Langs hovedgaten tilhører høyre side Frankrike, mens venstre side er Spania. Krysser du gaten, går du over til et annet land. Jeg har syklet i grenseland.
Politistasjonen på den franske siden ligger øverst i hovedgaten. Politikonstablene som patruljerer gaten, har kun jurisdiksjon på sin ene side av gaten.
Helt frem til den nye motorveien ble bygget på syttitallet, var dette franskmennenes «Svinesund». Da gikk all trafikk i byens hovedgate. Gamle postkort viser glade feriebilister som stanset opp for å handle billig tobakk og sprit – og alt annet som var billig.
I dag dundrer trafikken forbi på motorveien i stedet. Det kan Perthus glede seg over. Hele 16 000 vogntog passerer nemlig grenseposten hver dag! Det nye «Svinesund» ligger nå ved den spanske byen La Jonquera, et par kilometer lenger syd. Jeg synes utviklingen av grensestedet minner forbausende mye om vårt eget Svinesund.
På vei til Perthus fra min franske landsby Céret velger jeg å sykle den pittoreske veien over høydene ved Les Cluses. På oversiden dundrer motorveien A7. Nedenunder ormer den gamle hovedveien seg. Jeg liker ikke å sykle på yttersiden av den gamle hovedveien hvor veiskulderen av og til mangler, – og det er langt ned til bunnen av juvet …
For å få et overblikk over byen og fjellpasset sykler jeg opp til Fort de Bellegarde. Det er bratt, men så er vi da ennå i Pyreneene. Fra fortet får jeg øye på flere merkede sykkelstier mellom Frankrike og Spania, men de er ikke særlig egnet for oss som sykler på smale dekk.
Fortet har historie fra midten av 1600-tallet. Det er i god stand, – og tjente faktisk som fengsel for Gestapo under siste verdenskrig.
For en som ikke … eh … aldri er i shopping-modus, er det lite å gjøre i Perthus foruten å studere folkelivet. Jeg konstaterte at det er flere boliger på den franske siden enn på den spanske. Der finner du til gjengjeld de fleste butikkene og alt folkeliv. Denne lørdagen var det flest spanjoler i gatene. Jeg tenker: Hvordan kan spanjoler, som lever i et mekka med hensyn til sprit- og tobakkavgifter, sett med norske øyne, – finne enda billigere sprit og tobakk noe annet sted i hele verden?
På vei hjem sykler jeg den gamle hovedveien. Etter en enkel lunsj går veien i nedoverbakke, og jeg kunne følge biltrafikken uanstrengt helt til jeg måtte svinge av. Et høydepunkt for lett verkende lår.
🙂 Bli med å sykle i bilder gjennom et fransk-spansk september-landskap!
