-Går det bra med dere, eller?
For et par år siden hadde noen i familien tittet i skattelistene på Internett og blitt bekymret over hvordan vi greidde å føre vår livsstil med så moderate inntekter. Jeg svarte, som sant var, at vi er flinke til å få pengene til å vare, – og at vi benytter alle lovlige muligheter til å redusere skatten. Jeg følte meg likevel litt lei meg over ikke å fremstå som en vellykket samfunnsstøtte. Det finnes mennesker som blir lei seg når nettoinntekten blir 499 tusen i stedet for 500.
Fredag 17. oktober 2014 åpner årets store sosialpornografiske folkefest. Da kan du oppdatere deg på hva naboer, familiemedlemmer, kolleger, kjendiser og venner tjente i fjor, hva de betalte i skatt og hvilken formue de er oppført med. God reality-underholdning mens vindkastene uler og regnet slår mot vindusruten.
Innsyn i skattelistene er en eldgammel ordning. Det bygger på et prinsipp om at folks skattemoral blir styrket ved å se at alle andre også må betale skatt. Det ligger også et element av kontroll i ordningen. En mulighet til å rope opp om feil eller urett mot deg selv, eller noen du kjenner. Kanskje et tips om at noen har holdt en tønne eller to med korn eller sild skjult for skattefuten? Det er forståelig at denne kontrollen var nyttig i det eldgamle bondesamfunnet for å forebygge mot urett, skattesnyteri, korrupsjon og kameraderi.
I dag kan jeg ikke se samme nytte.
Opplysning om nettolønn, skatt og formue er kun egnet til å kontrollere ligningen til familiemedlemmer. Ingen – ingen – er i stand til å kontrollere riktigheten av andre menneskers ligning uten å ha tilgang til selvangivelse og eventuelle underskjemaer som næringsoppgave, og spesifikasjoner over innskudd og lån. Derfor må kontrollen av andre menneskers ligning overlates til skattemyndighetene.
Frp har i flere år vært motstandere av å offentliggjøre skattelistene, og jeg tror at det er deres fortjeneste at det nå innføres tiltak som skal begrense snoking. Ikke bare må man logge seg på med en autentisk ID, men man legger igjen spor hos dem man har sett på. De kan med andre ord se at du har snoket. I tillegg er aldersgrensen for oppslag satt til 16 år. Avisene får strenge retningslinjer for hvordan de skal benytte skattelistene. Noen vil kanskje dra opp kortet om trykkefrihet.
Siv Jensen uttaler til VG at innskjerpingen av innsynsretten er gjort for å gjøre det vanskeligere for klassekamerater å søke opp og more seg over andre foreldres lave inntekter. Det er et tiltak for å forhindre mobbing. Et slags overklassefenomen der man prøver å skape hakkekyllinger av de som ikke hører hjemme i det fine strøket. Det er bare det, at i fine strøk kjøper rike mennesker seg hjelp av skatteadvokater til å drive med avansert skatteplanlegging slik at de kan figurere med minimumsinntekter i skattelistene, men i realiteten leve i sus og dus. En moderat inntekt kan faktisk bety at faren din er rik.
Siv Jensen har likevel et godt poeng.
Jeg liker de nye tiltakene. Siden skattelistene ikke lenger egner seg til kontroll av andre menneskers ligningsforhold, har den generelle innsynsretten kun én funksjon, – nemlig å tilfredsstille folks trang til å snoke i andres liv. Folk skal få lov til å rive seg i håret av misunnelse eller sole seg i egen selvgodhet.
Selv har jeg – og har hatt – tilgang til sensitive data i ulike jobbøyemed. Jeg har hatt innsyn i folks bankkontoer og tilgang til lønnsdata for tusenvis av arbeidsgivere. Den aller første dagen syntes jeg det var pirrende å kunne slå opp kontoene på folk jeg kjente. Det er selvfølgelig i mot interne retningslinjer, men gjøres. Kjenner du en bankansatt, er det ikke usannsynlig at vedkommende har snoket på deg. Faren med å snoke i bankkontoer er at du får tilgang til mer enn økonomisk informasjon. Du ser hvilke butikker og tjenesteleverandører vedkommende har benyttet. Da kan det være lett å røpe seg.
Etter kort tid blir tallene kun tall. Jeg gidder ikke lenger se hvem de tilhører. Jeg har god innsikt i hva folk i ulike bransjer tjener. Det forundrer meg hvor likt og forutsigbart all ting er. Tro meg! Å lese om vanlige folks penger er like kjedelig som å se de dølleste scenene fra Big Brother.
Jeg tenker: Jo lettere man kan skaffe informasjon om folks økonomi, jo mindre interessant blir det kanskje å snoke? Hvis skattelistene hadde vært tilgjengelig hele tiden, ville det kanskje tatt brodden av folks trang til å snoke? Eller for å tenke motsatt: Vil en innskjerping av snokemulighetene skape et økt press etter å snoke? Kanskje noen velger å gå sammen om å hente ut og distribuere illegale kopier av skattelistene?
Så med mindre du ikke selv vil fortelle meg om det, så kan jeg med hånden på hjertet si at jeg IKKE bryr meg om skatten din. Jeg bryr meg heller ikke om hva du har tjent, hva du fikk i bonus, hva du måtte ha hatt av frynsegoder, eller om du har arvet en rik, ukjent onkel i Amerika.
Hvis noen synes det er OK å offentliggjøre skattelistene, kan de jo begynne med seg selv.
🙂 Jeg har ennå til gode å se noen legge ut ligningstallene sine på Facebook.
VG.no (10.10.2014): Derfor vil Siv Jensen ha slutt på grafsing i skattelistene.
La det være sagt! 