skoletapere

Det er kjent at Bærum til tider har hatt sine østkantproblemer, – skjønt «østkanten» i Bærum ligger i de vestre regioner. Øst-vest-problematikken er igjen et tema etter at Budstikka avdekket urovekkende forskjeller mellom øst og vest i skolemålingene. Er det noen forskjell på Fornebu og Rykkinn?

Jeg vandrer gjennom Fornebu. Her bygges en hel by på den gamle hovedflyplassen. Alt er nytt og lekkert. Prisene likeså. Skal du kjøpe bolig her, må du enten ut med veldig høye summer, eller latterlige høye summer! Ikke så merkelig at mange av innbyggerne jeg møter, er rundt middagshøyden, som meg selv.

Med sine vakre parkanlegg og vannspeil minner Fornebu om Celebration, et Disney-prosjekt som etablerte et idealsamfunn kun for rike, snille, veloppdragne og vellykkede innbyggere. Hvis en omstreifer, som meg, hadde kommet labbende med to lurvete hunder, ville han blitt stoppet og tilsnakket av uniformerte og bevæpnede vektere.

Fornebu tilhører den østlige regionen av Bærum og grenser mot Oslo vest. Det er i dette området vi finner de rikeste innbyggerne i Bærum, hvor landets rikeste elite drar opp gjennomsnittet. Det er ingen grunn til å tro at Fornebu skal trekke ned gjennomsnittet når utbyggingene er ferdige og alle familiene har flyttet inn. Her er nemlig alle innflyttere. Tidligere bodde det bare harer og rådyr her.

Helt i andre enden av Bærum finner vi Rykkinn, som ble plassert på kartet etter massiv utbygging i et skogsholt på syttitallet. Boligene var billige, så unge familier hadde råd til å flytte rett inn. En ny by med mange unge familier og store ungdomskull førte til at Rykkinn fikk et dårlig rykte med ungdomsproblemer og sosiale problemer.

Øst-vest problematikken har nå kommet på bordet igjen etter at Budstikka publiserte resultatene av nasjonale prøver i Bærum-skolene helt fra 2007. Politikerne i Bærum har sovet rolig i vissheten om at gjennomsnittet i Bærumskolene er høyere enn landsgjennomsnittet. Det er bare det, at gjennomsnittet i kommunens skoler skjuler forskjeller mellom øst og vest. Jens Stoltenberg mener høyrekommunen Bærums egne politikere må ordne opp i dette, og tar med seg et politisk poeng til valget.

Ifølge professor og seniorforsker ved NIFU, Jens B. Grøgaard, er det tre variabler som påvirker hvordan elevene scorer ved de nasjonale prøvene: Det gjennomsnittlige utdannings- og inntektsnivået til foreldrene, andelen foreldre som er gift eller samboende, samt andelen elever som er ikke-vestlige innvandrere.

Hva er galt med Rykkinn?

Vi har bodd på Rykkinn, – både i blokk og i et vakkert småhusområde. Jeg skulle så inderlig ønske at jeg kunne fortelle om samme idyll på Rykkinn som Fornebu, – men det kan jeg dessverre ikke. Vi sitter igjen med en klar følelse av at folk på Rykkinn oppfører seg kaldere mot hverandre, sammenlignet med østre Bærum (Stabekk, Jar, Lysaker, Fornebu). Denne følelsen merkes i butikkene, rusleturer i nabolaget og alle steder hvor lokalfolk møtes. Med kald oppførsel mener jeg å unnlate å gjenkjenne og hilse på naboer, vise alminnelig høflighet i butikker og forsamlingssteder samt involvere seg i nabolaget. For å sette det på spissen så følte jeg det slik at hvis noen hadde falt om på fortauet med et illebefinnende, ville folk skrittet over uten å fortrekke en mine!

Det er ikke noe igjen etter syttitallets sosiale boligbygging. Det er nye mennesker som bor her nå. Jeg har aldri fått inntrykk av at folk flest i Rykkinn har mindre penger, vanskeligere familieforhold eller flere ikke-vestlige innvandrere enn i østre Bærum. Alle ytre tegn viser rikdom, overflod og velstand, – men også stress og mas. Etter hva jeg har hørt, var Rykkinn et «lunere» sted like etter at det ble innflyttet. Mennesker som vokste opp i det opprinnelige Rykkinn, kjenner seg ikke lenger igjen i dagens Rykkinn.

Da snakker vi om miljøet

Jeg vandrer mer i Asker- og Bærumsbygdene enn de fleste. Jeg skulle derfor ønske jeg hadde kunnet gi noen forklaring på hva som har skjedd. Det som fikk oss til å flytte fra Rykkinn til østre Bærum, var den lange og tidkrevende reiseveien. Hver dag ble vi tappet for krefter og humør, enten vi kjørte buss eller egen bil. En strabasiøs reisevei forringer livskvaliteten og trekker bomiljøet ned.

Det handler om bomiljø

Den nybygde Storøya Skole har akkurat åpnet dørene for Fornebus egne skoleelever. Man skal ikke se bort i fra at bomiljøet kan være viktig for skoleelevenes prestasjoner. Bomiljø handler ikke bare om synlig rikdom og prakt, men også det som ikke synes – en udefinerbar følelse av harmoni og trivsel.

Jeg føler at bomiljøet på Fornebu fortsatt er idyllisk, selv om byen ikke er ferdigbygget. Det blir spennende å se hvordan miljøet vil utvikle seg etter at nybyggerånden har ebbet ut. Som hyppig vandringsmann mellom bolighusene – (jeg er han med dachsene) – skal jeg være i stand til å fornemme om bomiljøet på Fornebu blir dårligere. Jeg håper ikke det. Det jeg håper, er at hele Bærum får like bra bomiljø!

Jeg bare lurer på hvordan unge familier egentlig kan ha råd til å flytte inn i nye boliger på Fornebu? De er dyre. Unge mennesker må jobbe hardt for å få råd til å bo her.

😐 Jeg lurer på hvilken innflytelse det kan ha for bomiljøet?

Statoilbygget

Tidstypisk arkitektur

Budstikka 27.08.2013: Her er de skjulte skole-forskjellene politikerne i Bærum ikke snakker om

Hva er det som skjer i skolen for tiden? Jentene gjør det jo generelt mye bedre enn guttene! Jentene kaprer de gjeveste utdannelsesplassene og etter hvert de fineste jobbene. Er vi i ferd med å få en generasjon av gutter som blir skoletapere?

Jeg ser dette på nært hold fordi min sønn har begynt i videregående skole. Det virker som «alle» jentene har kommet inn på de gjeveste videregående skolene. Guttene står på ventelister og flere må ta buss til skoler som de har oppført på annet og tredjevalget sitt. Vi bor i Bærum kommune, men jeg er sikker på at dette også gjelder andre steder i landet. Det snakkes om at de mest attraktive skolene er i ferd med å bli rene jenteskoler, og de mindre attraktive skolene får klasser med bare gutter. Vil vi i fremtiden få overvekt av kvinner i stillinger som krever høyere utdannelse?

Én av ungdomsskolene i Bærum, Hosletoppen Skole, startet for syv år siden noe de kaller Gutteprosjektet. Det går ut på å fange guttene etter skoletid i et frivillig lesemiljø tilpasset gutter. Det blir ordnet med varm mat, og guttene får jobbe alene eller i grupper ved et langbord. Det er lærere til stede for å veilede og være tilgjengelige for spørsmål. Ved at tilbudet gjelder gutter, skapes en sosial ramme som guttene kjenner igjen fra andre aktiviteter. Noe av det viktigste er å lære guttene lese- og studieteknikk slik at de får mer ut av skolearbeidet. Jeg fikk høre om dette flotte prosjektet da min datter gikk der.

Det er kjent i ungdomsskolene over hele landet at guttene henger etter i skolearbeidet, men det gjøres, så vidt jeg vet, ingen ting på landsbasis for å møte problemene.

Jeg har barn av begge kjønn, og som pappa har jeg kunnet observere forskjellene mellom jente- og guttemiljøer når det gjelder skole og fritid. Det virker som jentene er engstelige for ikke å greie å følge med på skolen. Derfor jobber de jevnt og trutt, og bruker resultatet av prøvene som en målestokk til å bekrefte hvordan de ligger an. Guttenes attityde er annerledes. De føler at de allerede befinner seg på toppen og bærer ingen frykt for ikke å greie å følge med. Flere gutter er naive nok til å tro at de kan gå rett ut i sjefsjobb etter endt skolegang.

Dårlig holdning ødelegger

For et par år siden ble jeg innkalt sammen med min sønn til en av språklærerne hans. Læreren hadde hatt en negativ opplevelse i klassen, og ville ta det opp på kveldstid med hver enkelt elev som var involvert. Eleven måtte stille sammen med en foresatt. Min sønn hadde forsikret oss om at han ikke var involvert i oppstyret som nesten hele klassen hadde tatt del i. Læreren hadde en annen oppfatning. Min sønn hadde ikke vært aktiv med ord, men med sin negative holdning.

Jentene vet hvor viktig det er å vise gode holdninger. De vet at et dårlig kroppsspråk, feil attityde, sender standpunktkarakterene ned. Sånn er det. Lærere er mennesker.

Et endret mannsideal

I min ungdom tror jeg det var lettere å være gutt enn i dag. Gutter hadde sløyd på skolen, de spilte fotball på løkka, de bygde barhytter i skogen, eller i trærne. Gutter fisket gjerne og stupte og gjorde «bombe» fra femmer’n når de badet. Gutter syklet i skogen og mekket mopeder. Det ble aldri stilt spørsmål til deg om du var en ordentlig gutt!

Alle hadde pappaer. Pappaene lærte sine sønner å snekre, lappe dekk på sykkelen, fiske ørret, bygge barhytter og så videre. I dag er det ikke like vanlig å ha en pappa med seg under oppveksten. Å vet du hva? Ingen er så opptatt av fremstå mannlig enn menn som har vokst opp uten tilstedeværende far.

Jeg tror manglende manneidentitet er en årsak til at så mange gutter heller konsentrerer seg om å finne og dyrke sin mannsidentitet i stedet for å konsentrere seg om skolen.

Vanedannende dataspill

Hvorfor blir gutter så hektet på dataspill? Hvorfor blir ikke jenter like hektet? Guttene snakker ikke sammen, de spiller sammen. Fra hvert sitt gutterom rykker de seg inn på fiendtlige territorier mens de gir hverandre beskjeder over mikrofonene: «Dekk meg!» «Jeg går inn!» «Hei, ta’n!». Når gutter møtes, sitter de tause og ser film, eller spiller dataspill i samme rom hvor all interaksjon skjer via spille/datamaskinen – ikke ansikt til ansikt.

Jenter møtes for å prate ansikt til ansikt, spise god mat og se film.

Hvem av foreldrene våger å dra ut nettpluggen? Jeg gjør det av og til når ting, som skulle ha vært gjort, ikke er blitt gjort – og det ikke settes i gang umiddelbart. Dette skal heretter også omfatte skolearbeid. Hvis du som pappa eller mamma ennå ikke har dratt ut pluggen, bør du forberede deg på abstinenslignende reaksjoner fra poden!

Motivasjon

Mange gutter går rundt å drømmer om å få fine jobber og tjene masse penger. Det er en god motivasjonsfaktor, men veien dit er uendelig lang for en sekstenåring.

Min sønn er kjempeflink med data og ser en fremtid i å utvikle systemer (som faren sin). Kanskje lage en «app» som hele verden trykker til sitt bryst? Jeg synes det er flott at han bruker mange timer på å programmering, men jeg er bekymret for at det fortrenger annet skolearbeid. Det paradoksale er at for å få jobb som systemutvikler, må den unge mannen i sitt første år på videregående konsentrere seg om avsluttende fag som geografi og religion i stedet for å programmere. Det er ikke lenger noe marked for selvlærte data-genier, like lite som noen ønsker å ansatte en salgskonsulent fordi han har et naturlig salgstalent, – eller en sjef fordi han har en sjef i magen…

Motivasjonen er å få guttene til å forstå at veien til å oppnå anerkjente og godt betalte jobber er å lese seg opp på kjedelige fag. Få de til å forstå at tilværelsen etter videregående ikke er særlig mye å skryte av hvis snittkarakterene er dårlige. Jeg skulle ønske følgende utsagn kunne motivere en ung sønn:

Når jentene etter endt «master» får sjefsjobb i Microsoft, sitter du utenfor i budbilen din og lurer på hvordan du skal få betalt neste avdrag. – Hei, gutt! Les geografi! Nå! 🙂

– Jentene «ruler» på Asker og Bærums toppskoler (Budstikka 21.08.2012)