Foto: ScanStockPhoto
Jeg befinner meg i Frankrike, en liten provinsiell by langt unna Paris.
På disken til en av de små, franske restaurantene i byen har innehaveren lagt ut noen enkle olivengrener. De representerer fred og tilgivelse. Opphavet finner vi i Første Moseboks historie om syndefloden og Noas ark.
Da Gud oppdaget at ondskapen på jorden økte, ble han full av sorg i sitt hjerte. Han skapte syndefloden og ga Noa i oppdrag å bygge den store arken som skulle føre de utvalgte videre. Etter hvert begynte Noa å sende ut fugler for å lete etter fast grunn. En dag vendte en due tilbake med et oljeblad i nebbet. Det var det første tegn på fred med Gud og Guds tilgivelse. I dag er olivengrenene oljebladet i duens nebb.
I landesorgen dagen etter de grusomme terrorhandlingene har jeg lett etter reaksjoner her i området. Det er lørdag og markedsdag i byen. Folk pratet sammen, som de alltid gjør på markedet. I dag kunne man høre ordet «krigen» flere ganger. På onsdag var det markering av frigjøringsdagen fra første verdenskrig og fridag i hele Frankrike. Flere landsbyer i vår region mistet hele sin mannlige befolkning i denne meningsløse krigen. Vi overværte blomsternedleggelse og ett minutts stillhet.
Er Frankrike på vei inn i en ny krig? Noen mener at vi bare har sett begynnelsen. En krig mot ondskap. Den samme ondskapen som gjorde at Vår Herre skapte syndefloden?
Vår by ligger langt unna Paris. På lokalavisens nettsider har gårsdagens hendelser begynt å komme i bakgrunnen av lokalnyheter. TV-kanalen vår følger oppsatt programplan. Ingen flagger på halv stang. Ingen sinte stemmer.
Hvor er reaksjonene?
På vei hjem fra restauranten ser vi at mange har satt ut levende lys. Og rundt omkring har noen sikkert båret inn en olivengren.
🙂 For fred og tilgivelse.
Vive la France!
La det være sagt! 