Perthus – byen med en fransk og en spansk side

Langs hovedgaten tilhører høyre side Frankrike, mens venstre side er Spania. Krysser du gaten, går du over til et annet land. Jeg har syklet i grenseland.

Politistasjonen på den franske siden ligger øverst i hovedgaten. Politikonstablene som patruljerer gaten, har kun jurisdiksjon på sin ene side av gaten.

Helt frem til den nye motorveien ble bygget på syttitallet, var dette franskmennenes «Svinesund». Da gikk all trafikk i byens hovedgate. Gamle postkort viser glade feriebilister som stanset opp for å handle billig tobakk og sprit – og alt annet som var billig.

I dag dundrer trafikken forbi på motorveien i stedet. Det kan Perthus glede seg over. Hele 16 000 vogntog passerer nemlig grenseposten hver dag! Det nye «Svinesund» ligger nå ved den spanske byen La Jonquera, et par kilometer lenger syd. Jeg synes utviklingen av grensestedet minner forbausende mye om vårt eget Svinesund.

På vei til Perthus fra min franske landsby Céret velger jeg å sykle den pittoreske veien over høydene ved Les Cluses. På oversiden dundrer motorveien A7. Nedenunder ormer den gamle hovedveien seg. Jeg liker ikke å sykle på yttersiden av den gamle hovedveien hvor veiskulderen av og til mangler, – og det er langt ned til bunnen av juvet …

For å få et overblikk over byen og fjellpasset sykler jeg opp til Fort de Bellegarde. Det er bratt, men så er vi da ennå i Pyreneene. Fra fortet får jeg øye på flere merkede sykkelstier mellom Frankrike og Spania, men de er ikke særlig egnet for oss som sykler på smale dekk.

Fortet har historie fra midten av 1600-tallet. Det er i god stand, – og tjente faktisk som fengsel for Gestapo under siste verdenskrig.

For en som ikke … eh … aldri er i shopping-modus, er det lite å gjøre i Perthus foruten å studere folkelivet. Jeg konstaterte at det er flere boliger på den franske siden enn på den spanske. Der finner du til gjengjeld de fleste butikkene og alt folkeliv. Denne lørdagen var det flest spanjoler i gatene. Jeg tenker: Hvordan kan spanjoler, som lever i et mekka med hensyn til sprit- og tobakkavgifter, sett med norske øyne, – finne enda billigere sprit og tobakk noe annet sted i hele verden?

På vei hjem sykler jeg den gamle hovedveien. Etter en enkel lunsj går veien i nedoverbakke, og jeg kunne følge biltrafikken uanstrengt helt til jeg måtte svinge av. Et høydepunkt for lett verkende lår.

🙂 Bli med å sykle i bilder gjennom et fransk-spansk september-landskap!

På vei opp høydene ved Les Cluses kan jeg studere den gamle hovedveien. Noen steder finnes rester etter den gamle romerveien.

 

På grensen mellom Frankrike og Spania langs motorveien A7 ligger denne menneskeskapte pyramiden med et monument på toppen. Anlegget ble bygget sammen med motorveien i 1976. Jeg har aldri sett folk ved pyramiden. Fra her vi står, hadde vi måtte krysset motorveien som er skjult av buskas.

 

Franske bygninger i Perthus.

 

Hovedgaten som var tidligere hovedvei mellom Frankrike og Spania. Venstre side av veien tilhører Spania, – høyre side Frankrike!

 

Tøff kilometer å sykle opp til Fortet …

 

En av inngangene ved fortet.

 

Ikke det verste stedet å stå vakt. Utsikt nordover mot Frankrike.

 

Mot spanskesiden av Pyreneene. Veiene i bakgrunnen er merkede sykkelstier.

 

Perthus sett fra fortet. Bebyggelsen vokste på begge sider av den gamle hovedveien.

 

Fortbebyggelse mot den spanske byen La Jonquera i bakgrunnen.

 

Slik fortet ser ut på innsiden av vollmuren vendt mot Spania.

Reklame

Feriesykling

Racersyklisten foran meg i trendy blått sykkelantrekk og rødvinsnese må være langt opp i syttiårene. Stilen er upåklagelig. Her nede i Syd-Frankrike er denne mannen like høyt respektert som vår egen «knickersadel». Man tøyser ikke med syklister!

Endelig sommerferie! Vi bor i landsbyen Céret, – akkurat i overgangen mellom slettelandet langs kysten og Pyreneene. Jeg har investert i en sykkel med hydrauliske skivebremser, high speed utveksling og landeveisdekk. Vidunderet er et ledd i en langsiktig plan om å tilbringe deler av alderdommen her. Alder er for øvrig ingen problem. Påfallende mange av mine medsyklister er gråhåret som meg selv.

Før ferien hadde jeg hodet fullt av spørsmål: Hvordan er det egentlig å sykle i Middelhavs-varme? Finnes det egnede steder å sykle? Hvordan er stemningen i trafikken?

Ingen problemer – Pas de problème!

Om sommeren bør man sykle før klokken tolv. Varmen føles sterkere jo lenger ut på dagen man kommer. Med temperaturer mellom 35 og 37 grader forsvinner både krefter og motivasjon for hver time.

Man merker forbausende lite til varmen så lenge man holder landeveisfart med vind mot kroppen. Verre blir det når farten forsvinner i bakkene. Selv om man ikke merker varmen, dehydreres man ganske fort.

Jeg har på forhånd forsket litt på Google.maps for å finne hensiktsmessige sykkelløyper, men jeg oppdager at de smaleste stiene er for røffe for mine landeveisdekk. Selv skiltede sykkelløyper er best egnet for terreng- og kombisykler. Jeg sykler like greit rundt på landeveiene med asfalt eller grovt oljegrusdekke.

Bilister her nede er veldig hensynsfulle mot syklister. Det sies at dersom en bilist skulle komme til å kjøre ned en syklist, settes han uvilkårlig i fengsel! Det samme kan ikke gjelde for fotgjengere. Fotgjengere er fritt vilt selv når de benytter merkede fotgjengerfelt. Merkelig nok går det lettere når man sitter på en sykkel 🙂

Landeveiene mellom landsbyene er gode. På daglige koseturer rundt 15-20 kilometer passerer jeg 3-4 forskjellige landsbyer. Jeg nyter friheten med et stort smil, og merker at andre syklister også ser glade ut. Jeg kunne tenke meg å sykle til stranden, men siden jeg er nødt til å være sjåfør for resten av familien, skjer strandturene i svogers komfortable Citroën.

For en vinelsker er vinmarker hyggelig utsikt. Det er stadig folk ute og steller med vinrankene. På denne vingården får vi kjøpt 5 liter god søndagsvin på papp til €17.

Hvorfor Céret?

Sykler du på langtur langs kysten – Perpignan og spanskegrensen (La Jonquera) – anbefaler jeg at du legger turen om Céret og ikke kystlinjen der du må sykle langs den sterkt trafikkerte kystveien. I Céret kan du i sommersesongen overnatte på en av de mange og gode campingplassene rundt byen, eller rimelige hoteller og hosteller inne i landsbyen. Du spiser godt på de mange hyggelige restaurantene til lavere priser enn langs kysten. Sykler du utenom sommersesongen er kystbyene mer eller mindre lukket, mens dagliglivet fortsatt er intakt her i landsbyene innenfor.

Hvis du ønsker å sykle i Pyreneene, er Céret et naturlig startpunkt eller endepunkt. Du kan leie sykkel her.

På denne bade/campingplassen kan du skimte middagen som svømmer langs sivet. Nesten alle restauranter har and på menyen.

Broene i Ceret tatt fra den gamle, pittoreske Djevlebroen. I sommer var det en ukes tid tilbud om strikkhopp fra den nedlagte jernbanebroen (ved parasollene). Folk med vett i hodet avstår selvfølgelig fra slik galskap!

I nabokommunen kan du bli trukket rundt sjøen på vannbrett. Genialt!

Vakkert gatemotiv i forbindelse med feringen av Féria. Dette er en stor katalansk fest som varer fra fredag til søndag med ett okseløp, tre tyrefektningsforestillinger og masse spetakkel i gatene. Det er program frem til klokken 04 alle dager!