De tidligste britiske bosetningene slo seg ned i Essex. Hit kom romerne, – og vikingene etter det. Er du litt anglofil, er det ikke noen dårlig idé å dra på helgetur til Essex!
Det er fredag ettermiddag på Wivenhoe House. Salongen har akkurat åpnet for gjester til afternoon tea. Vårt følge på to damer og meg selv anvises et bord ved det største vinduet mot den storslagne parken som omkranser den herskaplige bygningen. Servitrisen tar i mot bestillinger på te. Earl Gray til damene og grønn te til meg. Inn kommer tekanner, og etter hvert også kanapéer og et tre-etasjes kakefat. Det er stemningsfullt i den gamle, stilige salongen. Skuldrene er senket. Det er den lavmælte, intime og gode konversasjonen som gjelder. Her passer det seg ikke å snakke om business eller jobbrelaterte ting.
Afternoon tea er et kvinnelig påfunn
Kortreist syltetøy, Made in Essex
På midten av 1800-tallet var det ikke vanlig å spise mer enn to ordentlige måltider pr dag. Hertuginnen av Bedford følte ofte at blodsukkeret sank ut over ettermiddagen, og fant ut at te med litt og bite i, gjorde godt.
Vi ble sittende i over to timer
Wivenhoe House har historie fra midten av 1700-tallet. Det var opprinnelig i privat eie som et herskapshus, men ble i nyere tid overrakt til the Universitety of Essex. I dag drives stedet kommersielt som et tradisjonelt, høykvalitets hotell, men det er studenter som utfører den daglige driften. Det er et slags elitepreg over dette opplegget. Jeg kan love deg at du behandles korrekt, høflig etter gamle, britiske tradisjoner. Omgivelsene er en stor park og nærhet til universitetets campus-område, samt nærhet til byen Colchester.
Eldste bosetting
Colchester er den eldste registrerte bosettingen i Storbritannia med historie 1000 år før Kristus. I dag er det en by på 160 000 innbyggere og handelssentrum for omkringliggende landbruksområder. Mange av innbyggerne pendler med tog inn til London (50 minutter inn til City). Colchester har alle de store klesbutikkene og store kjøpesentre inne i byen, uten at de dominerer noe særlig i fasadebildet.
The George Hotel, Colchester
Selv overnattet vi på the George Hotel i Colchester by, som vi har gjort tidligere. Det finnes flere hoteller i byen, men the George omtales ofte bare som «hotellet». Det er 500 år gammelt, med knirkende ganger. Regn med høylytt folkeliv i gatene om natten og at de gamle vinduene tetter dårlig. Det som er helt unikt med hotellet, er atmosfæren i lobbyen. Det er et fint sted å stikke innom under hektisk lørdags-shopping for en drink og enkel lunsjrett. Mange av byens innbyggere er tydeligvis av samme oppfatning, for det fylles opp her. Noe mer britisk enn dette finner du ikke noe sted på jorden!
Det er mulig å fly svært billig med Ryanair fra Rygge til Stansted hvor det går timesavganger med buss til Colchester (£20). Jeg anbefaler leiebil. Det tar 40
minutter med bil til Colchester gjennom trivelige landsbygder.
Synes du det er langt å måtte reise til England for å drikke afternoon tea? Jeg kan opplyse at Hotel Bristol i Oslo tilbyr afternoon tea i engelsk ånd, og at det er populært blant byens fruer.
Husk for øvrig at afternoon tea skal drikkes med hevet lillefinger 🙂
Kanapeer hører med. Her servert på en skiferplate.
Verneverdige Wivenhoe House med den nye hotellfløyen til høyre.
Et av de gamle eiketrærne som ble plantet av eieren samtidig med at huset ble reist på midten av 1700-tallet.
Parti fra travle High Street en lørdag i mars.
Colchester er ikke like urbant som storbyene, og det finnes nesten ingen internasjonale impulser i gatelivet.
La det være sagt! 