Hva setter du høyest hos en partner?
Hvis du svarer «intelligens» kan det tenkes at du er en smule sapioseksuell. Det er et uttrykk som brukes om mennesker som tenner på intelligens og som ønsker et samliv som går ut over det rent fysiske. De ønsker å dele – eller vikle seg inn i – hverandres tanker. Kanskje det mest intime av alt.
Et utvannet begrep
Jeg vet at det ikke er korrekt å bruke ordet «intelligens» sånn uten videre. Dessverre er det blitt et belastet ord fordi man i gamle dager brukte det som et påskudd for å plassere folk i båser, og urettmessig stemple dem med negative ord som «idiot», «dum» og «evneveik».
Si «intelligens» i dag, så får du til svar: «Hva slags intelligens?» Det korrekte er å plassere våre evner inn i begreper som logisk-matematisk intelligens, sosial intelligens, språklig intelligens, musikalsk intelligens, selvinnsikt-intuitiv intelligens, kroppslig-kinetisk intelligens og visuell-spatial intelligens.
Jeg ser for meg fysikeren Sheldon Cooper fra TV-serien «The Big Bang» forsøke å skru sammen et IKEA-skap.
Ingen – selv ikke Albert Einstein – ville fått full score på samtlige av disse evnene. Summa summarum ville han kanskje havnet på en middels score, akkurat som alle oss andre? I vår politisk korrekte del av verden er intelligensbegrepet vannet ut slik at man ikke lenger kan målsette generell intelligens. Er alle mennesker like intelligente? Selvfølgelig ikke!
Hva er det da som tenner de sapioseksuelle?
Det er i hvert fall ikke evnen til å skru sammen IKEA-møbler, – eller omgå andre mennesker, synge, eller løse matematikkoppgaver. Det jeg tenker på, er en generell evne til å forestille seg noe uten at det foreligger noen fysiske bilder. Evne og lyst til å fange opp og følge en idé, gjerne flere samtidig, – og kunne trekke egne slutninger og finne paralleller, – og sist, men ikke minst, kunne formidle tanker i konversasjon, gjerne ispedd humor. Intelligent humor. Jeg tenker på den gode samtalen.
Det er hva jeg forbinder med intelligens. Jeg vet ikke hvordan man skal kunne måle det, men i løpet av få minutter kan jeg plassere en fremmed samtalepartner i båser som «over min intelligens», «like intelligent som meg», «litt mindre intelligent enn meg», «mindre intelligent enn de fleste jeg kjenner» og så videre.
Jeg kaller det relativ intelligens.
Det er ingen sammenheng mellom personers relative intelligens og sympati. Med en drink i hånden i et sosialt lag foretrekker jeg å henge rundt de sympatiske menneskene, uansett hvilken intelligens de måtte ha. Gjerne hele kvelden. Men jeg ville aldri kunnet leve sammen med en kvinne som var mindre intelligent enn meg selv. For meg er en intelligent kvinne svært attraktiv.
Intelligens er sexy.
Mennesker som tiltrekkes av intelligens, befinner seg sannsynligvis over gjennomsnittet på intelligensskalaen. Hvis de søker en partner på sitt eget nivå, er det ikke sikkert de er i stand til å finne i noen i sin lille småby. Når festen er slutt, og alle går hjem sammen to og to – dumme og fulle, går den intelligente hjem alene med hodet fullt av tanker. Et vakkert ytre, rikdom og status oppveier ikke for manglende intelligens.
Dårlige odds for å finne partner
Alle unge menn som møtte til sesjon i tiden 1950 til 2002 fikk testet sitt «allmenne evnenivå». Kjært barn har mange navn. Selv havnet jeg i båsen for de med best evnenivå – en bås jeg delte med 4% av alle guttene som møtte til sesjon i 1976. Gitt at det er likedant på damesiden, ville kun én av 25 unge damer i samme aldersgruppe vært innenfor målgruppen, – forutsatt at jeg beholdt kravet til intelligens. Jeg trenger vel ikke forklare at jeg brukte uforholdsmessig lang tid på å finne meg en livsledsager, noe jeg kanskje deler med likesinnede?
Jeg leste nylig en populærvitenskapelig artikkel på nettet som forsøker å forklare hvorfor intelligens er sexy. Den prøver å sannsynliggjøre at høyere IQ betyr høyere sexdrift, og at menn med høy IQ har bedre sædkvalitet, – som et ledd i evolusjonsteorien, for at intelligente gener skal føres videre. Man kunne selvfølgelig tro at tiltrekning av intelligens er naturens måte å sikre at intelligente mennesker foretrekkes som livsledsagere. Men ærlig talt har jeg liten tro på at intelligens noen sinne har spilt noen rolle i evolusjonsteorien. Det er påvist en nedgang i genetisk betinget intelligens. Men jeg tror samtidig vi vil se en forbedring av tillærte evner, stimulert av stadig mer omseggripende datateknologi. En slags nyvunnet intelligens. Kanskje fremtidens intelligens trenger annen målestokk enn IQ?
Å være evnerik og intelligent innebærer ikke at du scorer høyt i matematikkoppgaver, men du har lett for å lære. Det innebærer ikke at du er musikalsk, men du kan være det. Det innebærer ikke at du tjener mer penger enn andre, heller tvert i mot. Intelligente mennesker kan nemlig være tilbakeholdne med å ta høy risiko, noe som ofte er en forutsetning for å gjøre en god forretning. Intelligente mennesker skiller seg ikke ut hverken som spesielt sympatiske eller usympatiske. Men er du intelligent, vet du at du er det, – selv om det ikke lenger finnes noe uttrykk som dekker dette, og selv om det er politisk ukorrekt å fremheve det. Er du på jakt etter en livsledsager og ennå ikke funnet den rette, skal du tenke etter hva du egentlig søker.
Kanskje det rett og slett er intelligens?
🙂 Lykke til i jakten!
La det være sagt! 