ungdom

Øl til ungdommen?

Jeg mener foreldre ikke bør kjøpe øl til egne barn under 18. Men er det greit at venner kjøper øl til dem i stedet? Hvor strenge bør egentlig foreldre være?

Pulled Porc smaker godt sammen med øl - og fotball på TV

Pulled Porc smaker godt sammen med øl – og fotball på TV

– Jeg vil lære meg å like øl!

Husets tyveåring, nylig hjemkommet fra studier i England, har et klart mål for sommeren.

– Alle vennene mine drikker øl, bare ikke jeg – for jeg liker ikke øl. Øl er jo så billig i England! – Og så er det ikke så mye alkohol i øl som i vin.

To gode poenger! Billigere og mindre alkohol. Kveldens tema under en av de tidligere fotballkampene ble derfor:

Hvordan kan man bli hekta på øl?

Far foreslår å prøve et populært, kostbart, utenlandsk ølmerke som kan drikkes rett fra flasken med en «twist of lime» trykket ned i flaskehalsen. Fire øl er kjøpt inn. Blir det vellykket? Hvis ikke må vi prøve mildere drinker. «Shandy» er halvparten øl og halvparten sitronbrus eller lignende, – som ingefærøl. «Snake Bite» er halvparten øl (stout eller lager) blandet med vanlig alkoholholdig sider. Men mange britiske puber serverer ikke «Snake Bite» fordi det skjuler ølsmaken så godt at den kan gjøre folk avhengige av alkohol. Men drinken serveres over alt ellers.

– Det er Tuborg som er best! – kommer det verdensvant fra husets 17-og-et-halvt-åring.

– Hvordan vet du det? Du er jo ikke 18 ennå, sier søsteren.

Hva gjør man som foreldre til en 17-og-en-halvt-åring som bruker nummer 45 i sko? Kjøper man øl til ham, eller lar man ham ordne seg selv? For 17-åringer får jo tak i øl, uansett. Jeg vet det hersker mange meninger blant foreldre om dette. Som foreldre kjøper vi ikke øl til 17-åringen, men er likevel ikke veldig restriktive. Det kan vel hende at det har ligget en og annen pose med noen boksøl på et vaskerom eller i en garasje?

Mitt budskap til de unge er at jeg ikke bryr meg om de har drukket øl.

– Øl blir du bare full av til du kaster opp. Men hold deg unna sprit og piller!

På «house parties» er ett av pille-langernes beste salgsargument at du kan få en rus uten at foreldrene dine merker noe. Jeg har hørt sanne historier om ungdom som er funnet sovende utendørs fordi de var fulle og ikke våget å gå hjem. Mitt poeng er at unge aldri må være redd for å komme hjem, eller ringe for å bli hentet. Selv er jeg nattmenneske, og alltid våken når de kommer hjem. De får et muntert «Hei-hei» når de kommer hjem. Munterheten skyldes lettelse over at de er hjemme. Ingen granskende blikk eller alkotest. Det skal ikke så mange ord til for å forestille seg hvordan kvelden har gått.

Tror du at dine barn aldri blir fristet med sprit og piller?

I mine barns skolemiljøer er store ungdomsfester blitt stengt av politiet, enten på grunn av mistanke om narkotikahandel eller fyll. Det er derfor grunn til å tro at dette også forekommer på fester som ikke er blitt stengt av politiet. Som pappa kan jeg ikke forhindre at mine barn blir fristet med sprit og piller.

Jeg mener at foreldre ikke bør være alt for fordømmende og restriktive til alkohol. Da risikerer de at barna deres flipper ut på alkohol senere i livet, for eksempel under studiedagene. Det sies at barn som skjenkes hjemme, drikker mer alkohol enn de som aldri får smake alkohol hjemme. Hos oss har ikke det vært noe stort tema. Hvor kult er det egentlig å sitte å drikke sammen med foreldre dine før du har fylt 18?

Jeg bruker å si at voksne barn før eller siden skal lande inn i voksenlivet. Som pappa synes jeg det er viktig å gjøre landingen deres så myk som mulig, men barna må gjennomføre landingen selv. Min oppgave er å få stilt dem inn mot rullebanens «gliding slope», slippe taket og la det stå til.

🙂 Det blir omtrent som å slippe barnet av gårde på tohjulsykkel første gang uten å holde.

En øl rett fra fryser'n

En øl rett fra fryser’n

 

Ravner i vårnatten

Er det noen vits i at vanlige foreldre går natteravn? Betyr det noe at amatører vandrer rundt med refleksvester? Kan ikke folk passe på sine egne barn? – La meg fortelle om min første vakt som natteravn!

natteravn3

Vi parkerte ved Fornebu Golfsenter utenfor Oslo, uniformerte oss med natteravn-vester, tok med natteravn-sekken og bega oss utover mot Storøya. Vi var på leting etter ungdommer. Dette var like før den massive Fornebu-utbyggingen, mens det ennå var et naturområde. Det var mørkt langs gangveiene, men vi så det lysnet når vi nærmet oss stranden. «Vi» var en av mammaene på skolen og meg. Det var egentlig ikke vi som skulle gått natteravn denne kvelden, men vi stilte likevel opp på kort varsel.

Aller første gang som natteravn

Da vi kom frem, ble vi møtt av noen unge jenter. De så helt blåfrosne ut. En stjerneklar aprilnatt blir fort kald når solen er borte, og jentene var kledt for innendørs party. Det dannet seg en stor gjeng rundt oss. Unge mennesker i alderen 15-17 år. De var veltalende og skikket seg eksemplarisk. Alle foreldre kunne være stolte.

Det var vanskelig å telle hvor mange vi var der ute, men i følge lokalavisen var det over 200. Jeg la merke til litt knuffing mellom enkelte av guttene. Blandingen av øl og ungdomshormoner kan være vanskelig å håndtere. Jeg kjente ingen av dem. Det var kanskje like greit. En og annen halvfull ølflaske eller ølboks kom susende gjennom luften. Best å passe på, tenkte jeg.

Imens pratet vi masse. Både alvor og spøk, – vanlig festsnakk, ungdomssnakk og voksenprat. Jeg vet ikke hvor lenge vi sto der. Vi, som var natteravner og voksne, følte ingen behov for å ringe politiet. I hvert fall ikke ennå.

Men politiet kom likevel

I racerfart braste politibilene i lav høyde innover de smale gangstiene. «Idioter!» tenkte jeg. Så unødvendig provoserende og farlig! De kunne vel ha parkert bilene og spasert utover som vi gjorde? Trodde de at vi var en gjeng skapsprengere? Diskret begynte vi å bevege oss mot en sti som var for smal for biler. En liten folkevandring snek seg hviskende og forskremte i mørket tilbake til bebyggelsen. Jeg følte meg som en turistguide som skulle få med meg en busslast eller to hjem. Mens vi gikk i mørket, lå den andre gangstien badet i lys fra den ene politibilen etter den andre. Store stasjonsvogner med fjernlys og blålys. Jeg så også noen andre biler, som jeg etterpå forsto var kommunale biler med folk som jobbet med ungdommer.

Fra hovedveien kunne vi natteravner følge med hvordan kommunens folk jobbet. De var profesjonelle. Noen av dem så ut som ungdommer selv. Det hører sikkert til jobben. En flokk ungdommer satt frosne, fulle og søvnige i veikanten og ventet på siste buss inn til byen.

Svisj … knas!

En halvfull ølflaske gjennom luften, rett i asfalten. Og én til. Men ingen brydde seg om sånt nå. En leddbuss til Oslo ble holdt tilbake og fylt opp til randen med ungdommer og et par ungdomsarbeidere, som for øvrig betalte for skyssen. Langt over tiden kjørte bussen avgårde med politieskorte innover mot byen. Stakkars bussjåfør!

En normal natt for lokale natteravner?

To helt vanlige foreldre – uten sosionomutdannelse – kunne ta kvelden. Hva kan vel sånne som oss stille opp med?

Natteravner i regi av en lokal ungdomsskoles FAU, består av foreldre som har satt av en kveld til å henge rundt på steder hvor ungdommene ferdes. De skal ikke rekke noen ting. De har det ikke travelt. De prater lavmælt med alle og er utadvendte. De hjelper noen ungdommer til å finne bussen sin. De synes det er hyggelig å holde dem med selskap til bussen kommer. Noen ungdommer sitter ved kinoen og drikker øl. De er ikke gamle nok til det, men får likevel en kameratslig hilsen. Det hender at noen blir kjørt hjem hvis de føler for det. Natteravnene slår gjerne av en prat med russebuss-sjåføren som venter på at ungdommene får tisset i skogkanten. Det er vel stort sett det som skjer i løpet av natten. Ikke særlig spennende, tenker du kanskje. Det er derfor jeg fortalte om min aller første vakt. Man vet aldri hva som kan skje når man går natteravn.

Men sammen skaper vi trygghet  🙂

Natteravn.no