ny e18

Det blir ingen ny E18 hvis Miljøpartiet De Grønne får det som de vil i Oslo og Akershus. Pengene skal heller brukes til å stimulere kollektivtrafikk, sykling og gange.

Jeg nevner denne ene miljøsaken fordi den er så konkret. Alle er jo enige om at vi må gjøre noe for miljøet, kanskje kildesortering og en liten kompostbinge i hagen. Men, hallo? Skal vi liksom sykle ned til stasjonen for å ta toget? Vi skal jo levere barn i barnehagen. Dessuten må vi innom kjøpesenteret på vei hjem for å handle. Og hva om det regner?

Miljøvern handler om mye mer enn bilkjøring. Det handler om å stanse næringsliv som profiterer på å forsøple naturen, om å sikre fornybar energiforsyning, om å beholde grønne naturområder der vi bor, for å nevne noe.

Saker som alle støtter, men som ikke griper direkte inn i våre daglige liv.

Men bilkjøring er utvilsomt også et miljøtema. Likeså også hvordan du bor og lever og hva du spiser. I ytterste konsekvens – og med ond vilje – kan miljøvern, som politisk kampsak, medføre en betydelig innskrenkning av vår personlige frihet. Et regime som ligner på ekstreme religioner – og gammel sosialisme.

Et parti med miljøvern som fanesak, kan nemlig aldri stemme for tiltak som stimulerer til økt biltrafikk, like lite som Kristelig Folkeparti kan stemme for tiltak som reduserer Kirkens innflytelse i samfunnet, eller Senterpartiet når det gjelder fraflytting av bondegårder. På sine respektive fanesaker er de kompromissløse.

De er partier med særinteresser. Spørsmålet mange stiller seg, er om slike særinteresser er vesentlige nok til å skape egne politiske partier. For det finnes jo miljøvenner i andre partier også, like mye som det finnes troende kristne og aktive gårdbrukere i andre partier enn KrF og Sp. Det ville være galt å hevde at en troende kristen er mindre verdt som kristen fordi han stemmer Høyre, – eller at en småbruker ikke er ekte bonde fordi han er aktiv i SV.

I følge MDGs eneste stortingsrepresentant, Rasmus Hansson, er Ap både for og imot utbygging av ny E18, avhengig av hvordan mediebildet endrer seg og hvem som spør. Stadig flere folkevalgte i Ap utrykker skepsis til utbygging av ny E18. Trolig finnes det flere i Høyre også. Men majoriteten av deres velgere har enorme forventninger til ny E18 inn til Oslo. De forventer å kunne sitte i hver sin familie-SUV på vei inn til Oslo i rushtiden. Forventninger som neppe noen sinne blir innfridd.

Hvis første spadetak tas i løpet av de neste 2 år, vil den nye veien tidligst kunne stå ferdig i 2030. I mellomtiden vil det oppstå køer landet aldri har sett maken til. Vi husker vel de timelange køene sydover og nordover da nye motorvei-traseer for E6 ble anlagt. Jeg husker spesielt ett sted hvor helgetrafikken nordover fra Oslo ble stående på tomgang i en og en halv time fordi en midlertidig veiløsning sendte hele E6 innom rundkjøringen ved et lokalt Samvirkelag hver bidige uke. Rene kassakøen.

I de anslagsvis 12 årene det vil ta å bygge ny E18, vil transportsystemene slik vi kjenner det i dag, bryte fullstendig sammen. Når ny vei står ferdig, og siste snor er klippet, befinner vi oss så mange år frem i tid at den økte veikapasiteten etter all sannsynlighet vil være spist opp av trafikkøkningen. Man behøver ikke være grønn for å se at slaget er tapt. Uansett hva vi gjør, er vestkorridoren en katastrofe som bilvei. Arbeidet med ny E18 skulle ha vært begynt for 30 år siden. I dag er det for sent å anlegge et helt nytt veisystem basert på biler gjennom et så tett befolket område, rett inn i en by som aldri har vært utformet for biler.

Det må tenkes alternativt. Mens de blå og røde diskuterer antall felter, skulle jeg ønske noen kunne utarbeide nye kommunikasjonsalternativer hvor bilene ble hensatt på sidelinjen.

Gid De grønne var i maktposisjon…

Kanskje jeg da også kunne vennet meg til et avgiftssystem som tvinger oss til å redusere inntaket av miljøskadelig storfekjøtt, skrudd ned innetemperaturen med 3 grader, skrudd av alt unødvendig lys, trappet ned bilbruken og lagt ferier til steder man ikke behøver å fly.

For det er mye ved De grønne i hvert fall jeg ennå ikke vet noe om. I avisenes kommentarspalter har mange svært bastante meninger om hvordan samfunnet vil bli hvis De grønne kommer til makten. Kanskje iblandet en tanke skepsis og litt frykt. Hvem er de? Hva vil de?

🙂 Kanskje det er de som klipper over snoren når ny 6-felts motorvei står klar?

Aftenposten.no (13.08.2015): Ett bilfelt på E18 er nok – mener Miljøpartiet De Grønne

Budstikka.no (23.09.2015): Tror Oslopakke 3 vil bestå til tross for bråk om ny E18

Det er ille at de timelange køene på E18 vest for Oslo strekker seg til langt ut på formiddagen. Verre er det at mange i fullt alvor tror at ny E18 vil løse alle trafikkproblemer i regionen.

Alle ønsker seg ny E18

Budstikka.no publiserer daglig kjøretiden mellom Asker og Lysaker. Det er helt normalt å bruke over en time hver vei på grunn av kø. Hvis en av bilene får motorstopp, eller to morgentrette bilister dulter borti hverandre, kan man trygt legge til nok en halvtime.

Det er teoretisk mulig å beregne hva næringslivet taper på grunn av underdimensjonerte innfartsveier. Men hva taper private bilister? Jeg har selv vært der. Når jeg oppdaget at fem minutter ekstra morgentoalett medførte tjue minutter ekstra i bilkø, innså jeg det absurde i situasjonen. Vår løsning ble å flytte nærmere Oslo sentrum – en løsning jeg kan anbefale til alle, – men innser selvfølgelig at ikke alle kan bo i Oslo.

For dagens E18-bilister finnes det ingen gode alternativer. Bussene er overfylte og står delvis i kø de også. Lokaltogene er overfylte og upålitelige – særlig om vinteren. Sykling er vel kun for fryktløse galninger?

La oss tenke oss Espen fra Sætre, – samboer, to barn på 7 og 10. Han forlot sin idylliske bolig for en time siden, og nærmer seg nå Sandvika i familiens stasjonsvogn på vei til arbeidsplassen sin på Økern i Oslo. Han drømmer om ny E18 og håper politikerne får ut fingeren!

– Hvis dere tror at alle kan være på E18 i egen bil: Glem det. Vi må også gjøre noe med kollektivløsningene!

Ordene kommer fra Erna Solberg i forbindelse med et åpent møte i Asker i fjor vår. Selv om utsagnet ble nyansert noe, er påstanden korrekt – like mye i dag som når ny E18 står ferdig.

Hva kan Espen vente seg?

Frem til 2017-2018 kommer diskusjonen til å gå høyt. Alle berørte parter ønsker den nye veien i tunnel der de selv bor. I mellomtiden øker trafikken gradvis.

Under anleggsperioden, – si 2018 til 2030 (mine anslag) – vil stengninger, anleggstrafikk og omkjøringer medføre formidable køsituasjoner. Dette har vi sett ved lignende veiutbygninger på Østlandet. Espen kommer aldri til å kunne beregne hvor lang tid reiseveien vil ta.

Tidligst åtte år fra i dag kan samferdselsministeren klippe over snoren til første del av ny E18. Da vil barna til Espen være selvstendige. Espen behøver ikke lenger bekymre seg for foreldremøter på skolen, barnas fotballkamper og andre aktiviteter som han sjelden rakk å delta på. Nå har Espen fått en ny strekning på E18, men oppdager at effekten av bredere vei er spist opp av økt biltetthet, – dels som følge av befolkningsvekst, og dels som følge av at flere har valgt bil i stedet for kollektivtrafikk.

E18 vil være en unntakssituasjon i mange år!

I følge en undersøkelse nylig utført av Transportøkonomisk institutt (TØI) må hver sjette bil bort fra E18 for at den skal fungere bedre i dagens rushtid. I følge forsker Nils Fearnley ved TØI har man tidligere sett at forbedringer i kollektivtilbudet først og fremst fanger opp gående, syklende og de som tidligere brukte mer kronglete kollektivtilbud – og således ikke gi noen effekt på biltrafikken.

Jeg tenker: Det må da være mulig å få hver sjette bil bort fra E18! Hvem skal bort?

E18 befinner seg i en unntakssituasjon som krever ekstraordinære og upopulære tiltak. Dette er tiltak som må betraktes som en del av den totale veiutbyggingen – og finansieres gjennom det store utbyggingsprosjektet. For halvannet år siden uttalte Erna Solberg følgende:

– Vi trenger en felles utviklingsstrategi, også fra Oslo til Drammen. Når en slik strategi er på plass, må også staten være en medspiller og være med på forpliktende løsninger. Da må staten ikke lage detaljproblemer, men skjære igjennom i tråd med utviklingsplanene.

En strategi for å utvikle ny vei fra Oslo til Drammen må ikke bare handle om å bygge veier og tunneler, men også omfatte tiltak for å få hver sjette bil bort fra E18 for å redusere ulempene for de som er avhengige av å bruke E18 i utbyggingsperioden. Jeg tror en kombinasjon av buss og sykkel vil være mest realistisk.

Buss for bil

Jeg er fascinert over hvordan Jernbaneverket organiserer alternativ busstransport når banen er stengt for utbedringer. Utenbys busselskaper rykker mannsterke inn med flere titalls busser. Bussene merkes med «Buss for tog» og settes umiddelbart i trafikk. Fra midlertidige holdeplasser står mannskap i gule vester for å veilede folk.

Hvorfor ikke tilby tilsvarende løsning som unntakssituasjon for rushtids-bilister på E18? Tenk deg følgende: Staten leier noen jorder på Lier, Holmen og Vøyenenga der folk kan sette fra seg bilene og gå rett over på busser som kjører i skytteltrafikk til Asker, Sandvika, Skøyen, Nasjonalteateret og Oslo S. Alle skal få sitte. Vakter i gule vester veileder folk. Bussene må om nødvendig benytte bomstengte sideveier så de ikke står fast i trafikk og anleggsområder. I følge dagens trafikkmengde behøver man 50 bussturer i rushtiden for å nå målet, forutsatt at det kun sitter en person i hver bil.

I motsetning til et vanlig «park-and-ride» konsept, fraktes bilistene i egne, dedikerte busser. Ingen påstigning skal være mulig langs ruten, for å hindre at buss-for-bil-bussene blir overfylte.

Det er rimelig at passasjerene løser billett, men det må ikke bli slik at bussbrukerne alene skal finansiere dette tiltaket.

Tilrettelegg for sykkel før ny E18 bygges

I forslag til ny E18 er det tatt høyde for utvidet gang/sykkelvei – kanskje til og med en sykkel-ekspressvei? Jeg mener det er viktig at det tilrettelegges for sykkel på strekningen Holmen – Aker brygge i god tid før arbeidet med ny E18 påbegynnes, ellers får det liten effekt på å nå målet om å få bort hver sjette bil fra E18.

Tilretteleggingen må sikre at syklister kan sykle trygt og effektivt, uten konflikt med biler og fotgjengere. Det er det som skal til for at alminnelige syklister skal våge å bruke sykkel til daglig. Her er de største utfordringene å sikre syklistene i overgangene mellom skjermet vei og veibane, ved kryssing av vei og ved bruk av flerfelts rundkjøringer.

Jeg er klar over at Espen fra Sætre ikke har mulighet til å sykle. Men dersom tilstrekkelig mange beboere fra steder som Landøya, Blommenholm og Høvik, velger å sykle, vil Espen komme raskere på jobb. Jeg er derfor sikker på at han ikke har noe imot at hans bompenger blir brukt til å sikre syklister!

Sykkelparkeringer langs E18

Modell for tiltaket er sykkelparkeringene slik det er bygget ved Drammen Stasjon og planlagt ved Gjønnes (bane). Det bør etableres sykkelparkeringer langs jernbanestasjonene og på Aker Brygge. Dette vil gjøre kombinasjonen sykling-kollektivt mer attraktivt, spesielt for syklister som ikke våger å sykle i Oslos bytrafikk.

Det er lov å håpe

Men jeg er dessverre redd for at de store utbyggingsstrategiene kun kommer til å omfatte glansfulle prospekter over veianlegg, tunneler, broer og planfrie kryss. Sikkert også stilig beplantning og utsmykking, – kanskje en og annen skulptur. Norge kan sannelig ta seg råd til det!

Det forundrer meg ikke om prisen for redusert fremkommelighet det neste tiåret blir veltet over på brukerne. Jeg er ikke bekymret for næringslivet. Det er Espen fra Sætre som får min sympati.

Har vi råd til dette?

Sjelden har uttrykket «ei pølse i slaktetiden» vært mer treffende 🙂