vitting | La det være sagt!

Det er søndag. Far og sønn tar en tur på fjorden for å fiske. Snart ferie! Da kan jeg endelig henge opp «Gone Fishing»-plakaten på kontorpulten min!

I dag ville vi fiske på dypet. Vi vet om et fint sted rett utenfor Elnestangen i Asker. Området er merket Moen på sjøkartet. Det ligger på en undervannsslette av sand. Dybden er rundt 80 meter, men du bør fiske i flere høyder. Dunker du pilken ned i bunnen, kan du kjekse en og annen hvitting. Men den vil helst ha agn, biter av sild eller makrell. Dette er faktisk ett av de få stedene i Indre Oslofjord hvor det er hvitting. Sprøstekt hvitting er veldig godt!

Men med havfiskestang og fiskevinne med nylontau er vi selvfølgelig på jakt etter stor torsk, sei og lyr. «Stor» sett med østlandske øyne. I Indre Oslofjord får du fisk ved å legge deg mot været utenfor skjær. Det spiller ingen rolle hvilke. Men er du på jakt etter de største fiskene nord for Drøbak, er det en lite bevart hemmelighet at de befinner seg ved VEAS-utslippet ved Slemmestad. Det er der all kloakk og overvann ledes ut i fjorden, – etter å ha vært omhyggelig renset – håper vi. Vi stoler på at renseanlegget gjør jobben sin, men ved ekstremt store regnskyll sies det at noe av utslippet kommer urenset. Dette vet vi lite om der vi ligger 1000-1200 meter nord for bøya som markerer utslippsplassen. Det er fiskeforbud ved selve utslippsområdet, men det er der de fleste fiskerne ligger.

Ikke vi.

Og ikke vet jeg om det spiller noen rolle. Men sjøen er rolig, temperaturen er fin og litt småregn. Bilder tatt på sjøen blir ofte temmelig grå. Det merkelige er at det ikke føles grått, men heller fargerikt når vi er der.

🙂 Og fiskene? De så vi bare på ekkoloddet…