russebuss

Ikke cool nok for russebuss?

-Har du ikke vært med på russebuss, har du ikke vært ordentlig russ! Jeg tror mange russ-in-spe føler det sånn. I Oslo Vest og Bærum er russebuss-tettheten større enn noe annet sted i landet.

Forberedelsene starter allerede i første klasse på videregående. Fra dag én begynner elevene å danne russebuss-lag. Konturene av russetiden tar form. Russebuss handler om mye mer enn en buss. Det er en virksomhet. Det skal velges et tema for bussen, designes et antrekk og lages en cool partylåt. Alt koster penger – mye penger, som skaffes gjennom småjobber, utført i grupper eller enkeltvis. For å være med på russebuss, er hver elev ansvarlig for rundt 30 000 kroner.

Russebuss-lagene er avhengige av å rekruttere medlemmer til å dele på kostnadene. Det er i den anledningen de såkalte russebuss-audition’ene kommer inn i bildet. Det gjelder de som kommer med i en senere fase av prosjektet. Det er vanlig at resten av busslaget stemmer over hvilke kandidater som skal få være med. Hvem vil ha med Henrik? Hvem vil ha med Charlotte? I en sånn setting er det selvfølgelig et nederlag ikke å bli stemt inn. Kanskje ikke Henrik og Charlotte er coole nok? – eller rike nok? I Asker fikk ei jente beskjed om å ta med foreldrenes ligningsattest på audition.

Er dette dråpen? Bør vi forby russebusser?

Russebuss-lagene kan avvise hvem de vil, med hvilken som helst grunn. Det blir omtrent som under en jobbsøkerprosess. Det er ikke sikkert at det er den best kvalifiserte som får jobben, altså den med de beste papirene. Jobben kan like gjerne gå til den som fungerer best sammen med de andre menneskene som jobber der. Like barn leker best. Utvelgelsesprosessen med russebuss-auditions er derfor svært viktig, selv om den i virkeligheten kan fortone seg som en klønete reality-serie.

Verken foreldre, lærere, politi eller andre foresatte og øvrighetspersoner kan bestemme sammensettingen av russebuss-lagene. Jeg vet ikke hva moren til jenta, – som ble bedt om å komme tilbake med foreldrenes selvangivelser, – tenkte, da hun kontaktet Politiet og lokalavisa. Jeg kjenner kun saken fra media, og kommenterer på grunnlag av det. Det er ikke lenger mulig for ivrige og velmenende mødre å arrangere play-dates for barna sine når de går på videregående.

Den menneskelige siden her kan selvfølgelig være vanskelig å håndtere, men jeg synes man bør gjøre en forretningsmessig betraktning av situasjonen. En alminnelig russebuss koster rundt en halv million kroner, eller mer. I tillegg kommer løpende utgifter i hundretusen-kronersklassen til drift, vedlikehold, profilering, leie av lydanlegg og så videre. Selv om innskuddslaget kan regne med å få tilbake mesteparten av innskuddet sitt ved salg av bussen, påtar de seg en betydelig økonomisk risiko. Ingen vet når en veteranbuss fra slutten av syttiårene tar kvelden for godt. Det er ingen tvil om at det er legitimt for russebusstyret å kartlegge om nye kandidater har økonomisk evne til å dekke sin del av eventuelle tap. I prinsippet gjøres samme vurdering når det tas opp nye partnere til et hvert business-fellesskap.

Men, å be om foreldrenes selvangivelse…?

Det aner meg at dette handler om «Tuppen og Lillemor» som vil danne sin egen eksklusive vestkants-klubb basert på status, glitter og stas. De som har andre (les: bedre) verdier enn dette, passer ikke inn. Like barn leker best.

Til deg som ikke er funnet rik nok, eller cool nok for et russebuss-lag: Russetiden – og livet for øvrig – er alt for kort til å kastes bort på folk man ikke passer sammen med.

Vær deg selv!

Hev deg over det!

Gå egne veier!

🙂 Tro det eller ei, – man kan ha en utmerket russetid uten å være med i et busslag.

Russ-graduation-on-Youtube

Budstikka.no (18.11.2015) Jente ble bedt om å ta med foreldrenes selvangivelse til russebuss-audition

Budstikka 22.11.2015: Russ (18) ble stemt ut av drømmebussen

Rimi, russebuss og friår

Far og sønn snakker om hva sønnen skal gjøre etter videregående. Faren registrerer at mye har forandret seg siden han selv var russ. Kanskje det ikke bare er alder som skiller far og sønn? Det kan også være kulturforskjeller…

talk1– Det står i avisa at færre unge velger militæret. DU skal søke militæret, ikke sant?
– Nei
– Hva har du tenkt å gjøre når du blir ferdig med videregående da?
– Blir vel friår, tenker jeg
– Friår?! Mener du at du bare skal gå hjemme og slenge?
– Ja, jobbe litt, – også reise litt… Gjøre det jeg har lyst til.
– Hva har du tenkt å jobbe med da?
– Jobbe på Rimi. Det er kjempegodt betalt.
– Hva skal de andre gjøre for noe da?
– De skal ta friår de også
– Hæ?! Skal de også jobbe på Rimi?
– Ja det er vanlig det nå. Mange gjør det.
– Jammen, hvis du ikke har noe bedre å gjøre, kan du vel like gjerne søke til militæret. Da lærer du noe du kan ha nytte av senere i livet. Jeg var i tungtransporten, jeg – og fikk opplæring på lastebil og buss. Det kan komme til nytte en dag…
– Nei, jeg vil ikke i militæret. Jeg vil ha fri.
– Fri fra hva da? Du jobber da ikke SÅ hardt med skolen akkurat. Og karakterene er jo ikke noe å skrive hjem om, da!
– Jeg er SLITEN. Jeg vil ha fri når jeg er ferdig med skolen.
– Jammen, tenk da. Hvis du ikke får så gode karakterer og bare har gått hjemme og daffet, så må du kanskje jobbe på Rimi resten av livet! Du skulle ikke prøve å søke deg inn på noe praktisk, da? Så får du en ordentlig jobb!
– Pøh! – Kommer ikke på tale!
– Det var ingen som kunne ta friår da JEG var ung!

Mor blander seg inn i samtalen:

–  Det er sant som han sier. Det er vanlig med friår nå. Han må få lov til det.

Sønnen – spøkefullt:

– Ja, hør! Det er DU som er gammel. Det er annerledes nå enn det var i gamle dager. Dessuten så bodde du på landet!

Far forstår at et er en generasjonskløft mellom ham og sønnen.

– Du, forresten, fattern. Jeg skal på russebussmøte nå, jeg.

Far lener seg fremover og blir ivrig

– Har dere funnet noen god buss? Jeg ville valgt en gammel Volvo B58 med VBK-karosseri. Det er en enkel og grei doning!
– Vi snakker ikke om bussmerker.
Dere må aldri finne på å kjøpe en gammel bybuss med luftfjæring!
– Hva snakker du om?
– Altså luftfjæring er rådyrt å reparere, og biltilsynet er dritstrenge med å sjekke akkurat det.
– Vi snakker ikke om busser på den måten.
– Jammen, hva snakker dere om på russebussmøtene da, da?
– Vi snakker om hvilket tema vi skal velge, og kartlegge hvilke busser som har fått premier og sånn.

Mor blander seg inn – IGJEN.

– I dag må alle russebussene lage sin egen låt og så må de få sydd egne antrekk som matcher temaet på bussen. Det er DET som er viktig, da. Har du ikke skjønt det heller?
– Hmpf… Dere kan vel ikke kjøpe en buss uten at dere har gått over det tekniske. Dere MÅ jo det? Ellers risikerer dere å sitte med skjegget i postkassa på syttende mai.
– Slapp’a! Er det noe som må fikses på bussen, så fikser vi det. Det er ikke noe stress!

Far, med plirende øyne:

– O-k-e-e-e-y? Hvor hadde dere tenkt å få penger fra, da – om jeg tør spørre?

Vi skal jobbe på Rimi 🙂

Budstikka.no (03.02.2014): Militæret, nei takk!