Siden det sakte går mot høst, og det skjer urovekkende ting i verden, – tillater jeg meg å filosofere om dommedag. Den dommedag som omtales i vår egen trosbekjennelse.
Foto: ScanStockPhoto
Det er få ting teologene er så sikre på som at Gud er god. Han representerer universets gode kraft. Det vi mennesker fornemmer som kjærlighet. Den salige varme vi fylles av i enkelte situasjoner.
Av og til, når ulykken rammer oss, kan vi rope ut: «Hvorfor gjør du dette mot meg, Gud?» Jeg lurer på om Gud rammer oss med ulykker for å straffe oss. Men Gud er ikke sånn. Gud er god. Han dømmer oss ikke i dagliglivene våre.
Men på dommens dag sier trosbekjennelsen at Gud skal dømme levende og døde. Mennesket skal dømmes til evig liv eller evig pine. Jeg forestiller meg en smal og en bred port. Ingen levende mennesker kan si når dommedagen kommer. Heller ikke Jesus Kristus kunne gi noe svar på dette spørsmålet.
Guds master plan?
Jeg forestiller meg Guds verden som en fatalistisk tilværelse hvor alt er forutbestemt. Hendelser og konsekvenser velter over hverandre som dominobrikker sirlig oppsatt i jordens handlingsplan. Når siste brikke faller, stilles vi til doms.
Jeg lurer på hvilken hendelse som skal sette punktum for vår eksistens. Det må være stort, som at jorden treffer et himmellegeme, evig solformørkelse, syndeflod eller noe sånt. Ting som jeg har vanskelig for å forestille meg kan skje uten hjelp av Guds hånd.
Men Gud er god.
Derfor er jeg sikker på at den hendelse som setter evig punktum for vår jordiske eksistens må være skapt av mennesker.
For mennesket er dessverre langt i fra godt …
Det foregår et par urovekkende, menneskeskapte trekk i verdensbildet i disse dager som i ytterste konsekvens kan lede til total utslettelse. Det ene er Putins annektering av land, det andre er Islamic State’s stadig økning av kontrollerte områder i Irak.
I Putins verden er det mange dominobrikker som skal velte før verdensfreden trues. I dag er det Ukraina, i morgen Baltikum, eller andre steder. Illevarslende grensekrenkninger over våre naboland gir grunn til bekymring. Men i en krig mellom stormaktene, vil første raketter fra Pentagon rette seg mot Putins boliger og sommerhus. Putin drives av egoets makt og rikdom. Han vil ikke ødelegge sitt eget behagelige liv. Men i et land med dårlig ledelse, dårlig kommunikasjon og billig sprit, kan menneskelige feil lett skje …
Islamic State står for meg som en langt større trussel i verdensbildet, fordi det ikke bare er en krig men en bevegelse. Det skremmer meg at unge mennesker i mitt eget nabolag drar av gårde for å kjempe med sin egen kropp og overbevisning i ondskapens tjeneste. Bevegelsen lokker til seg unge kvinner slik at det skal bli lettere å lokke til seg unge menn. Tenk om dine og mine barn slutter seg til IS sammen med unge mennesker fra andre vestlige land. Da ville Guds dominobrikker falle i et forrykende tempo!
Mennesket må selv velge det gode.
Dommedag skal komme. Og da vil Gud gjøre alt for å få deg og meg til å velge det gode, selv om vi har begått onde handlinger i våre liv. Det kan nemlig bli skjebnesvangert om vi på dommedag i stedet skulle velge den brede porten, og lar oss lede inn i fristelse. For fristelsen kommer til å være ubeskrivelig uimotståelig for den som ikke har forberedt seg mentalt på forhånd!
Jeg er ikke fatalist. Men jeg skulle ønske at jeg var det.
🙂 For selv om Vår Herre lar meg ligge i grønne enger, bekymrer jeg meg alt for mye over morgendagen.
La det være sagt! 