Filmer

translate Av og til kommer man over dingser man trodde var leketøy, men etter å ha tatt det i bruk, skjønner man ikke hvordan man greidde seg uten. Regnsensor og fjernlysautomatikk er slike dingser. Hvorfor skal jeg som bilfører fomle med vindusviskerhendel og fjernlysbryter når elektronikken gjør jobben mye bedre?

Vi lever tross alt i 2015. Derfor følte vi at tiden var inne til å oppgradere oss på støvsugerfronten. Har du sett de nye robotstøvsugerne? Vi kjøpte en på Elkjøp, – den dyreste modellen – og har latt den rase rundt i leiligheten som en tornadovind.

Den er dessverre kun et leketøy.

Den beveger seg nemlig som en hodeløs kylling. Alle vet at hybelkaniner liker seg best langs veggen. Vår iRobot Roomba greier ikke å gjenkjenne noen av våre vegger, den bare bounce’r tilbake. Når den kommer over store ansamlinger med hybelkaniner, oppfatter den ikke at det hadde vært smart å ta med de som ligger rett ved siden av. Den går ofte i sine egne repeterende spor. Jeg har sett hvordan den manøvrerer seg under et bord med et tyvetalls bevegelser i eksakt samme mønster som den gjorde for to minutter siden, uten evne til å ta opp støv og hundehår den ikke tok med forrige gang. Dette medfører at støvsugeren bruker svært lang tid på rengjøre et rom, – som langt i fra er miljøvennlig hverken i forhold til energiforbruk og støy. Når batteriet nærmer seg slutten, kommer det en lyd i 80-tallets Star Wars-stil.

Men den finner aldri tilbake til ladestasjonen.

Jeg nevner dette fordi virkeligheten overhode ikke stemmer med hva reklamen lover. Dette produktet er ikke i nærheten en gang! Jeg har selv utviklet programvare som inngår i apparatlignende gjenstander. I 2015 er det fullt mulig å lage en robot som støvsuger like effektivt som et menneske. Den kommer sikkert snart til en butikk nær deg.

Inntil videre får du greie deg med din gamle Hoover, eller hva det er.

Men den er jo en cool dings da! Med tentakler som visper opp støvet og blå dioder som ser ut som radarer, men som sikkert ikke er noe annet enn blå dioder. Jeg vet egentlig ikke hvor cool jeg føler meg etter å ha anskaffet noe som ser så cool ut, men som fungerer som en hodeløs kylling og teknologisk sett hører hjemme på 80-tallet?

🙂 Du forventet vel ikke at en robotstøvsuger virkelig skulle fungere?

irobot-rromba-1

I dag festet jeg et lite action-kamera i trærne med duct tape for å filme fuglelivet. En liten statusrapport i fugleperspektiv.

Våt nysnø og fôrstasjoner fulle av småfugler. Skulle tro de aldri fikk mat. Men det får de – hver morgen. En kilo frø og fôrkuler og nøtter etter behov. Det er særlig meisene som liker fôrkuler og nøtter. Alle liker fuglefrø.

En av våre daglige fôrgjester er svarttrost. Kan troster overvintre? I Wikipedia står det at svarttroster spiser meitemark, snegler, bær, edderkopper, frukt og insekter. Det inngår ikke i fugledietten her i huset, men i morgen vurderer jeg å legge ut noen eplebiter til den.

Trosten er større enn de andre småfuglene, men ikke spesielt stor for å være trost. I år «glemte» vi å høste bærene i hagen, til frydefull glede for alle trostene rundt omkring. Kanskje den lille trosten var så opptatt med å gumle i seg bær at den glemte å ta følge da de andre la på vei sydover?

Vi synes litt synd på den. Duene, skjærene, pilfinkene, gråspurvene, kjøttmeisene og blåmeisene holder sammen parvis eller i små gjenger. Ingen bryr seg om svarttrosten.

🙂 Er det noen som har erfaring med overvintrende svarttroster?

Spurver på fôrrøret

Spurver på fôrrøret

LIten blåmeis på fôrkule

LIten blåmeis på fôrkule

Et godt kunstverk skal ikke bare skape et godt førsteinntrykk, det skal også tåle tidens tann. Det er ikke alltid lett å se – eller høre – ved første møte.

Budstikka skrev i går om lydkunst-prosjektet «Lyden av Fornebu» som er satt opp i Nansenparken like ved det gamle flytårnet på Fornebu. I følge avisen var det kulturbyrået Mesén som engasjerte komponist Christian Eggen for cirka tre år siden. Han hadde tilgang til hele NRK-arkivet for å formidle den sitrende stemningen fra Fornebu Lufthavn. Se Youtube-klippet over, som jeg tok tidligere i dag. Det er faktisk ganske fornøyelig å høre på!

Som en av «gjengangerne» i Nansenparken, har jeg fått rikelig anledning til å stifte bekjentskap med «Lyden av Fornebu». I begynnelsen ble jeg stående å lytte. Fikk jeg noen assosiasjoner til den gamle flyplassen?

Ingen assosiasjoner til originalen

Jeg kjente Fornebu bedre enn de fleste – på godt og vondt, – mest godt faktisk. Som flittig bruker, og med daglig arbeid på andre flyplasser i verden, mener jeg meg godt kvalifisert til å fange flyplass-inntrykk. Det nærmeste jeg kan strekke meg, er akustikken, som minner om den gamle Østbanehallen i Oslo. Jeg antar at komponisten aldri rakk å fange egne inntrykk mens den gamle flyplassen var i drift.

-Samma det! Det er ikke vesentlig for det kunstneriske inntrykket.

Poenget er at dette kunstverket kan være ganske morsomt når du hører det første gang. Og ganske mange kommer hit for første gang. Enten som innflyttere, eller i bil for å gå tur (til fots). For en som hører lydkunsten ofte, forsvinner magien temmelig fort. For meg skjedde det et sted mellom gang nummer 50 og 100. Etter det, fremstår det hele som lydterror, – som den TV-reklamen du virkelig hater. Jeg vet, – «terror» er kraftig ord om et velmenende kunstverk, – men det er det ordet som dukker opp, når jeg står under høyttalerne i flere minutter mens hanndachsene mine skal gjøre seg ferdig med markeringene sine. For det er tydeligvis flere hundeeiere før meg som har stanset opp under broen.

Kunst som ikke tåler tidens tann, får terningkast 1 -en- av meg.

kong-big-hand-1Lydkunsten på Fornebu er et bestillingsverk. Kunstneren har laget noe som han tror bestilleren og publikum vil sette pris på, sannsynligvis ikke av egen kunstnertrang og engasjement. De som kjøper og installerer kunst i det offentlige rom, har et stort ansvar. Kunsten mottar ikke publikums dom før etter avdukingen. Hvem husker ikke billedhugger Knut Steens statue av Kong Olav V? Du vet den med den komisk overdimensjonerte høyrearmen og nedentil dekket med undersåtter? I likhet med kunstverket «Lyden av Fornebu» greidde ikke kunstneren å fange opp og formidle de trekkene folk forbinder med originalen. Og rent kunsterisk? – Ville Kong «Big hand» tålt tidens tann?

Jeg tror ikke det.

Selv om førsteinntrykket er viktig, bør man ikke feste seg alt for mye ved det. Hvis du kjøper billedkunst for å matche gardinene og veggfargen, er du på villspor. Offentlig kunst bør ikke sjokkere eller provosere noen, men den kan godt pirre litt. Den behøver ikke gjengi virkeligheten helt figurativt til minste detalj. Den kan gjerne være utfordrende, skape tankeprosesser og skjerpe sansene. Det er ofte slik gode kunstverk vokser etter hver som tiden går.

🙂 For en ting er sikkert: God kunst får aldri være kjedelig.

Spydkasteren på Fornebu: Et vellykket kunstprosjekt som kommer til å tåle tidens tann godt.

Spydkasteren på Fornebu: Et vellykket kunstprosjekt som kommer til å tåle tidens tann godt.

Budstikka.no (21.11.2014): Flykunst skaper støy på Fornebu