er formålet med utstillingen at vi ikke skal glemme det som skjedde for 100 år siden, – og for å skape en debatt om hvordan vi betrakter og behandler utlendinger i dag.

Jeg merker at folk er stille, litt høytidelige når de er inne i anlegget. Jeg tror kunstnerne har lykkes i å frembringe skamfulle minner i oss.

Ingen hjemme? 

Dagens inngangsportal er utformet for å se eksakt lik den som var reist for 100 år siden. Men jeg antar at hele anlegget da var gjerdet inn, slik at kun betalende gjester fikk se innbyggerne og hvordan de levde. I dag er det ingen beboere i landsbyen, bare gjester. Jeg lurer på om det opprinnelig var planlagt at noen skulle bo her? Det ville skapt en mer bisarr stemning. Uansett ville det ikke være så enkelt å få til av praktiske grunner.

Jeg tar en «selfie» ved inngangen til en av hyttene. Tenk om jeg satte opp sykkelen min mot hytteveggen, tok med en termos med kaffe og hvetekringle og satte meg i døråpningen som en beboer?

Hvordan gikk det med beboerne i 1914?

Jeg vet ikke om kunstnerne noen sinne kommer til å lykkes med å dra i gang en stor diskusjon. Jeg har tittet litt i nettavisene og ser at prosjektet er omdiskutert. Min første tanke er at det jammen har skjedd mye på 100 år. Det vil man sikkert si om nye hundre år. Jeg tenker litt på hvordan det gikk med beboerne her etter at utstillingen var ferdig. Verden var jo i krig. Kom de seg trygt hjem? Fikk noen oppholdstillatelse i Norge? Finnes det gjenlevende som kan fortelle om en oldemor eller oldefar som var med på dette?

🙂 Vi er alle små mennesker

Inngangsportalen. Det er lagt ned arbeid i å gjenskape det samme inntrykket man hadde for 100 år siden.

Inngangsportalen. Det er lagt ned arbeid i å gjenskape det samme inntrykket man hadde for 100 år siden.

Anlegget fra baksiden med forsamlingshytten i midten.

Anlegget fra baksiden med forsamlingshytten i midten.

Staselig hytte med oppforet tregulv. Høvdingens hytte?

Staselig hytte med oppforet tregulv. Høvdingens hytte?

Treplugg og hesjetråd er festemidler som kunne vært brukt for 100 år siden, og som duger fint i dag også.

Treplugg og hesjetråd er festemidler som kunne vært brukt for 100 år siden, og som duger fint i dag også.

Kunstneriske detaljer på portalen.

Kunstneriske detaljer på portalen.

En selfie i solveggen. Kanskje en fremtidig beboer?

En selfie i solveggen. Kanskje en fremtidig beboer?

KORO – Kunst i Offentlige Rom. Prosjektets hjemmeside

Advertisements

6 kommentarer

  1. Jeg klarte ikke å bli forarget over utstillingen «Kongolandsbyen» da jeg leste om den, hverken den som ble reist i 1914 eller den som ble reist nå. Vi stiller jo ut mennesker stadig vekk. Som vikinger, som seterkledte jenter og gutter både her og der. Og rasismen vil aldri dø. Til det ligger dette med å tilhøre en stamme, en gruppe for sterkt i alle mennesker.
    Kanskje vi kan lære å bli fargeblinde, med tiden?
    Jeg tror intensjonene bak Kongolandsbyen i 1914, var mer i tråd med «de skjeggete damer» og andre exotica som ble og blir fremvist rundt og forbi. Når mennesker skal underholdes.
    At underholdningen skifter innhold er neppe noen nyhet. Om det var rasistiske undertoner? Den gang da? Aner ikke.
    Ha en fin kveld 🙂

    Lik

    1. Jeg tror heller ikke det var rasismen som drev folk til Frognerparken i 1914. Jeg tenker at de var like små mennesker alle sammen, både «beboerne» og de besøkende.Fin kveld ønskes deg også, mormor 🙂

      Lik

  2. Dette hadde jeg faktisk ikke hørt noe som helst om før jeg leste innlegget. Litt dumt, for dette er historier som absolutt bør komme fram når vi snakker om hva vi har gjort de siste 200 år. Folk flest visste nok ikke at Belgia drepte kanskje så mange som 10 millioner mennesker i Kongo, men jeg tipper at mange regjeringer var klar over det, og sikkert en del misjonærer. Her hjemme var det nok mange vrangforestillinger om afrikanerne. De mange som var innom denne «utstillingen» for 100 år siden ville nok se villmenn som misjonærer hadde gjort mennesker ut av. Jeg tror for øvrig jeg nevnte et intervju nylig som Erik Bye gjorde med Martin Luther King da han mottok fredsprisen i 1964. Der kommer de inn på Kongo. Det var vel rett etter at Kongo ble selvstendig, etter at Belgia hadde fått lov til å drive på i over 50 år. Jeg har jo nevnt erindringskultur i det siste. Dette hører vel med til det vi velger å glømme.

    Det var derfor litt skuffende at det ikke ble mer debatt av denne landsbyen.

    Lik

  3. Hei Terje,
    Jeg har jo ledet et gruveselskap med stort felt i Ghana, og i den forbindelse selvsagt besøkt Ghana. Kjører du sydover fra hovedstaden Accra vil du passere mange landsbyer der bebyggelsen er nettopp stråhytter med leirevegger! Ligner på «Kongolandsbyen», men er nok av langt bedre kvalitet. Afrika er et mysterium på mange måter, med enorme naturrikdommer og store menneskelige ressurser – likevel sliter de, nesten som for 100 år siden. Presidentpalasset i Ghana bygges det på natt og dag, mens mange strever med å skaffe seg et sted å bo. Det er gratis skolegang til og med videregående, men det er ikke så mange som har råd til den påbudte skoleuniformen. President Obama sa i sin første presidentperiode: » It is time that Africa helps Africa». Den hvite manns dager i Afrika bør være over – nå er det afrikanerne som må utvikle sitt kontinent.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s