usa

«Grilling er lek med mat!», pleide svigerfar å si. I følge mennesker av Den Gamle Skole skulle middag tilberedes på kjøkkenet og serveres med kokte poteter og saus. Ellers regnes det ikke som ordentlig middag. Grilling i Norge i sin nåværende form er relativt nymotens. Selv om mennesker har tilberedt mat over kull i uminnelige tider, kan jeg ikke huske å ha sett hagegrill i de tusen hjem før på 80-tallet. I barbecuens hjemland, USA, har hagegrilling lenge vært en utbredt forlystelse.

Jeg ser det for meg. En forstad i USA på 50-tallet. Familiens vakre bungalow med en lekker Chevrolet parkert i oppkjørselen. Hammock, parasoll og hagestoler, – forventningsfulle barn, mor på vei ut med et serveringsbrett med små coca-colaer – og far som står og snur hamburgere på hagegrillen med stripete forkle, med en pipe i munnen. Grilling er så visst ikke lek og tøys!

På søndag stakk jeg en snartur innom NM i barbecue på Strand i Bærum. Jeg hadde akkurat vært en tur nedom båthavna for å hente en pakke grillpølser jeg hadde glemt igjen i båten fra kvelden før. Kjøttfulle kvalitetsgrillpølser riktignok, men sannsynligvis ikke gode nok til å nå til topps i selveste NM. Det hadde nylig vært et durabelig regnvær, og grillene var ikke klare ennå. Hele parken suste i et miljø preget av folk som er over middels interessert i grilling.

🙂 Når dukket egentlig de første hagegrillene opp i Norge?

Her betjenes en amerikansk smoker.

Veldig amerikansk. Spenn henger’n på pickup’en, kjøp biff og øl på super’n og lag grill-party der du vil!

Frittgående gissegisser lever en farlig tilværelse i grill-miljøer.

Publikum fikk sine oppgaver rettet i dommerteltet. Sjefsdommer var ingen ringere enn TV-chef Eyvind Hellstrøm.

En særdeles stemningsskapende dings, – men har ikke noe med grilling å gjøre.

Boder, folk, live musikk og stemning.

Levende musikk fra en ekte amerikansk eighteen Wheeler.

Gammelrockere med fin tolkning av Alan Jackson’s Mercury Blues.

Breaker, breaker, 1, 9 ….

Arrangementets hjemmeside

Yoder Smokers, grill-apparater for viderekommende

I vårt hus er det to eiendeler som begge er laget i USA. Det er ærlige, robuste kvalitetsprodukter som har holdt dobbelt så lenge som forventet. Problemet er at de ikke lever evig, og «Made in U.S.A» kan ikke lenger oppdrives!

På kjøkkenet står et gedigent, gammelt amerikansk kjøleskap som har overlevd to kjøkkenoppussinger. Det har levert isbiter og krøsjet is til tusenvis av vannglass. Det sørger for at grønnsakene holdes ventilerte og krispe langt over normal holdbarhetstid. Melkeprodukter kan drøyes lenge etter holdbarhetsdatoen i dette kjøleskapet. Colaen holdes iskald og lager dugg på glasset.

Kjøleskapet har alltid levd sitt eget liv. Det durer, skrangler og promper i tide og utide. Av og til har det tisset en liten dam på gulvet i løpet av natten. Når vi ser på TV-serier som skildrer alminnelige, amerikanske familier, så nikker vi til hverandre og sier: «Se, de har samme kjøleskap som oss»!

Nå må det byttes ut. Gaudaen er myk, colaen er lunken og vi merker at det brer seg en søtlig lukt av fordervet organisk materiale når vi åpner døren.

I stuen står det en amerikansk lenestol som alle vil sitte i. Det er en «recliner» som – når du presser ryggen bakover – skyves en fotskammel frem. Transformasjonen skjer etter enkle og solide mekaniske prinsipper. Stolen hadde selvfølgelig ikke overlevd tyve år med daglig bruk uten å bli mekket på. Når mekanikken krever justering, henter far verktøykassen i garasjen, legger stolen forsiktig over på siden og strammer nødvendige bolter. Det hele er som å justere tomgangen på en Harley Davidson. Jeg liker produkter som kan repareres, og innser at det er uvanlig nå som alt annet er «bruk-og-kast».

Mens far bærer verktøykassen tilbake i garasjen, har førstemann allerede rukket å innta husets mest komfortable og særdeles vakre møbel for å nyte et TV-program, en god bok, løse en Suduko eller ta en middagslur.

Men nå begynner «leamikken», putene og stoffet å bli utslitt. Det er bare en ting vi angrer på. Hvorfor kjøpte vi ikke to stoler i stedet for bare én? Og problemet er: Hvor kan man få kjøpt maken – eller tilsvarende?

Ingen kan lage kjøleskap og reclinere som amerikanerne!

Det produseres fremdeles nye kjøleskap og «reclinere» i USA, men ingen av de store kjedene er villige til å importere dem hit. Om de hadde, ville det da vært tilstrekkelig antall kjøpere som hadde villet betalt noen kroner ekstra for et ærlig, robust og vakkert produkt?

Nå har jeg akkurat hentet meg et glass med vann og isbiter. Kanskje det siste fra min venn General Electric, før transportfolkene kommer for å bytte ham ut med et Korea-kjøleskap. «Recliner’n» lever på lånt tid. Det er ikke sikkert det overlever neste reparasjon. Vi søker desperat på «ebay» etter en maken stol. Kanskje vi kunne maile produsenten?

Det som er sørgelig, er at nordmenn aldri får vite at de beste kjøleskap og «reclinere» i verden fortsatt lages i USA – et land som trenger å styrke handelsbalansen sin.