I flere år har vi hatt to hunder. Men i høst måtte den eldste hunden dessverre avlives. Nå er yngstemann igjen alene. Alene og alene? Er det ikke nok å ha en menneskefamilie?
Jeg tror de lykkeligste hundene er de som regelmessig omgås andre hunder. Jeg vet at mange har et godt menneske/hund forhold. Det har vi også. Likevel tror jeg hunder foretrekker å ha flere firbente hunder i samme husstand. Ikke bare tobente.
Våre to hannhunder var samboere i nesten fire år – helt uten problemer med rang og roller. Den eldste opptrådte stolt, modig og myndig – akkurat som den broderte hunden på sofaputen. Den yngste kom fra en kennel hvor unghundene hadde som oppgave å varsle flokken mot inntrengere. Den rollen tok han med seg til oss. Det var han som ble vakthund. Men når en reell fare dukket opp, stilte han seg alltid bak den eldste. Da vi streifet langs stier og veier alle tre, opptrådte vi alltid som én flokk. Kommandolinjen gikk fra meg ned til eldste hund – og derfra videre til den unge hunden – og vice versa. Hvis den unge hunden ble heftet av borrer, torner og isklumper, ga han beskjed til den eldste hunden, som gjorde alt for å fange min oppmerksomhet og stanse meg, slik at jeg fikk hjulpet til. Man kan si vi var et godt og velfungerende team!
Den største fordelen med å ha to hunder er alle timene menneskene i familien er på jobb og skole. To hunder har selskap i hverandre. Da kan de sove i samme sofa. En hundeeier vi kjenner fra sene kveldsturer, har alltid hatt flere hunder i huset. Han erfarte at eldre hunder oppdro de yngre hundene slik de selv en gang hadde blitt oppdratt. Vi har gjort likedanne observasjoner. Man skal ikke undervurdere hundespråket.
Jeg har lyst på en hund til. Det må selvfølgelig vedtas i Familieråd. I dag har far og ikke-hjemmeboende datter rottet seg sammen om å skaffe en hund til. De andre to familiemedlemmene kommer kanskje til å stemme i mot. Det femte medlemmet på fire ben har dessverre ikke stemmerett i Familieråd!
Det er selvfølgelig også ulemper forbundet med å ha flere hunder. Det blir mer bøss inne i huset. Det blir dyrere å leie kennelplass når menneskefamilien drar på ferie i utlandet, eller ta de med på fly til for eksempel Frankrike. Men så har de det til gjengjeld så mye bedre når de får bo på samme rom. Det kan selvfølgelig oppstå sjalusi og lederstrid mellom de to hundene. Det er viktig at flokkens øverste leder opptrer som hunde-psykolog og passer på å hjelpe naturen. Hunden med høyest rang må alltid komme i første rekke – få servert sin matskål og belønning først.
Det skal bli spennende å se hva Familierådet kommer frem til 🙂
To god venner. (De var litt langhårete på dette bildet).
La det være sagt! 