Jeg leker meg med ordspillet til Odd Børretzen og Lars Martin Myhre’s udødelige sang «Noen ganger er det alright». Odd Børretzen var som kjent en ihuga båtmann, og skildrer en morgen hvor han våkner i båten sin om morgenen av måkeskrik og regn, finner skorpe på provianten, og sammenligner det å være i båt med livet. Selv om det av og til er litt guffent, kan det av og til være alright – i båt om sommeren – og i livet, – eller noe sånt.
Jeg er ganske mye i båt om sommeren, selv. Jeg synes livet er ganske alright i båt, men det er lenge siden jeg overnattet. Sovekomforten i en seks-og-en-halv-meters båt frister ikke. Jeg slår heller på lanternene og navigerer hjemover. Hvis jeg hadde vært så langt hjemmefra at jeg var tvunget til å sove over, tror jeg at jeg ville tatt meg inn til nærmeste gjestehavn og så videre til et lunt hotell i nærheten. Jeg ville spist på et spisested med duk og servering ved bordene. Kanskje pepperoni-pizza med en temperert Chianti mens jeg så ut over den mørke fjorden.
Ekte båtfolk sover ikke på hotell.
Jeg sover ikke i campingvogn heller. Nå er ikke det noe stort problem, siden jeg ikke eier noen. Men i yngre dager fantaserte jeg om å ta med familien på campingtur i egen campingvogn. Jeg studerte bilder i glansede brosjyrer hvor vogn og bil sto pent parkert ved en idyllisk elv i et parklignende område. Helt alene. Kona mi sa ingen ting. Hun bare lo. Noen dager senere på vei til et skisenter på fjellet, måtte vi gå gjennom stedets caravanpark. Der sto vogner og biler parkert like tett som båtene ligger fortøyd i en trang gjestehavn. «Hvem i all verden kan sove på et sånt sted?» – utbrøt jeg.
«Det visste jeg vel», sa kona mi. «Jeg kjenner deg!»
Men livet i båt er alright. Når fisken biter, når ingen krysser over dorgesnøret, og kaffen er varm …
🙂 … og det ikke er skorpe på leverposteien
Odd Børretzen ved roret. Klikk på bildet for å lytte til sangen på Youtube.
La det være sagt! 