Nakne pupper er et yndet fotomotiv. I hvert fall i dobbelmoralismens land, USA. Men jeg er kanskje ikke så mye bedre selv…
Jeg leser i Dagbladet.no om feminister i New York som demonstrer for retten til å gå toppløse i gatene på lik linje med menn. De demonstrerer fordi ordføreren i New York, Bill de Blasio, har varslet strengere reaksjoner mot offentlig nakenhet. Han har et poeng, for i sommer har flere unge damer, kun iført kroppsmaling, tilbudt turister å ta bilder av seg for penger. En del av disse kvinnene skal ha vært nokså pågående, i følge New York-avisen Daily News.
På bildet i dagbladet ser jeg hvordan en tilsynelatende vanlig amerikansk turist knipser i vei under den vovede paraden. Nå er ikke Times Square som andre steder i USA, men det hersker nok en god porsjon av den amerikanske dobbeltmoralen også der. Amerikanske medier har ingen skrupler mot å publisere blodige skytescener på kloss hold, mens skyggen av en kvinnelig brystvorte under en tekkelig drakt blir sensurert etter alle kunstens regler.
Jeg foretrekker vårt skandinaviske forhold til nakne pupper. Hvor mange kvinner – eller menn, for den saks skyld – ønsker egentlig å vandre toppløs rundt på Times Square eller Karl Johan?
Det begrenser seg selv.
Men den amerikanske mannlige turisten som knipset opptoget i New York, fikk meg til å tenke på en hendelse jeg selv erfarte.
Det var første gang jeg kjørte kystveien mellom LA og San Fransisco, Highway 1, en av verdens vakreste kjøreturer. Hvis du aldri har tatt denne turen, kan jeg fortelle at dette er en av de kjøreturene du bør ha tatt før du dør.
Det var en rolig ettermiddag med strålende sol. Jeg hadde vel passert Santa Cruz på vei oppover mot San Fransisco etter tonene fra en eller annen «easy listening» radio kanal. Her går veien langs sandklippene rett ut mot Stillehavet. Som vanlig hadde jeg kameraet mitt parat i tilfelle det skulle dukke opp noe vakkert langs min vei.
På vei ned fra en bakketopp, så jeg det. Biler på kryss og tvers langs veien og en folkeansamling ytterst på en av klippene. Jeg fikk vrengt bilen inn i en trang lomme, dro Nikon-utstyret over skulderen og hastet ut over mot de andre på klippen. Det var skikkelig varmt, og et teleobjektiv med ekte glasslinser veier mye. Jeg noterte meg anerkjennende nikk fra folk jeg møtte på vei utover.
Gi plass! Her kommer mesterfotografen!
Jeg har alltid drømt om å være nyhetsreporter – en som er på plass der ting skjer i verden for å ta bilder og formidle budskapet til hele kloden. Jeg undret meg over hva jeg skulle komme til å se der ute på klippen. Jeg forestilte meg strandede hvaler, seler og sjøløver, – kanskje hekkende ørner?
Jeg satte opp tempoet.
Vel ute på klippen så jeg de andre kikkerne, mest middelaldrende menn. Alle tok bilder. De flyttet seg høflig til siden for å gi plass til den unge mannen som kom drassende med skikkelig fotoutstyr – utstyr som kunne fange alle detaljer.
Ytterst på klippen kunne jeg skimte hva som skjedde langt der nede. Det var … bare en nudiststrand med vanlige, nakne mennesker som solte seg og badet langt unna.
Om jeg hadde fortet meg utover, var jeg nok enda raskere til å komme meg tilbake til bilen. Sprut rød hev jeg utstyret inn i bilen, og dro av gårde mens dekkene hylte mot den varme asfalten.
😳 Der har du meg liksom.
La det være sagt! 