miljø

Jeg funderer på hvorfor ikke kommunen kan finne en vaktmester som kjører rundt i en liten bil med spade og veisalt, og fikse trappene så folk kan bruke dem.

Ferdes du til fots, og er attpåtil kommet litt opp i årene, er du kanskje blant de som utsettes for kommunal sparekniv. I hvert fall hvis du bor i Bærum og ikke tilbringer vinteren på Mallorca eller Gran Canaria. I Østre Bærum finnes det mange av dem. Eldre mennesker som går til fots. Mange av dem går hver dag. De går til og fra bussen eller toget. De går for å utrette småærender, for å holde sykdommer unna og «maskineriet» i gang, eller kanskje bare for fornøyelsens skyld. Jeg aner at det ligger en snev av livsglede bak.

Det er ikke alltid lett å ta seg frem på stier og veier dekket av holke. Når det er fullstendig ufremkommelig, er det heldigvis mulig å få kommunen til å dirigere en traktor med strøsand til oss som bor i kommunens randsone. For selv om veiene er glatte, er de faktisk fremkommelige.

Dessverre munner alle veier til buss, tog og sentrumsnære tjenester ut i en steinlagt trapp med stålrekkverk. Fint skal det være! Men sent i november fant vi en foliert hilsen fra Bærum kommune om at den kommunale trappen fra nå av er vinterstengt. Det blir verken strødd eller måket der, så all ferdsel skjer derfor på eget ansvar, – på islagte trappetrinn. Skyld ikke på kommunen om du ligger der med brukket lårhals!

God jul, liksom …

Tenk så enkelt! Det er bare å henge opp noen folierte oppslag, så er problemet ute av verden.

I følge Budstikka sparer kommunen her hele 1,5 milllioner kroner på å vinterstenge noen av de kommunale trappene. Hvordan de har kommet frem til denne summen er jeg usikker på. Leverandører av brøyte- og strøtjenester består av maskiner og maskinkjørere. De har ikke mannskap til å måke trapper for hånd. Dermed er det ikke utenkelig at leverandørene velger å prise slike ekstratjenester så høyt at ingen fornuftig mann eller kvinne ville drømme om å bestille det.

Det er sånn det fungerer.

Jeg funderer på hvorfor ikke kommunen heller får tak i noen som kan kjøre rundt i en liten bil med spade og veisalt, og fikse trappene så folk kan bruke dem. Jeg er faktisk 100 prosent sikker på at en enkel vaktmester skulle kunne vedlikeholde et titalls trapper for mindre enn 1,5 millioner kroner i året. Faktisk langt mindre!

I følge Budstikka sendte rådmannen i Bærum saken til MIKK-utvalget, – et utvalg som vurderer kommunale tiltak vedrørende miljø, klima og kommunalteknikk. Utvalget er satt sammen av lokalpolitikere med Bjørn Røtnes (H) i spissen. Hverken MIKK-utvalgets årsrapport eller andre offentlige dokumenter på Bærum kommunes websider nevner noe om «genistreken» ved å vinterstenge kommunale trapper som unge og eldre benytter hele året. At utvalget ikke fikk stanset dette er rett og slett skammelig. Supperåd!

Eller mener utvalget at de eldre i Østre Bærum ikke har vondt av å gå en omvei i vinter?

Når min 85 årige nabo står på toppen av en livsfarlig, islagt trapp hvor trinnene er jevnet ut av is, og ser bussen nærme seg holdeplassen like nedenfor, tror jeg ikke han velger å gå omveien på 200 meter.

Bjørn Røtnes & Co har sikkert viktigere ting å gjøre, som for eksempel å planlegge hvor årets studieturer skal legges. Et ordentlig supperåd må jo bevilge seg noen skikkelige utenlandsturer i embets medfør – i år som i fjor. En kommune som Bærum, kan ta seg råd til det. Under middagene håper jeg utvalgets deltakere utbringer «De eldres skål». Det er tross alt de som har betalt for gildet.

😐 Når jeg tenker etter, er det forresten lenge siden jeg så en vaktmester …

Budstikka (28.11.2014): Frustrerte og engstelige etter klar beskjed fra kommunen!

Det er mulig å gjøre gode penger på å håndtere miljøskadelig avfall. På syttitallet gjorde noen seg rike på å dumpe gift i sjøen eller grave det ned i grunnen. Når giften en dag sakte siver ut, er de ansvarlige for lengst ute av bildet.

Er det bedre i dag? Finn en svak kommune uten større erfaring med næringsliv, – en ukjent kommune in-the-middle-of-nowhere. Strø om deg med lovord som forteller om bedriftens kompetanse på å håndtere miljøskadelig avfall. Skap tillit.

Det er penger i gjenvinning

Bedriften Revac AS på Linnestad i Re kommune har gjort demontering av kjøleskap til en gullgruve. Miljøgiftige deler samles opp og sendes til gjenvinning. Den 21. juli 2014 begynte det å brenne i en enorm haug med miljøfarlig plast. Haugen som var 10 meter høy og veide 1100 tonn, selvantente en natt med tropevarme. Få av innbyggerne i det nærliggende boligfeltet hadde tenkt over hva slags næringsvirksomhet de hadde på andre siden av skogsteigen. Nå ble de bedt om å holde dører og vinduer lukket. Ergerlig også, nå som det var 30 grader ute! Noen lurte på om røyken var giftig.

Giftigere enn noen kunne ane!

Hvilke skader får man ved å puste inn giftig røyk? Det kan gå flere år før helseskadene melder seg, og da greier ingen å spore de tilbake til giftpartiklene som svevde rundt denne dagen, – og kanskje virvles rundt av vær og vind ennå.

Verre er det med forurensningen av omkringliggende vassdrag. Etter en ukes tid merket noen at vannet i Bjuneelva og nedre del av Storelva og Aulielva var blitt svart med mengder av død fisk. Også ved utløpet innerst i byfjorden ved Tønsberg er det funnet død fisk – også saltvannsfisk. Folk advares mot å padle i elven og utløpet, samt spise fisk og blåskjell. Det store spørsmålet er hvor langt nedover Vestfjorden man må før det er trygt å spise stedbunden fisk, som for eksempel hvitting?

I Re har man i mange år vært vant med død fisk i Storelva. På seksti- og syttitallet skjedde det flere ganger. Gjedde, ål, mort og vederbuk lå i råtnende klaser. Den gangen ble det ikke etterforsket, og strengt talt var det ingen som hevet øyenbrynene over at livet i den brune elva døde av og til.

Ikke nå heller?

Elven er en viktig ferdselsåre for stimer av ål som finnes i innsjøene ovenfor, og inngår i ålens kompliserte livsløp. Det er også kjent at laks og ørret vandrer i elven, og dens sideelver og bekker for å gyte.

I dag er innbyggerne langs elven engstelige for grunnvannet og brønnvannet sitt. Bøndene er usikre på om de kan kjøre vanningsanleggene som henter vann i elven. Informasjonen får de i Tønsbergs Blad. Re kommune beklager mangelfull informasjon.

På hjemmesidene til Revac AS, derimot, er alt bare fryd og gammen. Firmaet, som har påført enorm samfunnsmessig skade i mils omkrets, og med sannsynlighet påføre et antall innbyggere en tidlig død, bruker sin viktigste fasade mot omgivelsene til å fortelle om sine utmerkelser og egen fortreffelighet.

I Norge har vi ingen kultur for å finne syndebukker. Ei heller i miljøkatastrofer som denne. Først går alle sammen om å slukke brannen, så rydder vi opp, – og så er det business-as-usual. God, norsk dugnadsånd. Vi stoler på hverandre.

Blind tillit kan koste dyrt

Man kan sikkert spørre seg om hvorfor ingen hadde forestilt seg hva som kunne gå galt hvis det skulle begynne å brenne i avfallsberget. Brann er tross alt en av de mest påregnelige skadeårsaker som finnes. Man kan spørre seg om hvorfor man ikke lagret i mindre hauger. Man kan spørre hvorfor det ikke ble laget drensgrøfter og ev kummer for å forsinke eventuelt avfall på vei ned i grunnen.

Jeg bryr meg ikke om firmaer som Revac AS. Det vil alltid dukke opp nye firmaer som skor seg på å spille høyt på risiko for miljøskader. Det som må gås etter i sømmene i denne spesifikke saken, er myndighetenes prosesser for godkjennelse, tilsyn og kontroll. Ikke for å henge ut enkeltpersoner hos Fylkesmannen, kommunen, eller eventuelle innleide tjenesteytere.

😐 Rett og slett for å sørge for at enkle, påregnelige ulykker aldri skal kunne utvikle seg til slike miljøkatastrofer!

Tidligere fiskeidyll nederst i Aulielva klippet fra en 10 minutters film laget av Kulturnett Vestfold TV. Klikk på bildet for å se filmen på YouTube. Bildeserier fra forurensningen finnes i nedenstående linker til Tønsberg Blads nettavis.

Saken oppdateres med linker til Tønsbergs Blads nettavis:

tb.no (30.07.2014): Stort omfang av forurensningen
tb.no (05.08.2014): Det er helt dødt nå
tb.no (08.08.2014): Flere bønder må destruere avlingene
tb.no (08.08.2014): Får levert rent vann på døra