videregående

Gi meg en kelner!

Denne uken ble de nasjonale søkertallene for videregående utdanning kjent. «Restaurant- og matfag» ligger som vanlig nest nederst på listen. Er nyrike nordmenn for fine til å jobbe med mat?

bucket_for_monsigneur

John Cleese som fin hovmester i det bisarre Monty Python-innslaget A bucket for monsieur. Klikk for å se mer … og, eh, Bon appetit!

Jeg elsker å gå på restaurant. Jeg vet at det er dyrt og at det heller lønner seg å lage mat selv. Det er ikke fornuften som trekker meg inn i restaurantlokalene, for å si det sånn. Det er stemningen.

Odd Børretzen skildret dette fint i sin «Sang om måkene». Stemningen innenfor restaurantens fire vegger står i kontrast til de forhatte måkene der ute – ubehøvlede, grådige, grisete og bråkete som de er.

-Hvis du ville gi meg fugl og jeg kunne velge, ville jeg ha sagt Gi meg en kelner som kvidrer med glassene, som svever mellom bordene eller kommer tassende mot meg.

Servitør er et yrkesfag som det gis svennebrev og fagbrev i. Denne uken ble de nasjonale søkertallene for videregående utdanning offentliggjort. «Restaurant- og matfag» ligger som vanlig nest nederst på listen. Populære TV-program som «Master Chef» og «Hele Norge baker» har ikke skapt noen massiv tilstrømning til matfag blant de unge.

-I Norge vil man helst bli servert, ikke servere selv.

Ordene kommer fra Pontus Dahlström, restaurantsjef på Maaemo – 2 stjerner i Michelin-guiden. Rangert på 79. plass blant verdens beste restauranter er Maaemo Norges offisielt beste restaurant. Om det er på grunn av dette, vet jeg ikke, – med de får faktisk et trettitalls søknader om jobb hver eneste dag. Men kun én av de ansatte kommer fra Norge. Han er servitør.

Hvorfor er det så få norske servitører?

Restaurantsjef Dahlström, som selv opprinnelig kommer fra Finland, betrakter nyrike nordmenn som nyrike russere. Jeg tror det er en god sammenligning. Masse penger – men ingen klasse. Alle vil være sjef, gå i dress. Ingen vil være tjenere.

Rub it in!

Gjennom mine barn får jeg vite hva unge voksne gjør, har gjort, eller planlegger å gjøre etter videregående. Det er helt allright å jobbe som ufaglært servitør noen år etter videregående. Flere gjør det. Men det kreves mot for å stå frem å fortelle verden at du har valgt servitørfaget som et yrkesvalg, og ønsker å jobbe på en kjent restaurant. Jeg tror at unge som velger yrkesfag står sterkere i fremtidens arbeidsmarked enn de som ender opp med svake resultater fra en ustrukturert og ullen studiebakgrunn med halvt ditt og halvt datt.

Servitører er en viktig del av restaurantkulturen. Nordmenns tradisjonelle forhold til restauranter har lenge vært årlige julebord med tilsølte buffeter og alt for mye alkohol. Noen og en hver kan vel trekke paralleller til måkene i Odd Børretzens sang.

Men la det være sagt, i dag har mange nordmenn et riktig godt forhold til restauranter. Jeg har en teori om at jo mer man besøker restauranter, jo mer setter man pris på det. I dag reiser nyrike nordmenn over hele verden, og vi har fått restauranter fra alle verdenshjørner hit til landet. Vi har en restaurantkultur i Norge nå, og følgelig tror jeg etterspørselen etter «fine dining» er bedre enn noen sinne.

Tar du med barna dine på restaurant fra de er små, vil de for alltid vite å sette pris på god restaurantkultur. Dette har vi lykkes godt med hjemme hos oss.

Når jeg tenker restaurant, tenker jeg først og fremst smak. Smaken av noe jeg ikke umiddelbart kan greie å lage selv, gjerne av råvarer jeg ikke finner i nærbutikken min. Kanskje noe som er typisk for det stedet jeg besøker. Jeg liker å sette sammen måltider med kombinasjon av smaker som kompletterer hverandre. Jeg nyter å drikke vin som passer til rettene jeg spiser. Jeg liker å kunne gå til et hyggelig bord. Jeg liker den gode praten med venner. Den praten som faller naturlig under et godt måltid.

Kan ikke hvem som helst bære noen tallerkener?

Det finnes optimister som tror at det er mulig å etablere restauranter i forsteder som for eksempel Asker og Bærum, og tilby «fine dining» til Oslo-sentrum-priser uten profesjonelle servitører. Det blir som å selge en sportsbil med barnevognhjul. Uansett hvor bra motoren er, kommer aldri kraften til sin rett ute på veien.

Det er servitøren som har dekket bordet vårt, som sammen med et smil gir oss det verdifulle førstegangs-inntrykket.

-Kjente han oss igjen, eller var det tilfeldig at vi fikk yndlingsbordet vårt i kveld også?

Servitøren vet hva rettene på menyen inneholder og hvordan de tilberedes. Han kan ta hensyn til eventuelle allergier og særpreferanser gjestene måtte ha. Han skal kunne gi oss en kvalifisert vinanbefaling. Hvis restauranten er utsolgt for en bestemt vin, bør han være i stand til å finne en annen med samme kvalitet, opprinnelse, smak og pris. En servitør er diskret. Han er «alltid» til stede under måltidet uten å være påtrengende og uten at man føler seg overvåket. Det skillet er det kun profesjonelle servitører som mestrer. Den gode servitøren fyller glassene slik at de ikke er tomme, og får vinen til å vare gjennom hele måltidet. Servitøren sørger også for progressen i måltidet. Som gjest under et hyggelig måltid ønsker man ikke å føle at man får dårlig tid. Er det faste bordsetninger er det servitørens oppgave å få en flyt i måltidet slik at tidene passes.

Helt diskret, selvfølgelig.

La dette være en hyllest til alle gode servitører, – og unge som velger å gå i servitørfaget.

🙂 Ingen flue i suppen.

Søkere til videregående opplæring skolearet 20152016

DN.no (11.03.2015): Nordmenn vil ikke servere, bare bli servert

Gutta på bakerste rad

Hva er det som skjer i skolen for tiden? Jentene gjør det jo generelt mye bedre enn guttene! Jentene kaprer de gjeveste utdannelsesplassene og etter hvert de fineste jobbene. Er vi i ferd med å få en generasjon av gutter som blir skoletapere?

school

Jeg ser dette på nært hold fordi min sønn har begynt i videregående skole. Det virker som «alle» jentene har kommet inn på de gjeveste videregående skolene. Guttene står på ventelister og flere må ta buss til skoler som de har oppført på annet og tredjevalget sitt. Vi bor i Bærum kommune, men jeg er sikker på at dette også gjelder andre steder i landet. Det snakkes om at de mest attraktive skolene er i ferd med å bli rene jenteskoler, og de mindre attraktive skolene får klasser med bare gutter. Vil vi i fremtiden få overvekt av kvinner i stillinger som krever høyere utdannelse?

Én av ungdomsskolene i Bærum, Hosletoppen Skole, startet for syv år siden noe de kaller Gutteprosjektet. Det går ut på å fange guttene etter skoletid i et frivillig lesemiljø tilpasset gutter. Det blir ordnet med varm mat, og guttene får jobbe alene eller i grupper ved et langbord. Det er lærere til stede for å veilede og være tilgjengelige for spørsmål. Ved at tilbudet gjelder gutter, skapes en sosial ramme som guttene kjenner igjen fra andre aktiviteter. Noe av det viktigste er å lære guttene lese- og studieteknikk slik at de får mer ut av skolearbeidet. Jeg fikk høre om dette flotte prosjektet da min datter gikk der.

Det er kjent i ungdomsskolene over hele landet at guttene henger etter i skolearbeidet, men det gjøres, så vidt jeg vet, ingen ting på landsbasis for å møte problemene.

Jeg har barn av begge kjønn, og som pappa har jeg kunnet observere forskjellene mellom jente- og guttemiljøer når det gjelder skole og fritid. Det virker som jentene er engstelige for ikke å greie å følge med på skolen. Derfor jobber de jevnt og trutt, og bruker resultatet av prøvene som en målestokk til å bekrefte hvordan de ligger an. Guttenes attityde er annerledes. De føler at de allerede befinner seg på toppen og bærer ingen frykt for ikke å greie å følge med. Flere gutter er naive nok til å tro at de kan gå rett ut i sjefsjobb etter endt skolegang.

Dårlig holdning ødelegger

For et par år siden ble jeg innkalt sammen med min sønn til en av språklærerne hans. Læreren hadde hatt en negativ opplevelse i klassen, og ville ta det opp på kveldstid med hver enkelt elev som var involvert. Eleven måtte stille sammen med en foresatt. Min sønn hadde forsikret oss om at han ikke var involvert i oppstyret som nesten hele klassen hadde tatt del i. Læreren hadde en annen oppfatning. Min sønn hadde ikke vært aktiv med ord, men med sin negative holdning.

Jentene vet hvor viktig det er å vise gode holdninger. De vet at et dårlig kroppsspråk, feil attityde, sender standpunktkarakterene ned. Sånn er det. Lærere er mennesker.

Et endret mannsideal

I min ungdom tror jeg det var lettere å være gutt enn i dag. Gutter hadde sløyd på skolen, de spilte fotball på løkka, de bygde barhytter i skogen, eller i trærne. Gutter fisket gjerne og stupte og gjorde «bombe» fra femmer’n når de badet. Gutter syklet i skogen og mekket mopeder. Det ble aldri stilt spørsmål til deg om du var en ordentlig gutt!

Alle hadde pappaer. Pappaene lærte sine sønner å snekre, lappe dekk på sykkelen, fiske ørret, bygge barhytter og så videre. I dag er det ikke like vanlig å ha en pappa med seg under oppveksten. Å vet du hva? Ingen er så opptatt av fremstå mannlig enn menn som har vokst opp uten tilstedeværende far.

Jeg tror manglende manneidentitet er en årsak til at så mange gutter heller konsentrerer seg om å finne og dyrke sin mannsidentitet i stedet for å konsentrere seg om skolen.

Vanedannende dataspill

Hvorfor blir gutter så hektet på dataspill? Hvorfor blir ikke jenter like hektet? Guttene snakker ikke sammen, de spiller sammen. Fra hvert sitt gutterom rykker de seg inn på fiendtlige territorier mens de gir hverandre beskjeder over mikrofonene: «Dekk meg!» «Jeg går inn!» «Hei, ta’n!». Når gutter møtes, sitter de tause og ser film, eller spiller dataspill i samme rom hvor all interaksjon skjer via spille/datamaskinen – ikke ansikt til ansikt.

Jenter møtes for å prate ansikt til ansikt, spise god mat og se film.

Hvem av foreldrene våger å dra ut nettpluggen? Jeg gjør det av og til når ting, som skulle ha vært gjort, ikke er blitt gjort – og det ikke settes i gang umiddelbart. Dette skal heretter også omfatte skolearbeid. Hvis du som pappa eller mamma ennå ikke har dratt ut pluggen, bør du forberede deg på abstinenslignende reaksjoner fra poden!

Motivasjon

Mange gutter går rundt å drømmer om å få fine jobber og tjene masse penger. Det er en god motivasjonsfaktor, men veien dit er uendelig lang for en sekstenåring.

Min sønn er kjempeflink med data og ser en fremtid i å utvikle systemer (som faren sin). Kanskje lage en «app» som hele verden trykker til sitt bryst? Jeg synes det er flott at han bruker mange timer på å programmering, men jeg er bekymret for at det fortrenger annet skolearbeid. Det paradoksale er at for å få jobb som systemutvikler, må den unge mannen i sitt første år på videregående konsentrere seg om avsluttende fag som geografi og religion i stedet for å programmere. Det er ikke lenger noe marked for selvlærte data-genier, like lite som noen ønsker å ansatte en salgskonsulent fordi han har et naturlig salgstalent, – eller en sjef fordi han har en sjef i magen…

Motivasjonen er å få guttene til å forstå at veien til å oppnå anerkjente og godt betalte jobber er å lese seg opp på kjedelige fag. Få de til å forstå at tilværelsen etter videregående ikke er særlig mye å skryte av hvis snittkarakterene er dårlige. Jeg skulle ønske følgende utsagn kunne motivere en ung sønn:

Når jentene etter endt «master» får sjefsjobb i Microsoft, sitter du utenfor i budbilen din og lurer på hvordan du skal få betalt neste avdrag. – Hei, gutt! Les geografi! Nå! 🙂

– Jentene «ruler» på Asker og Bærums toppskoler (Budstikka 21.08.2012)