En av gledene ved å reise er planleggingen. Bestemme reiserute og opphold, – finne ut hva vi skal gjøre dit vi kommer. Vi ordner alt på nettet, gjerne flere måneder i forveien.
Barcelona flyplass (Kilde: Google street view)
Hvem i all verden bruker reisebyråer med skranke? Selv foretrekker jeg nettbaserte reisebyråer. Vi har akkurat vært på nettet og handlet flybilletter. I år er det ekstra spennende fordi vi er invitert til en stor fest på et særdeles eksotisk sted. Det skjer ikke før om noen måneder, men planleggingen pågår for fullt.
Jeg hører susen av palmer og funky reggaemusikk i det fjerne.
Planlegger du reisen selv, er det viktig å gjøre godt forarbeid. Jo visst skal du finne de billigste prisene, men du vil ikke sitte igjen med Svarteper. I fjor fikk jeg kjøpt billetter til knallpriser via et ukjent reisebyrå jeg fant på Momondo.no. Stor var imidlertid overraskelsen da vi ved check-in fikk utdelt standby-billetter. Heldigvis kom vi oss med første flight. Jeg er blitt kritisk til hvem jeg bestiller fra.
Det er mange luringer i reiselivsbransjen.
I dag kom jeg over en ny nettside, Densistereisen.no. De selger avskjedsfesten til den reisen vi ikke liker å snakke om. Den aller siste. Nettstedet fremstår som en kombinasjon av å være begravelsesbyrå og eventbyrå. Hva med å spre asken din på en fjelltopp? Lage en diamant av deg selv? Holde en seremoni med rømmegrøt, øl og snaps? Kjøre motorsykkel-kortesje til Tyrigrava for gravøl? Bytte ut snitter og kaffe med øl og pizza? Sette opp din egen spilleliste med musikk? Vise din egen avskjedstale på storskjerm ved bordene? Få distribuert personlige avskjedshilsener til hver enkelt av dine etterlatte på Facebook etter din død?
Du bestemmer selv.
På Densistereisen.no kan du opprette et brukerområde hvor du kan planlegge din egen begravelse i detalj på nettet.
Fascinasjon for døden?
Da jeg var en ung mann, i trettiårene eller der omkring, hadde jeg tanker i hodet om hvordan jeg ville at min egen begravelse skulle være. Det skulle være et utvidet sosialt samvær med tre retters middag med rødvin servert ved et langbord til tonene av «Där rosor aldrig dör». Jeg tror sannelig at jeg ymtet noe om at jeg foretrakk Cadillac som bårebil, også.
Jeg tror at grunnen til at jeg var mer enn gjennomsnittlig opptatt av død og begravelse, var at jeg da ble klar over at jeg hadde en langt høyere sannsynlighet for å dø av hjerteinfarkt enn jevnaldrende. Jeg har lurt hjerteinfarkt-døden i mange år nå, ved hjelp av medisinering. Jeg går på sterkeste dose. Så sterk at forsikringsselskapene ikke ønsker å ha meg som livsforsikringskunde.
I dag snakker vi aldri om begravelser og sånt. Jeg er skamfull over at jeg kunne belaste min bedre halvdel med sånt umodent tøys. Jeg tenkte ikke over at hun faktisk har gått rundt og vært bekymret for ikke å finne noen sangartist med «Där rosor aldrig dör» på reportoaret. Ikke ville hun greidd å skille mellom en Cadillac og en Chrysler, heller.
Jeg vet at når min siste reise har begynt, handler det ikke lenger om meg. Da lener jeg meg tilbake for takeoff og sender mine tanker til mine etterlatte.
🙂 Bare jeg ikke blir stående på bakken med standby-billett.
RB.no (13.12.2014): Gravferder utenom det vanlige
Ringsaker og omegn begravelsesbyrå tilbyr også spesielle løsninger, som denne flotte bårebilen.
La det være sagt! 