Kjapt å bestille, kjapt å tilberede og kjapt å spise. Det er hurtigmat i et nøtteskall. Går det an å servere noe annet enn baconpølser innenfor dette utmerkede hurtigmatkonseptet?
Jeg leste i Hegnar.no at hurtigmatkjeden Deli de Luca går med store underskudd. Det har de gjort siden de startet opp i 2007. Norgesgruppen, som eier butikkene, forklarer underskuddet med endringer i Nordmenns kjøpevaner. Min teori er at deli-butikkene faller mellom to stoler.
Jeg liker at noen prøver å dreie hurtigmat mot noe annet enn frityr og pølser. Men hver uke, nedover en av Oslos beste handlegater på vei til franskundervisning, går jeg rett forbi Deli de Luca, selv om magen knurrer av sult. Det vil si, jeg går ikke rett forbi. Jeg skotter alltid inn gjennom døren. Stort, rommelig lokale. Mye å velge blant. Trendy og hyggelig. Men, jeg vandrer videre. For lenger ned i samme gate ligger nemlig Narvesen, eid av Reitangruppen.
«Du er jammen glad i baconpølser!»
Den høylytte kommentaren fra ekspeditøren er en vennlig anerkjennelse til en av stamkundene. Takk! Jeg synes det er hyggelig å bli gjenkjent, men akkurat nå følte jeg at kommentaren var litt pinlig. Samtidig som en av mine kursvenninner stiger inn av døren. Det er ingen klasse over menn som gomler baconpølser – attpåtil regelmessig!
Gi meg oversikt over utvalget – kjapt!
Deli de Luca er OK. Jeg har vært der noen ganger. De første gangene sammen med min voksne datter. Hun vet hva hun skal ha, – og finner noe til den gamle faren sin også. Det er et vell av valgmuligheter, og alt ser bedre ut enn pølser og hamburgere. Men jeg synes det blir for mye å velge mellom. Jeg greier ikke å kartlegge hva de har innenfor den tiden jeg har tilgjengelig. En dag skal jeg ta meg ordentlig tid, slik et jeg kan skaffe meg oversikt, – men det har aldri blitt noe av.
Hvis noen spør om jeg behøver hjelp, vet jeg ikke hva jeg skal svare. Jeg vil ha noe mer avansert enn pølse som ikke er «junk food». Det blir umulig å forklare, så jeg peker mot noe som ligner rundstykke med ost og kjøtt. I det jeg med en rutinert mine gjør meg klar til å betale, setter ekspeditøren maten inn i en ovn. Jeg hadde selvfølgelig ingen anelse om at retten skulle varmes opp først. Der står jeg, som en dinosaurus i en deli-butikk, og mumler innsiktsfullt:
«Hm, … Åh, ja! den skal varmes opp, – ja!»
Hos Narvesen, derimot, ligger baconpølsene ferdig «lined» opp på grillen sammen med burgerrollere. Jeg kan derfor med egne øyne verifisere at pølsene er klare til servering før jeg bestiller. Genialt! Og best er den pølsa som har ligget lengst på grillen. Det er den jeg får. Her er det WYSIWYG som gjelder! – What You See Is What You Get.
Kanskje Deli de Luca er for komplisert og sofistikert for sånne som meg, som har kommet litte grann opp i årene? Paradoksalt nok ønsker jeg hurtigmatkjeder som Deli de Luca velkomne, men hvis det tar for lang tid å gjøre seg kjent med vareutvalget, fungerer det ikke som hurtigmat. Ikke for meg. Sånn mat kjøper jeg heller på kaféen der jeg kan bestille av en vennlig servitør. Jeg vet om gode kafeer i Oslo der du får maten ganske raskt og kan betale fort hvis du har det travelt.
Hurtigmatkjeden Subway ligger på andre siden av gaten. Jeg har i mange år anbefalt dem som et sunt alternativ innen hurtigmatkjeder i hurtigmatkjedenes Mekka – USA. Konseptet er ikke ulikt Deli de Luca. Du går langs disken og spesifiserer hvordan du vil ha laget baguetten din. Jeg brukte litt tid den første gangen, fordi hver eneste lille detalj må spesifiseres. Det finnes nemlig ingen default-verdier for uvitende kunder, – og «whatever» regnes ikke som gyldig svar. Men har du først har tatt bryderiet med å lære deg hvordan du bestiller din egen Turkey Club Sandwich, fungerte alt som smurt.
I dag er det flere år siden sist jeg besøkte en Subway. Jeg skal innrømme at jeg aldri har tatt meg tid til å gå inn i Subway’en jeg passerer ukentlig. Jeg orker ikke lære meg å gå gjennom bestillingsrutinene en gang til.
Alle vet at baconpølse er fy-mat
Baconpølser tetter igjen pulsårene dine og gir deg badering rundt magen. Men ingen hurtigmatretter greier å oppfylle hurtigmatkonseptet bedre – du bestiller kjapt, du får pølsa i hånda kjapt og du spiser den kjapt. Den smaker OK og stiller sulten i tre hele timer.
Hvis noen ønsker å lage et nytt hurtigmatkonsept i Norge, er det baconpølsa de skal danke ut, – ikke kafeene. Deli-butikkene havner midt i mellom. Når det etableres deli-butikker i urbane strøk, henvender de seg til folk som er vant til å gå på kafé, eller som meg, spiser baconpølser. Jeg tror deli-butikkene ville hatt bedre muligheter på steder uten gode kafeer – og kafékultur.
Den største oppgaven blir å finne en rett som ikke er «junk food» men som likevel oppfyller kravene til hurtighet.
🙂 … og som kan gi den gamle baconpølsa real konkurranse!
Jeg bestreber meg på kun å vise egne bilder i bloggen. Det ga meg en unnskyldning til å kjøpe en baconpølse – som dokumentasjon 🙂 Baconpølse fungerer godt til sjøs også, selv om slik mat burde vært kastet ut til måkene!
Hegnar.no (18.07.2014): Krisetall for Deli De Luca – blodrødt i syv strake år
La det være sagt! 