redningsselskapet

Går årets båtsesong i glemmeboken?

Det som er litt merkelig med båtfolk er at de kan ha hatt en katastrofal sommer – full av vind og regn der alt har gått på tverke! Men har de bare hatt én fin tur der alt klaffer, så er det den de husker når vinteren kommer. Alt annet går i glemmeboken …

I dag ble båten tatt opp på fra sjøen. Med rent og pent skrog etter proff spyling, står den nå kjekk og stolt på opplagsplassen i selskap med en tøff skjærgårdsjeep på den ene siden og ei trivelig plastsnekke på den andre siden. Det er fem dager siden jeg hadde årets siste tur på høstblank fjord sammen med en håndfull andre fiskebåter. Selv om det ikke blåste, var det godt å ha et styrhus å sitte i og varme hendene etter å ha lirket kalde, sleipe og sprelske småmakreller av krokene. Det er veldig stemningsfullt på fjorden om høsten. Det er noe med lyset der ute – greier ikke å beskrive det!

Man kan vel trygt si at båtsesongen i år var heller begredelig – i hvert fall her i Oslofjorden. Før ferien var det mye vind, alt for mye vind! Med drivanker går det an å holde båten rett mot vinden når vi fisker, slik at båten ikke blir liggende å rulle. Når kaffen likevel skvalper ut av termos-koppen hele tiden, forsvinner mye av hyggen. I sommerferien var det kun en håndfull gode sommerdager. Siste del av sommeren var rett og slett grå og regnfull. Båtfolket holdt seg da under overbygg, dekk og kalesjer. De rene godværsbåtene ble liggende i havna.

Jeg hørte akkurat om en kar som hadde hatt to turer med den fine godværsbåten sin i år. Første tur gikk fra opplagsplassen  bort til båsen i havna. Tur nummer to ble tatt for noen dager siden – tilbake til opplagsplassen. Ja da – flott sommer, gitt!

Jeg frykter at båtsesongen 2012 nok er i ferd med å gå i glemmeboken for de fleste, også for meg. Og fint er det! Uten evne til å fortrenge grå og triste minner, ville antakelig alle fritidsbåtene til neste år ligge på «Finn.no» i stedet for på sjøen. Med årets sesong tett bak meg – men ennå ikke for langt unna – har jeg notert meg årets fineste og kjipeste hendelser, slik at de ikke havner i glemmeboken.

Fineste tur

På en av de fine dagene i fellesferien fikk jeg med min kone på tur til Sandspollen. Vi koste oss på et lite svaberg med grillspyd og potetgull, bading og lesestoff. Turen gikk i snekkefart nedover på vestsiden av Oslofjorden. Hjemover på kvelden gikk vi rundt Oscarsborg og østsiden oppover. Det som gjorde denne turen så fin var at det var en av de gode sommerdagene, med vind på ca. 3-4 m/s og sol. Det var også hyggelig at min kone ville være med. Hun er vanligvis ikke med på særlig mange turer.

I vår familie er det for det meste gutta som dyrker båtlivets gleder. Det kan selvfølgelig skyldes mangel på damete innredning som solsenger og sofaer om bord. Men når damene først er med, har vi det veldig hyggelig!

Beste fisketur

10. august var jeg ute på sjøen alene fra tidlig ettermiddag til midnatt. Fisken bet godt og det var deilig og varmt på sjøen – og nesten havblikk. Tidlig på høsten, når det begynner å bli mørkt og kaldt i luften, er det ennå varme i sjøen. Sjøen varmer og man kan gå tynnkledd hele tiden. Fisken bet godt også etter mørkets frembrudd. Fikk flere store makreller, den største på 952 gram! Den tok den 250 grams store svenskepilken på vei ned i det nattemørket vannet – og svømte av gårde med pilken i kjeften. Turen hjem skjedde i flombelysning fra fullmånen.

Årets napp

Jeg er ofte ute og fisker på søndag ettermiddag – ofte på sørsiden av Gåsungene der danskebåtene glir tett forbi på begge sider. Jeg hadde på storfisk, virkelig storfisk! Alle bevegelser stemte på bunnfisk, torsk, lyr eller sei! Fisken dro snøret ned, og jeg lot den holde seg dypt nede, i stedet for å prøve å få den høyere opp i vannet – som jeg nok skulle ha gjort. I det fisken var rett under båten, snudde «Paravanen» uventet retning i vannet slik at snøret ble løst og fisken kunne smette unna!

«Paravan» er en strømlinjeformet liten «ubåt» som sitter på opphenget og fører snøret gjennom vannet i et bestemt dybdeområde, f.eks. 5-7 meter.

Kjipeste hendelse

En uoppmerksom kar i eldre, gul båt greide å snitte over to snører mens min sønn og jeg dorget forbi Veritas mot Saraholmen på nordsiden av Borøya. Det ble plutselig veldig mye bevegelser der ute! «Hvordan er det mulig!» sa vi til hverandre og rystet på hodene. Her går vi i 3 knops fart med en fiskebåt med 2 godt synlige riggede stenger i stangholderne. Til den uoppmerksomme karens forsvar kan man jo si at vi krysset leden inn og ut til Solvik, som kan være ganske trafikkert. I tillegg befant både jeg og min sønn oss inne i styrhuset. Jeg bruker som regel å stå ute med fiskestengene når vi dorger i trafikkert område. Hendelsen kostet like oppunder 1000 kroner, som jo ikke er så mye penger i båtlivets verden, men veldig irriterende!

I sommerferien var min sønn på tokt med galeasen «Svanhild» tur-retur Florø Bergen sammen med andre ungdommer i regi av Redningsselskapet. I den forbindelse var det anledning til å ta båtførerprøven. Han gjorde det og bestod! Godt det er noen i familien som har båtførerprøven.

Nest kjipeste hendelse

I år fikk jeg det jeg aller minst ønsker på kroken, nemlig sjøfugl! Det skjedde langt inne i Lysakerfjorden. Det var ingen sjøfugler i området når jeg slapp ut snøret. Fuglen greidde å sette seg fast i en av krokene på fortommen der vi gikk med krokene hengende 40-50 meter bak båten og 5-7 meter dypt. Det viser hvilket område sjøfuglene beveger seg i. Mens jeg med hjertet i halsen sveivet den uheldige fuglen forsiktig inn, stod min sønn klar med håven. Vi fryktet først at fuglen hadde slukt en krok, men så at den hang fast i vingen. Den greidde å komme seg løs selv. Deretter flakset den bortover og la på rolig svøm. Den så ikke heldigvis ikke skadet ut.

Årets investering

«I år vi kjøpe kjøleskap» sa junior. Min kone – som også er familiens økonomisjef – sa at «Båten er jo den eneste hobbyen som pappa har, så jeg synes han kan få bruke litt penger på hobbyen sin». Et 49 liters kjøleskap ble kjøpt inn og installert under førerstolen, og har fungert helt utmerket. Det bruker uhyre lite strøm, og leverer kulde med en gang. Hensikten med anskaffelsen var at vi kunne være ute en hel dag i solsteken uten at medbrakt mat og drikke tok skade. Det var bare det, at i sommer har det egentlig aldri vært slike varme dager…

Du har sikkert hørt følgende: «Tar du med deg paraply, blir det ikke regn». Jeg lurer på om man følgelig kan si: «Tar du med deg kjøleskap, blir det ikke varmt»?

Mest storslagent

Tidlig i sommer hadde vi to attenårige gutter på besøk fra USA i forbindelse med en privat innkvartering i regi av et guttekor. På søndagen foreslo jeg at vi skulle ta en båttur, så jeg spurte om de ville være med i vår lille fiskebåt på en liten sightseeing på Oslofjorden – bare oss gutta. Ingen av dem hadde spesielt lyst til det men de sa høflig «ja», – mest sannsynlig fordi de så det ville glede oss. Straks vi var på havna tok de mange bilder. «Utrolig vakkert!», utbrøt de. Mindre begeistret ble de ikke da vi tok de med ut blant øyene våre og innover mot Oslos havnebasseng og ved operaen ble det tatt mye film og bilder. Rundt hovedøya stekte vi pølser og spiste lunsj. Guttene syntes dette var en kjempetur! Jeg er overbevist om at indre Oslofjord er noe av det fineste vi kan vise utenbys besøkende, og det er hyggelig å få dette bekreftet!

Medbrakt mat til sjøs hos oss består alltid av pølser og lompe. Det er ingen steder i verden stekte pølser smaker så fantastisk godt som på sjøen! For øvrig selger de gode pølser på Solvik marina… (dagens reklame)

OK, det var alt fra båtsesongen 2012…

Hm? Hvilken båtsesong? 2012? – HUSKER INGEN TING AV DEN LENGER, JEG!

Damen fra Redningsselskapet

Hvis du tror du kan støtte en god sak ved hjelp av telefonsalg, kan du risikere å gå på et skjær!

Mobiltelefonen ringer. Jeg er på jobb og hører med en gang at det er en telefonselger i andre enden. Det er nemlig slik at telefonselgernes datamaskiner ringer nestemann på listen før selgeren selv er klar, slik at offeret må vente noen irriterende sekunder på å bli betjent. Å legge på umiddelbart medfører bare at man blir ringt opp dagen etter.

«Det er N.N. fra Det norske Redningsselskap» sier en myndig kvinnestemme i andre enden. «Snakker jeg med Terje Bjørnstad?» fortsetter hun. Det er i denne fasen man har muligheten til å avbryte samtalen med telefonselgeren. På dette tidspunktet bruker jeg å svare «Ja» på en brysk måte og raskt tilføye:

– «Men jeg er ikke interessert!»

I dag tok jeg et øyeblikks betenkningstid fordi jeg stusset over hvem telefonselgeren hevdet at hun representerte. Hadde ikke jeg akkurat betalt årets regninger til Redningsselskapet, da? Totalmedlemskap, avgift for oppføring i Småbåtregisteret, og jammen tror jeg at jeg hadde sendt med en ekstra støttegiro på 210 kroner også!

Jeg fikk derfor bare frem «Ja» i et tonefall som ikke akkurat innbød til videre handel. Dette gav den myndige damen i den andre enden anledning til å fortsette.

– «Jeg tilbyr deg å være med å støtte Redningsselskapet med 180 kroner i måneden, så skal jeg ikke plage deg mer»

Det var faktisk det hun sa! – Ikke plage meg mer! Ordlyd og tonefall lød mer som en trussel enn et tilbud. Jeg måtte derfor spørre damen om dette hadde noe å gjøre med de regningene jeg akkurat hadde betalt til Redningsselskapet? Totalmedlemskapet? Avgift til Småbåtregisteret? I andre enden var det taust. Damen forsto ingen ting av hva dette var, og tanken streifet meg at hun selvfølgelig ringte fra et call-senter der overskuddet gikk til Redningsselskapet. Der hersker det vel for tiden en fordeling på ca. 90-10 i call-senterets favør.

«Jeg er IKKE interessert», svarte jeg høyt og tydelig. Det kom et «Eh…» fra andre siden så la jeg på. Jeg ble likevel sittende å fundere en stund. Først tenkte jeg at damen i telefonen faktisk jobbet for Redningsselskapet og hadde notert at Herr Bjørnstad hadde betalt lusne 210 kroner i støtte og dermed var kvalifisert til å bli plaget. Akkurat som hjemløse tiggere i New York: Hvis du gir de noen småmynter i forbifarten kommer de etter deg, legger armen kameratslig rundt deg og takker for sympatien. Deres egentlige formål er å plage deg litt så du fisker frem en 5-dollarseddel for å komme deg i sikkerhet!

Samme kveld er jeg på vei hjem fra en liten dorgetur. Etter å ha passert sundet mellom Ostøya og Borøya og satt kurs mot Sarbuvollen skotter jeg bort på Redningsselskapet hovedkontor ved siden av Veritas. Er det lys i kontorene, tro? Kanskje damen fra Redningsselskapet jobber overtid i kveld? Kanskje pønsker hun ut morgendagens utspekulerte salgstaktikk?

Fordi jeg liker å fiske, er jeg oftere på sjøen enn de fleste båteiere. Her i Indre Oslofjord skjer det flere uhell på sjøen hver sesong. Jeg har ved enkelte anledninger opplevd å være på fjorden når det har skjedd en ulykke og følt stor lettelse når jeg kan se at redningsapparatet, herunder Redningskøyta allerede er på plass. Jeg vet at en dag kan jeg selv havne i en nødsituasjon der mennesker havner i sjøen. Jeg vet at Redningsselskapet baserer stor del av sin virksomhet på frivillig mannskap og frivillige givere – vanlige mennesker som deg og meg. Det er også vanlige mennesker som deg og meg – våre pårørende eller noen vi kjenner, som faktisk blir reddet av Redningsselskapet. Om du er kritisk til hvilke formål du skal støtte, eller kritisk til hva pengene blir brukt til, da skal du gi din støtte til Redningsselskapet!

Det er i dette lyset jeg spør meg: Er Redningsselskapet kjent med hvilken skade useriøse telefonselgerne kan påføre dem?