nostalgi

Leve nostalgien!

Jeg liker teakmøbler, Folkevogner og gamle snurrepiperier. I helgen besøkte jeg Folkemuseet for å se på gamle Folkevogner som VW-klubben hadde utstilt for dagen. Jeg tok også en tur innom OBOS-gården. OBOS-gården var egentlig Wesselsgate 15 i Oslo sentrum som ble revet i 1999 for å gi plass til Pilestredet Park. En av utbyggerne – OBOS – bekostet flyttingen av den 3 etasjers store bygården til Folkemuseet. Der kan man i dag se leiligheter fra ulike tidsepoker, – hvordan folk levde før de flyttet til moderne leiligheter.

Gården er opprinnelig fra 1865, og hadde utedoer før den etter hvert fikk fasilitetene flyttet opp i trappeoppgangene. Folkemuseet har innredet flere leiligheter i gården fra ulike tidsepoker. Jeg merker at jeg trekkes mot de tidsepokene jeg selv har opplevd. Selv om det er interessant å se hvordan folk levde på 1900-tallet, så føler jeg ingen spesiell tilknytning. Jeg levde ikke da.

Derimot er familieleiligheten fra 1965 og Bonytt-leiligheten fra 1979, spesielle. Disse leilighetene er typiske leiligheter fra epoker jeg selv har levd i. Hadde livssituasjonen min endret seg, og jeg hadde stått i oppgangen med koffertene mine, og en «landlady» med briller i snor rundt halsen hadde åpnet døren til en av disse leilighetene, ville jeg nikket anerkjennende. Her ville jeg kjent meg igjen. Her ville jeg funnet ro. Her ville jeg følt meg glad. Akkurat som når jeg ser på de gamle Folkevognene utenfor.

Etterpå ville jeg kanskje gått bort til pølsebua på hjørnet og bestilt to wienerpølser i brød med rå løk og en Solo.

Det er dette som er nostalgi. Lengselen etter en tid man tidligere har levd i. Siden tidsmaskinen ennå ikke er oppfunnet, må nostalgikere som meg, reise bakover i tiden ved hjelp av tidskoloritter. Jeg elsker tidskoloritter. Jeg tror underbevisstheten min konstant søker tidskoloritter og forteller bevisstheten med en gang de finner noe som matcher.

Jeg er ikke en som fyller garasje og leilighet med allskens greier fra 60- og 70-tallet, – ikke så mye som en liten Folkevogn har jeg. Men av og til nyter jeg å gå nedover «memory lane» med gammel musikk på øret og herlige tidskoloritter foran meg.

I eldre tider ble nostalgi betraktet som en smerte et sykt menneske føler ….

🙂 Galskapen lenge leve!

På vei til Obos-gården. Noen i Folkevogn-boble og noen til fots.

På vei til Obos-gården. Noen i Folkevogn-boble, – andre til fots.

Her ligger gården, Wesselsgate 15, gjenreist på Folkemuseet.

Her ligger gården, Wesselsgate 15, gjenreist på Folkemuseet.

Vi begynner i Bonytt-leiligheten. Trendy og avantgarde for å være 1979.

Vi begynner i Bonytt-leiligheten. Trendy og avantgarde for å være 1979.

- Men ikke mer avantgarde enn at jeg kjenner igjen noen av møblene.

– Men ikke mer avantgarde enn at jeg kjenner igjen noen av møblene.

Vi beveger oss til naboleilighetens kjøkken i 60-talls stil.

Vi beveger oss til naboleilighetens kjøkken i 60-talls stil.

Master bedroom med kostbare teak-innredning. Slike sminkebord selges for gode penger.

Master bedroom med kostbar teak-innredning. Slike sminkebord selges i dag for gode penger.

Detaljer fra det innebygde teak-nattbordet. Jeg kjenner igjen det reisevekkeruret.

Detaljer fra det innebygde teak-nattbordet. Jeg kjenner igjen det reisevekkeruret.

Ungdomsrommet. Her gjorde man lekser og hadde besøk av venner uten dataspill.

Her gjorde man lekser, hadde besøk av venner, – uten dataspill av noe slag.

Reisegrammofonen var ganske vanlig, men få ungdomsrom hadde egen lydbåndopptaker.

Gitar, Kurér-radio og globus. Globus er ettertraktet vare på loppemarkeder.

Reisegrammofonen var ganske vanlig, men få ungdomsrom hadde egen lydbåndopptaker.

Reisegrammofonen var ganske vanlig, men få ungdomsrom hadde egen lydbåndopptaker.

-Bjørnstad, værsågod ...?

-Bjørnstad, værsågod …?

Teakhyller, TV og reiseskrivemaskin i hjørnet i tilfelle man måtte skrive en lånesøknad til banken.

Teakhyller, TV og reiseskrivemaskin i hjørnet i tilfelle far måtte skrive en lånesøknad til banken.

Man er 18 år går over gulvet, stotrer frem "en vanlig rødvin" i stedet for å bli latterliggjort for å forsøke å uttale "Bordeaux Rouge", eller noe sånt. Innredningen er fra polet i Holmestrand.

I første etasje ligger vinmonopolet. Man er 18 år, går over gulvet, stotrer frem «en vanlig rødvin» i stedet for å bli latterliggjort for å forsøke å uttale «Bordeaux Rouge», eller noe sånt. Innredningen er fra polet i Holmestrand.

Og hvis man ikke var sikker på hva man ville ha, var det ikke alltid like lett å lese etikken når man sto foran disken.

Og hvis man ikke var sikker på hva man ville ha, var det ikke alltid like lett å lese etikken når man sto foran disken.

En herre skal tanke opp Folkevognen sin på bensinstasjonen over gaten.

En herre er innom for å tanke opp Folkevogna si på bensinstasjonen over gaten.

Jeg lurer på om det er tannlegens Folkevogn som står utenfor tannlegekontoret.

Jeg lurer på om det er tannlegens Folkevogn som står utenfor tannlegekontoret?

Hvor ble forresten Norske Sanitets Kvinners mai-blomstene av?

Hvor ble forresten Norske Sanitets Kvinners mai-blomster av?

Tidskoloritter

En tidskoloritt er et skapt stemningsbilde av en bestemt tidsperiode. I kveld, når jeg luftet hundene, passerte jeg to forskjellige boområder, – 5 minutter å gå – men over 50 år fra hverandre!

holtekilen-13

Alle filmskapere vet det. Skal filmen bli en kassasuksess, må tidskoloritten stemme ned til minste detalj. Det gjelder ikke bare fortid, men også nåtid. Flytter du inn i en nybygd bolig i 2014 og samtidig benytter anledningen til å kjøpe ny sofa og innredning, skaper du deg en tidskoloritt for 2014. Mange av de nyinnflyttede beboerne i Oslos nyeste drabantby, Fornebu, har sannsynligvis gjort akkurat det.

Jeg legger kveldsturen mot Holtekilen, i ytterkanten av Fornebu-området. Det første jeg legger merke til, er en garasjerekke av nostalgiske grønne blikkplater som åpenbart har sett bedre dager. Det formelig oser borettslag og 1960-tall, da drømmen var to-rom-og-kjøkken, egen bil og garasje.

Dette er Kilenstua Borettslag (USBL).

På vei inn mot husrekkene noterer jeg meg ukens tilbud i nærbutikken: Findus frityrtorsk. Forrige uke var det wienerpølser. I 1960 var dette luksusmat. I hvert fall sammenlignet med lungemos og tomatsuppe. Fra utsiden ser butikken ut slik kolonialbutikker så ut i min barndom, da hverken Kiwi, Rimi eller Rema var oppfunnet. Da var det bare «butikken» – eller «butta» på hjørnet.

Det er ikke bare husene som er holdt i sin opprinnelige stil. Det virker som om beboerne har vært tro mot stilen. Til og med verandamøblene ser ut til å passe inn i tidskoloritten. Nyslått gress og vimpel på tunet indikerer orden slik det skal være i et borettslag rundt 1960. Jeg antar at det lukter grønnsåpe og nystekt frityrtorsk i trappeoppgangene.

holtekilen-11

Alle borettslag hadde en «butta på hjørnet». Et lokalt møtested for utveksling av siste nytt. Her treffer man folk fra sitt eget nærmiljø, – som fru Fransen i tredje, fru Johnsen i første og direktør Berg fra B-oppgangen 🙂

holtekilen-9

Et reklameskilt for Findus Frityrtorsk danner en ypperlig tidskoloritt for 1960.

holtekilen-15

Rekkehusene er en del av borettslaget. Den opprinnelige gulfarget er frisket opp, ellers er den opprinnelige stilen beholdt til minste detalj. Meget bra!

Vi beveger oss videre.

holtekilen-1

Vi begir oss videre til neste tidskoloritt. Moderne tursti med idylliske Holtekilen i bakgrunnen.

Etter få minutters rask gange står vi ved en ny tidskoloritt, Fornebu Panorama. Her er det bygd 81 leiligheter i separate blokker på toppen av et kjøpesenter. For i 2014 er «kjøpmannen på hjørnet» en saga blott. Folk drar til kjøpesentrene. Ikke nødvendigvis det nærmeste, men det de liker best. Man stikker innom mens man sitter i bilen, så slipper man å bære handleposer, – selv om det bare er noen hundre meter fra huset.

Jeg er litt usikker på om tidskoloritten stemmer med 2014. Kanskje det skal forestille 2020 eller 2030? For det ligger en risiko ved å forsøke å skape noe veldig moderne for sin tid. Det som er hypermoderne i sin samtid kan lett oppleves som usmakelig i ettertid. Det finnes mange eksempler på det fra 1960-årene. Jeg vet om mange, men skal ikke nevne noen. At Kilenstua Borettslag fremdeles fremstår som en tidskoloritt fra 1960 er en honnør til arkitekten. «Det enkle er ofte det beste», for å sitere en kjent dagligvarekjede.

Når det gjelder Fornebu Panorama, kan man spørre seg om hva det skal forestille. Er det et boligmiljø med et kjøpesenter under, eller er det et kjøpesenter-miljø med noen boliger på toppen? Jeg holder en knapp på det det siste. Selv ville jeg velge å bo i et boligmiljø, ikke et kjøpesenter-miljø.

Jeg tok noen bilder fra turen. Bildene er behandlet med filtre for å se hhv. nostalgiske og moderne ut.

fornebu-1

Neste tidskoloritt er 2014. Også her har butikken en sentral beliggenhet, men langt i fra like intimt som hos kjøpmannen på hjørnet.

fornebu-3

Her skal kan man kunne gjøre storhandel. Du kan nok finne Findus’ Frityrtorsk her også, men det spørs om det kommer til å bli noen storselger?

fornebu-5

Samme arkitektoniske stil som man finner flere steder på Fornebu, blant annet Statoilbygget. Hypermoderne i 2014, men kan lett bli «harry» i fremtiden …

fornebu-7
Skumringsbildet er manipulert med fargefilter for å skape en riktig tidskoloritt. Siluett av Hagebyen.

🙂 Fra Findus til Sushi på 5 minutter

ableksikon.no: Oksenøya Dagligvare/Kilenstua

Fornebupanorama.no