russebuss visning | La det være sagt!

Jeg vet ikke om det har vært mer omtale av russebuss-aktiviteter i år enn tidligere år i media. Jeg er ikke den rette til å uttale meg, for i år er vi russebuss-foreldre. Jeg har registrert påstander om at foreldre må engasjere seg, rydde opp i galskapen og urettferdighetene rundt russebussene.

I kveld var det fremvisning av russebusser mange steder i landet. Endelig kunne foreldre og søsken se hva deres håpefulle har drevet med det siste året. Til stede var også medelever, samt annenklassinger og førsteklassinger. Annenklassingene har allerede kjøpt bussen for neste russeår, og førsteklassingene var på utkikk etter en buss de kan bruke til sin egen russetid. Det er nå de må forhandle.

Hva har jeg gjort som russebuss-forelder?

Nesten ingen ting. Bare spørsmål en passant om hvordan det går, om de blir ferdige i tide, og sånt. Rundt middagsbordet har vi snakket om de sakene pressen har slått opp, – om auditions og utestengelse og sånt. Vi har fått vite hvordan nye medlemmer tas opp. Alle som vil være med, får være med. Men ingen nye tas med uten at de har presentert seg for de andre. Det er visst sånn det funker, – også for de andre russebuss-lagene.

Prosjektet er drevet som et hvilket som helst annet prosjekt. Det er prosjektledelse, budsjett, arbeidsoppgaver fordeles, noen tar inn penger og betaler regninger, – og sånn har dagene gått. Jeg vet ikke hvordan de andre har ordnet det økonomiske, men min sønn har spart opp penger fra arbeidsoppgaver han har hatt ute og hjemme. Sist fikk jeg god hjelp med båtpussen.

Skulle vi ha engasjert oss mer?

Vi står sammen med andre foreldre og speider etter bussen med våre håpefulle. De er litt forsinket. Det var noe med et laminatgulv som måtte fikses. Så kommer de i traktorfart fra Snarøya på vei mot brakktomta sør for IT-fornebu. Det er her endestasjonen på nye Fornebu-trikken skal legges, men i kveld er den forbeholdt russen. Dørene åpnes. Det kommer røyk ut av bussen. En russelåt dunker så hardt i asfalten at tyverialarmen på Lexusen ved siden av begynner å tute. Jeg kan med et tilfreds smil konstatere at dette har guttene virkelig fått til!

I det de gamle går hjem med bankende trommehinner til pizza og detektivserie på TV, hører vi at stemningen er høylytt. Snart ruller bussene i traktorfart gjennom Bærumsbygdene med dunkende rytmer forbi der du bor. Kanskje stanser de for å vanne hekken din. Bær over med dem.

🙂 Ikke visste jeg at det var så mye arbeid med russebuss.