nav

Null hull?

Hvorfor er ikke tannbehandling en del av egenandelsordningen? Er det fordi folk tror at dårlige tenner er selvforskyldt? Er ikke tennene en del av kroppen, kanskje?

null-hull-1

«Null hull». Reklamefilm for Colgate. Klikk på bildet for å snurre film på YouTube.

Jeg var hos tannlegen i dag. Hodet bakover, gap opp! Jeg er alltid spent under inspeksjonen. Tannlegen begynner kyndig på tann nummer én. Tann – tann – krone – tann – tann – bro – tann – krone, osv. Ja, for jeg har nemlig litt av hvert der inne. Kostelige installasjoner av gull og porselen som gjør at jeg kan spise et eple uten problemer.

-Terje, hva er det første norske damer ser etter hos menn?

Spørsmålet kom fra min tidligere engelske kollega, Bob. Jeg svarte som sant var, at jeg tror det er tennene.

-Tennene???
-Som en hesteutstilling? Huh? Sjekker de tennene for å se om hingsten er noe å satse på?

Jeg vet ikke hvilket svar Bob hadde tenkt seg, men vi lo i alle fall godt. Da la jeg merke til at han manglet jeksler – begge sider, oppe og nede. Pen i tøyet, fin klokke, firmabil og hus i Reading, – men altså, ingen jeksler. Det er ikke unormalt for en brite.

Jeg er norsk. Når jeg ser tannløse mennesker, tenker jeg fattigdom, latskap, søtsaker, fråtseri og slendrian. Det stiller i samme klasse som fedme, røyking, alkohol og narkotika. Enda verre, er at jeg forbinder det med å være dum og uskolert.

null-hull-5-Du må gjøre som mora di sier, Jens!

Hvis du vil bli noe i Norge, stiller du med handicap hvis du ikke har hele og pene tenner. For jeg vet nemlig litt om det å ikke ha pene tenner.

Hadde jeg skyld i det selv, kanskje?

I hine hårde dager fikk vi ikke fluortabletter. Tannregulering var kun for de som hadde så gale tenner at de ikke fikk lukket munnen. Vi andre fikk betale selv. Å fikse tennene mine ville kostet like mye som en folkevogn, og kom ikke på snakk hjemme hos oss.

Da min tannlege fra skoletiden la på amalganfylling etter amalganfylling, gikk det litt fort i svingene. Hun la like godt samme fylling over to og tre tenner i slengen. I følge god odontologi er visst ikke dette særlig smart, fordi da får nemlig tannråten herje fritt, uansett hvor mye du pusser tennene dine på utsiden.

Jeg slapp heldigvis å installere gebiss, fordi jeg som voksen hadde penger til å få bygget opp nye tenner, – og fordi jeg fant en dyktig tannlege. Hun er ikke fordømmende mot folk med dårlige tenner, slik jeg selv er. – Slik jeg tror mange av oss er.

Og hvorfor er vi fordømmende?

Er det etterkrigstidens holdningsskapende opplysningsarbeid på skolene? Er det Thorbjørn Egners Karius og Baktus? Er det derfor tannhelse ikke omfattes av vårt utmerkede helsesystem? Du får støtte til å trekke ut tennene dine, men ikke til å bygge nye tenner slik at du kan spise et eple.

I følge tannlegen min er det tre stadier i tannhelsen, – forebyggende, konserverende og oppbyggende. Hun sier at det er helt vanlig at folk i min alder – de som vel og merke vokste opp uten fluor, – har behov for oppbyggende tannbehandling. Det hjelper ikke at vi pusset tennene til vi fikk kramper i armen.

Enkelte på min alder hadde faktisk begynt med fluor på skolen. De slipper i dag å bygge nye seksårsjeksler.

Uflaks?

Norge har et av verdens beste helsesystemer. Et system hvor vi står skulder mot skulder for å gi alle et verdig liv. Hvorfor er ikke tannhelsen dekket? Er ikke tennene en del av kroppen? Hvor skadelig er ikke dårlige tenner for menneskers selvfølelse og livskvalitet? Hvor mange andre helseproblemer kunne vært unngått hvis tennene hadde blitt fikset?

Jeg mener samfunnet må dekke tannbehandlingen – i hvert fall for de hardest rammede. Mange har helt uforskyldt fått problemer med tennene, for eksempel ved bruk av astmamedisiner. Det blir dustete å betrakte (tann-)sykdommer som selvforskyldt.

🙂 Selv gleder jeg meg over å ha fått «nye» tenner til jul uten tannstein og kaffeflekker – og null hull!

Skal du lykkes i Norge, må du ha gode tenner. Er dette et bilde fra et jobbintervju? :-)

Skal du lykkes i Norge, må du ha gode tenner. Er dette et bilde fra et jobbintervju? 🙂

TV2.no (10.11.2014): Patrick (25) må bruke 200.000 hos tannlegen

 

Hvis judge Judy fikk bestemme

Av og til er det lett å glemme hvor godt vi har det i Norge. Jeg anbefaler å se noen episoder av TV-programmet «Judge Judy». Men husk at programmet er best når du ser det gjennom «norskebriller».

judgejudy1

 
-Du er lat! Skaff deg en jobb!

Judge Judy ser strengt på den tiltalte, en selvsikker, cool ung mann i midten av tyveårene. Den kvinnelige dommeren lener seg fremover, setter hendene opp foran ansiktet for å illustrere en ropert, og sier:

-Skaff … deg … en … jobb!

Hun gestikulerer med hånden mot rettsbetjenten og fortsetter:

-Byrd og jeg … vi har jobber. Vi tjener penger. Vi betaler skatt! Vi betaler for sånne som deg!

Så ser hun mot den fornærmede, en ung tekkelig dame, med noen kilo for mye rundt midjen.

Hold deg unna sånne fyrer som han! Han er ikke noe å satse på!

Dette er en typisk scene fra TV-programmet «Judge Judy» som for tiden går på damekanalen «Fem».  Den pensjonerte dommeren Judith Sheindlin dømmer saker på løpende bånd foran en fullsatt New York rettsal og 10 millioner TV-seere. La det være sagt: Judge Judy er dyktig. Hun samler bevis og løse tråder i sakene slik at de underbygger anerkjente juridiske prinsipper for domsavsigelsen. De juridiske prinsippene skiller seg ikke så veldig fra norske forhold. Mange saker handler om å bevise at partene hadde en avtale. Nekter for eksempel tiltalte for at pengene han fikk av fornærmede var et lån, sjekker Judge Judy utskrift av tekstmeldinger og forhører partene for å finne ut om tiltaltes handlingsmønster sannsynliggjør at han visste, – eller burde ha visst at pengene var et lån.

Jeg synes programmet blir ekstra interessant når jeg ser det med «norskebriller» på, – altså med norske øyne. Da kommer forskjellen mellom amerikansk og norsk samfunn tydeligere frem. Kort fortalt: I Norge kan folk som det ikke går så bra for, stole på samfunnsmessige systemer som sikrer vedkommende livsnødvendigheter. I USA er systemene mindre dominerende, så den enkelte må i større grad støtte seg på sitt eget kontaktapparat som er familie, venner, familiens venner, kolleger, naboer eller den lokale kirkemenigheten, for å nevne noe. Mange av sakene i rettssalen til Judge Judy handler om nettopp dette.

Her er tre eksempler fra dagens USA:

Kelly har ikke noe sted å bo for seg og sitt lille barn. Venninnens svigerinne tilbyr et rom over garasjen, men Kelly stopper å betale husleie fordi husværet har for store mangler. Kelly blir sparket ut på gaten, og bor nå hos tanten sin. Venninnens svigerinne saksøker Kelly for to måneders husleie. Kelly har gått til motsøksmål for bruk av vold.

Ashley og Mike har vært samboere i to måneder da Mikes bil brått bryter sammen. Uten bil kan han ikke ta seg frem til jobben sin. Ashley, som har fast jobb på super’n låner Mike penger slik at han kan kjøpe en bruktbil. Så brytes samboerforholdet opp. Ashley krever at ekssamboeren betaler tilbake lånet, men Mike har i mellomtiden vraket bilen, mistet jobben og flyttet inn hos ny samboer. Han erkjenner ikke å ha lånt penger og hevder på sin side at pengene var en gave.

Fraskilte Frank har mistet jobben og leiligheten. Et ektepar i menigheten tilbyr ham et midlertidig husvære under forutsetning av ingen røyk og alkohol. Frank blir fersket for å drikke øl, og blir sparket ut. Han saksøker ekteparet for en TV og en lenestol som er blitt ødelagt etter å stått utendørs i flere uker. Ekteparet sier at de ga beskjed til Frank om å hente sakene sine, men han dukket aldri opp.

Jeg har fremdeles norskebrillene mine på. Jeg humrer for meg selv, og forestiller meg hvordan situasjonene ville vært i Norge:

Kelly har ikke noe sted å bo for seg og sitt lille barn. Kelly får nøkkel til en liten, grei, kommunal leilighet.

Ashley og Mike har vært samboere i to måneder da Mikes bil brått bryter sammen. Uten bil kan han ta bussen til jobben. Kanskje han får råd til å reparere bilen sin igjen?

Fraskilte Frank har mistet jobben og leiligheten. Frank går på NAV og har selv skaffet seg ny leilighet og et nytt liv.

Judge Judys episoder handler om krav begrenset oppad til  fem tusen dollar. Det er ikke vanskelig å forestille hvilke saker som kan dukke opp i en ordentlig amerikansk rettssal!

I USA er du virkelig fattig hvis du mangler både penger og kontaktnett. Mangler du penger i Norge, vil systemet redde deg. Men hva gjør du hvis systemet svikter deg? Vi leser jo nesten daglig om folk som faller utenfor systemet. Systemet gjelder «alle», – men ikke sånne tilfeller som deg. Så hvis du faller ut av systemet, er det selvfølgelig kontaktnettet ditt som vil fange deg opp. Du er selv ansvarlig for at du har et kontaktnett.

Jeg tror mitt råd er helt i tråd med Judge Judy, når jeg sier:

🙂 Få deg en jobb, betal forsikringene dine, skift olje på bilen, og stell pent med vennene dine.