Der vi tidligere hentet post og pakker er det nå kommet et pizzabakeri. Pakker henter vi nå på super’n, og postkassen vår fylles daglig med søppel. Trenger vi Posten?
Ferieslutt og skolestart. Tiden hvor alle gode tilbud skal ut til de tusen hjem. Hver dag ligger det en bunke såkalte «kundeaviser» i vår lille postkasse. Når jeg åpner luken, tenker jeg på postbudet, – tidligere en av samfunnets støtter, nå en luring som stapper søppel ned i postkassen din. Det hjelper ikke at den er full fra dagen før. Stapp-stapp, – inn skal det, om så med makt!
Jeg vet at hvis ikke postbudet stapper postkassene våre fulle, vil noen andre gjøre det. Miljøbandittene som står bak kundeavisene, betaler sikkert godt. Egentlig er det en fordel at de har satt jobben ut til postbudene. De er tross alt rene, pene, hardtarbeidende og hyggelige. En av konkurrentene, Norpost, kjører rundt med suspekte personer i hvite varebiler og presser møkka si inn i en hver brevsprekk, hvis de ikke bare dumper det rett ut i naturen.
Hemmeligheten er selvfølgelig å sette opp en «Nei takk, til uadressert reklame»-lapp på postkassen din. Posten respekterer det. Konkurrentene føler seg ikke like bundet.
Jeg lurer på hva Posten egentlig driver med om dagen?
Bortsett fra å stappe søppel inn i postkasser, samt ett og annet brev. Brev fra Kemneren fordi jeg er selvstendig næringsdrivende, noen regninger, og ett og annet brev fra en advokatspire? Jeg tror ingen av naboene mine får særlig mange brev heller. Hvis alle hadde satt opp «Nei takk, til uadressert reklame»-lapper på postkassene sine, ville postbudene fått svært lite å gjøre på sine daglige runder. Innerst inne vet vi jo at Postens dager er talte. Papirmail er snart en saga blott.
Postens siste halmstrå – eller sugerør – har vært satsningen på DigiPost, en løsning der vi skal få elektroniske brev fra Kemneren. Jeg kjenner mange mennesker som er hva man kaller «tidlig ute» med å ta i bruk nye løsninger. Ingen jeg kjenner, verken bruker, eller har planer om å bruke DigiPost. Sorry, Posten. Digital post er allerede oppfunnet. Toget har forlatt perrongen. Det er ikke plass til nye mellommenn her.
Hva med pakker?
Sist gang vi fikk pakker fra Komplett og Zalando, måtte vi hente dem på nærmeste kjøpesenter. På samme sted kunne vi også hentet pakker sendt via Posten. Men det skjer jo stadig sjeldnere. For noen måneder siden hentet jeg pakker på et Postkontor. De som jobbet der, kjente meg igjen, og jeg kjente dem. Det var et hyggelig sted å komme på besøk. Jeg følte at jeg besøkte kolleger.
I dag huser lokalene et pizzabakeri.
Jeg bor i by. Jeg vet ikke lenger hvordan posttjenestene fungerer på bygdene. Kanskje det fremdeles er mulighet for eldre til å få personlig besøk av postbudet på døren? Kanskje postbudet er limet som holder bygdesamfunnet levende? Kanskje ensomme sjeler i grisgrendte strøk er takknemlige for å få vite at Rimi har tilbud på Makrell-i-tomat og Staples kjører skolestartkampanje på bokbind over en helside?
Neste gang jeg skal til post-i-butikk, eller hva det nå heter, skal jeg be om få en slik «Nei takk, til uadressert reklame»-lapp, vel vitende om at det blir en ny spiker i Postens kiste.
Sorry Posten. Håper dere ser hvor det bærer hen. Pizzaene i det nedlagte postkontoret går i hvert fall unna som «hakka møkk». Kanskje de trenger hjelp til distribusjonen?
🙂 De kjører nemlig også rundt i små, røde biler.
Søpleposten går rett inn i papirsøpla!
La det være sagt! 