Jeg funderer på hvorfor ikke kommunen kan finne en vaktmester som kjører rundt i en liten bil med spade og veisalt, og fikse trappene så folk kan bruke dem.
Ferdes du til fots, og er attpåtil kommet litt opp i årene, er du kanskje blant de som utsettes for kommunal sparekniv. I hvert fall hvis du bor i Bærum og ikke tilbringer vinteren på Mallorca eller Gran Canaria. I Østre Bærum finnes det mange av dem. Eldre mennesker som går til fots. Mange av dem går hver dag. De går til og fra bussen eller toget. De går for å utrette småærender, for å holde sykdommer unna og «maskineriet» i gang, eller kanskje bare for fornøyelsens skyld. Jeg aner at det ligger en snev av livsglede bak.
Det er ikke alltid lett å ta seg frem på stier og veier dekket av holke. Når det er fullstendig ufremkommelig, er det heldigvis mulig å få kommunen til å dirigere en traktor med strøsand til oss som bor i kommunens randsone. For selv om veiene er glatte, er de faktisk fremkommelige.
Dessverre munner alle veier til buss, tog og sentrumsnære tjenester ut i en steinlagt trapp med stålrekkverk. Fint skal det være! Men sent i november fant vi en foliert hilsen fra Bærum kommune om at den kommunale trappen fra nå av er vinterstengt. Det blir verken strødd eller måket der, så all ferdsel skjer derfor på eget ansvar, – på islagte trappetrinn. Skyld ikke på kommunen om du ligger der med brukket lårhals!
God jul, liksom …
Tenk så enkelt! Det er bare å henge opp noen folierte oppslag, så er problemet ute av verden.
I følge Budstikka sparer kommunen her hele 1,5 milllioner kroner på å vinterstenge noen av de kommunale trappene. Hvordan de har kommet frem til denne summen er jeg usikker på. Leverandører av brøyte- og strøtjenester består av maskiner og maskinkjørere. De har ikke mannskap til å måke trapper for hånd. Dermed er det ikke utenkelig at leverandørene velger å prise slike ekstratjenester så høyt at ingen fornuftig mann eller kvinne ville drømme om å bestille det.
Det er sånn det fungerer.
Jeg funderer på hvorfor ikke kommunen heller får tak i noen som kan kjøre rundt i en liten bil med spade og veisalt, og fikse trappene så folk kan bruke dem. Jeg er faktisk 100 prosent sikker på at en enkel vaktmester skulle kunne vedlikeholde et titalls trapper for mindre enn 1,5 millioner kroner i året. Faktisk langt mindre!
I følge Budstikka sendte rådmannen i Bærum saken til MIKK-utvalget, – et utvalg som vurderer kommunale tiltak vedrørende miljø, klima og kommunalteknikk. Utvalget er satt sammen av lokalpolitikere med Bjørn Røtnes (H) i spissen. Hverken MIKK-utvalgets årsrapport eller andre offentlige dokumenter på Bærum kommunes websider nevner noe om «genistreken» ved å vinterstenge kommunale trapper som unge og eldre benytter hele året. At utvalget ikke fikk stanset dette er rett og slett skammelig. Supperåd!
Eller mener utvalget at de eldre i Østre Bærum ikke har vondt av å gå en omvei i vinter?
Når min 85 årige nabo står på toppen av en livsfarlig, islagt trapp hvor trinnene er jevnet ut av is, og ser bussen nærme seg holdeplassen like nedenfor, tror jeg ikke han velger å gå omveien på 200 meter.
Bjørn Røtnes & Co har sikkert viktigere ting å gjøre, som for eksempel å planlegge hvor årets studieturer skal legges. Et ordentlig supperåd må jo bevilge seg noen skikkelige utenlandsturer i embets medfør – i år som i fjor. En kommune som Bærum, kan ta seg råd til det. Under middagene håper jeg utvalgets deltakere utbringer «De eldres skål». Det er tross alt de som har betalt for gildet.
😐 Når jeg tenker etter, er det forresten lenge siden jeg så en vaktmester …
Budstikka (28.11.2014): Frustrerte og engstelige etter klar beskjed fra kommunen!
La det være sagt! 