naboer til asylmottak

Et annerledes asylmottak

Jeg bor i et område hvor nye næringsbygg dukker opp som paddehatter – det ene mer fancy og prestisjefullt enn det andre. Men det går fort i svingene i næringslivet om dagen, og levetiden på bygningene blir ofte kortere enn man skulle tro. Hva gjør man med et næringsbygg som ingen lenger vil leie? Gjør det om til asylmottak.

En god idé!

Bærum har fått et nytt asylmottak, det gamle Cisco-bygget på Lysaker, det som en gang var Tandberg Datas flotte signalbygg i glass og stål fra de glade åttiårene. I følge planen skulle første innrykk ha skjedd 18. desember, men på årets siste dag var det ennå ingen beboere å se der. Jeg tok en rask kikk rundt bygget og så at det var anlagt nye baderom/toaletter og flere nyoppussede rom i første etasje. Etter planen skal første etasje benyttes til fellesrom, mens de 550 planlagte beboerne skal bo oppover i etasjene.

Inngangspartiet vitner om at omyggingsarbeidet ennå ikke er helt ferdig.

Inngangspartiet vitner om at ombyggingsarbeidet ennå ikke er helt ferdig.


Mottaket er tenkt som en mellomting mellom akuttmottak og vanlig mottak, med oppholdstid på rundt tre måneder. Beslutningen om å etablere asylmottak i næringsbygget langs E18 ble holdt hemmelig for naboene helt inntil to uker før planlagt innflytning på grunn av frykt for ildspåsettelse, som vi dessverre har sett et par eksempler på i Sverige denne høsten. På min runde rundt bygningen så jeg det satt to sivilkledte mennesker i «lobbyen», – sannsynligvis brannvakter.

I bakgården møtes to arkitektoniske stilarter.

I bakgården møtes to arkitektoniske stilarter.

Hva synes naboene?

Man kan vel fastslå at ingen liker å få et asylmottak som nabo, uansett hvor i landet det måtte ligge. På Lysaker frykter beboerne at gangstiene rundt asylmottaket skal bli utrygge. Spesiell bekymring er knyttet til undergangen under E18 som passerer like ved bygget. Dette er ikke bare en skolevei, men hovedforbindelsen mellom bebyggelsene på begge sider av Norges mest trafikerte motorvei. Folk passerer her til alle døgnets tider, og mange av dem er unge jenter.

flyktninge-mottak-15Frykten er reell. Menneskene som om en stund ankommer det nye mottaket vil være «ufiltrert» i den forstand at de vil befinne seg på sitt første stoppested i Norge. Selv om UDI har gitt uttrykk for at de ønsker å prioritere barnefamilier, vet vi at mange asylsøkere er enslige menn som bringer med seg et helt annet syn på kvinner og unge jenter enn vi har – et syn som ikke lar seg forandre på få dager. Man trenger ikke være psykolog for å forestille seg at menn som har voldtatt og kanskje drept kvinner i sine tidligere militære eller sivile liv, kan komme til å gjøre det samme om igjen her. Det er en usminket kjennsgjerning. Mange av de 100 lokalbeboerne som møtte opp på Lysaker skole tidlig i desember, var bekymret for sikkerheten langs skoleveien. Derfor har skolesjefen i Bærum kommune lovet at den omtalte undergangen skal bevoktes av en voksen person.

Med vakthold vil bli mindre attraktivt for taggere i undergangen.

Med vakthold vil det i alle fall bli mindre attraktivt for taggere i undergangen.

Jeg tror nærområdet rundt asylmottaket vil være like trygt som tidligere, – i hvert fall på tider da mange går forbi. Det gjelder også de utrivelige gangveiene rundt Lysaker-myra. Lysaker er for øvrig et trafikknutepunkt hvor man lett kan ta seg til andre steder i Oslo-området. I Stor-Oslo vil det være mulig for asylsøkere å finne landsmenn eller mennesker med likedan bakgrunn, – eller noen man kan utveksle noen ord med uten tilknytning til asylmottaket. Sånt bidrar til å styrke livskvalitet, livsmot og verdighetsfølelse. På grunn av sin sentrumsnære beliggenhet tror jeg naboene til asylmottaket på Lysaker har mindre å frykte enn naboene til asylmottak i utkants-Norge.

Nærheten til E18 gjør område lite egnet for barn, men utgjør et flott fotografisk motiv.

Nærheten til E18 gjør område lite egnet for barn, men utgjør et flott fotografisk motiv.

Jeg synes det er en kjempegod idé å benytte avdankede næringsbygg som asylmottak. Mange næringsbygg har en aktiv levetid på bare 25-30 år. Det er bruk og kast, selv om bygningene fremdeles er gode og har attraktiv beliggenhet. Glassbygget til Tandberg Data er et slikt bygg. Et likedant bygg er Gjensidige Forsikrings tidligere hovedkvarter fra begynnelsen av nittitallet. Det ligger vel en kilometer lenger innover mot Oslo og leies nå ut til småfirmaer etter at Gjensidige flyttet til Bjørvika, – som for øyeblikket regnes som mer sexy enn Lysaker. Eierne av det gamle bygget ønsker å gjøre det om til boliger. Med sin flotte beliggenhet til Sollerudstranda tror jeg det ville egnet seg perfekt som asylmottak. Næringsområdet på Granfoss lider samme skjebne i disse dager. Også næringsbygg på Lysaker-lokket sliter med å få leietakere. Og hva vil skje med dagens Aker og Statoils praktbygg ute på Fornebu når etterspørselen etter olje forsvinner?

🙂 Jeg tror jeg skal lage en 10-på-topp liste over våre neste asylmottak.

Jeg synes "geitosten" holder stilen fint også i dag.

Jeg synes «geitosten» holder stilen fint også i dag.

Et lite innsyn inn i fellesområdene.

Et lite innsyn inn i fellesområdene.

Budstikka-no (03.12.2015): Krever sikkerhetstiltak rundt asylmottak på Lysaker

Blogginnlegg/meningsytring: Asylmottak og mørke gangstier.