kjøpesenter

Brød og sirkus

translate Her hvor jeg bor, er det tett mellom kjøpesentrene. Senterlederne kjemper om å få spalteplass i lokalavisene, enten det dreier seg om omsetningsrekord, besøkstall eller verdens mest miljøvennlige kjøpesenter. Det aller gjeveste er å ha størst økning i omsetning og besøkstall. Det handler om å selge mer. Jo større vekst, jo bedre.

Budskapet til oss forbrukere er følgelig å handle mer, – mer matvarer, klær, sminke, sportsartikler, gardiner, bøker og andre importerte forbruksartikler. Regjeringens forslag om å åpne for søndagshandel er en forsterkning av dette budskapet.

-Hallelulja dere, nå er det kjøpefest!

Vekst i varehandelen betyr at vi i trenger flere ekspeditører, lagerpersonell, transportarbeidere, vaktmestere og vektere. I neste omgang trenger vi bygningsarbeidere, elektrikere, rørleggere, taktekkere til å bygge kjøpesentrene, og så videre. Mange vil hevde at vekst i varehandelen holder hjulene i gang. Men den kjøpefesten vi roper «hallelulja» til, dreier seg nesten utelukkende om varer importert fra andre land. Den inneholder minimalt med tilvirkning, – nyskapning, produksjon og foredling.

Olje og varehandel hånd i hånd

De mest eksklusive kjøpesentrene jeg har sett, befinner seg i Gulfstatene, hvor kjøpefesten finansieres ved å pumpe opp mengder med olje. Akkurat som hos oss – vel og merke så lenge inntektssiden av kjøpefesten dekkes av oljen. Rike arabere stapper koner, sønner og døtre inn i Landcruiser’e og freser lykkelig av gårde for å tilbringe aftenene på et jallaballasenter fullt av glitter og bling. Erna Solberg og Siv Jensen kommer til å sole seg i gløden av nordmenns lykkerus – etter hvert som folk kan innta søndagsåpne kjøpesentre. Det blir sikkert like stas som bortfallet av HK-avgiften på båtmotorer og legaliseringen av segway.

Jeg tviler ikke et sekund på at vi om kort tid kommer til å få søndagsåpne butikker.

Jeg har sett det i andre land vi ønsker å sammenligne oss med. Jeg har idylliske bilder på netthinnen av amerikanske familier – mor, far, barn og besteforeldre – som rolig vagger fra parkeringsplassen til kjøpesentret etter kirketid i søndagsklærne sine. «Shoppingmallen» blir grendehuset hvor alle møtes til søndagslunsj, sosialt samvær og shopping, – som en stor fest. Det funker bra. Hvilke surmager kan være i mot det?

Men hadde jeg vært ansvarlig for den sittende regjeringen, ville jeg priset meg lykkelig over alt som kunne holde kjøpefesten i sjakk en stund til, inntil vi kan se effektene av de nødvendige omstillingene som nå skjer i oljeindustrien. Vi behøver vel ikke å slippe til markedskreftene riktig ennå?

Søndagsstengte butikker bidrar i positiv retning.

Personlig stiller meg likegyldig til om butikkene er åpne på søndager eller ikke. Jeg kan imidlertid tørt fastslå at økt forbruk (og påfølgende forbrukskreditt) i disse dager, kan forsterke eventuelle økonomiske utfordringer som dukker opp i kjølvannet av de lave oljeprisene. Jeg ser ingen stor gevinstøkning for små franchisetakere og ansatte. Jeg forestiller meg at en del små mann-og-kone-butikker og storkiosker kan få det tøffere når de mister det eksklusive fortrinnet mange har, nemlig å kunne holde søndagsåpent når de store butikkene må stenge.

Handelsnæringen kontrolleres av få, store aktører. De har stor makt, ikke bare over handelen, men alle ledd. Om det går an å peke ut noen vinnere av søndagsåpne butikker så må det bli hovedkontorene i Ica, Coop, Norgesgruppen, Reitan, Varner, for å nevne noen. Selvfølgelig vil en del enkeltbutikker i populære kjøpesentre også kunne utpekes som vinnere, – de som allerede gjør det bra i dag. Liker vi det ikke, kan vi handle andre steder eller bruke stemmeseddelen.

Forbrukerne bestemmer

Rundt byene kan man handle daglivarer til klokken 23 på kvelden. Ingen trenger søndagsåpne butikker, men mange ønsker å ta seg en handletur på søndagene. Da snakker vi ikke om nødvendighet, men lyst. Mange mennesker liker nemlig shopping. De elsker å ta på seg fine klær, vandre rundt i et svalt kjøpesenter en søndag for å studere vareutvalget. Hva er nytt? Hva er hot? Hva er not? Stanse opp for kaffe og iskrem, – eller sushi?

Et av landets nyeste kjøpesentre, Fornebu S, ønsker å skape et grendehus for familiene i området. I sommer reklamerer de med «after beach». De aller minste barna lokkes med lekeapparater utendørs. Dette er fremtidens livsstil, slik moderne mennesker kommer til å leve. Det vil garantert tvinge frem søndagsåpne butikker. Det hjelper ikke hva kristenfolket, fagforeningene og miljøforkjemperne sier.

🙂 Gi folk brød og sirkus.

fornebu-s-9Fornebus nyeste «grendehus» og shoppingsenter.

kiwiLike i nærheten kan du handle til klokken 11 på kvelden – eller til krampa tar deg 🙂

fornebu-s-11På søndagene kan du foreløpig bare handle her

fornebu-s-5Arkitektur fra Fornebu S med boligblokker over.

Budstikka.no (03.07.2015): Ytterpunktene er handelsvinnere i Asker og Bærum

Reklame

Tidskoloritter

En tidskoloritt er et skapt stemningsbilde av en bestemt tidsperiode. I kveld, når jeg luftet hundene, passerte jeg to forskjellige boområder, – 5 minutter å gå – men over 50 år fra hverandre!

holtekilen-13

Alle filmskapere vet det. Skal filmen bli en kassasuksess, må tidskoloritten stemme ned til minste detalj. Det gjelder ikke bare fortid, men også nåtid. Flytter du inn i en nybygd bolig i 2014 og samtidig benytter anledningen til å kjøpe ny sofa og innredning, skaper du deg en tidskoloritt for 2014. Mange av de nyinnflyttede beboerne i Oslos nyeste drabantby, Fornebu, har sannsynligvis gjort akkurat det.

Jeg legger kveldsturen mot Holtekilen, i ytterkanten av Fornebu-området. Det første jeg legger merke til, er en garasjerekke av nostalgiske grønne blikkplater som åpenbart har sett bedre dager. Det formelig oser borettslag og 1960-tall, da drømmen var to-rom-og-kjøkken, egen bil og garasje.

Dette er Kilenstua Borettslag (USBL).

På vei inn mot husrekkene noterer jeg meg ukens tilbud i nærbutikken: Findus frityrtorsk. Forrige uke var det wienerpølser. I 1960 var dette luksusmat. I hvert fall sammenlignet med lungemos og tomatsuppe. Fra utsiden ser butikken ut slik kolonialbutikker så ut i min barndom, da hverken Kiwi, Rimi eller Rema var oppfunnet. Da var det bare «butikken» – eller «butta» på hjørnet.

Det er ikke bare husene som er holdt i sin opprinnelige stil. Det virker som om beboerne har vært tro mot stilen. Til og med verandamøblene ser ut til å passe inn i tidskoloritten. Nyslått gress og vimpel på tunet indikerer orden slik det skal være i et borettslag rundt 1960. Jeg antar at det lukter grønnsåpe og nystekt frityrtorsk i trappeoppgangene.

holtekilen-11

Alle borettslag hadde en «butta på hjørnet». Et lokalt møtested for utveksling av siste nytt. Her treffer man folk fra sitt eget nærmiljø, – som fru Fransen i tredje, fru Johnsen i første og direktør Berg fra B-oppgangen 🙂

holtekilen-9

Et reklameskilt for Findus Frityrtorsk danner en ypperlig tidskoloritt for 1960.

holtekilen-15

Rekkehusene er en del av borettslaget. Den opprinnelige gulfarget er frisket opp, ellers er den opprinnelige stilen beholdt til minste detalj. Meget bra!

Vi beveger oss videre.

holtekilen-1

Vi begir oss videre til neste tidskoloritt. Moderne tursti med idylliske Holtekilen i bakgrunnen.

Etter få minutters rask gange står vi ved en ny tidskoloritt, Fornebu Panorama. Her er det bygd 81 leiligheter i separate blokker på toppen av et kjøpesenter. For i 2014 er «kjøpmannen på hjørnet» en saga blott. Folk drar til kjøpesentrene. Ikke nødvendigvis det nærmeste, men det de liker best. Man stikker innom mens man sitter i bilen, så slipper man å bære handleposer, – selv om det bare er noen hundre meter fra huset.

Jeg er litt usikker på om tidskoloritten stemmer med 2014. Kanskje det skal forestille 2020 eller 2030? For det ligger en risiko ved å forsøke å skape noe veldig moderne for sin tid. Det som er hypermoderne i sin samtid kan lett oppleves som usmakelig i ettertid. Det finnes mange eksempler på det fra 1960-årene. Jeg vet om mange, men skal ikke nevne noen. At Kilenstua Borettslag fremdeles fremstår som en tidskoloritt fra 1960 er en honnør til arkitekten. «Det enkle er ofte det beste», for å sitere en kjent dagligvarekjede.

Når det gjelder Fornebu Panorama, kan man spørre seg om hva det skal forestille. Er det et boligmiljø med et kjøpesenter under, eller er det et kjøpesenter-miljø med noen boliger på toppen? Jeg holder en knapp på det det siste. Selv ville jeg velge å bo i et boligmiljø, ikke et kjøpesenter-miljø.

Jeg tok noen bilder fra turen. Bildene er behandlet med filtre for å se hhv. nostalgiske og moderne ut.

fornebu-1

Neste tidskoloritt er 2014. Også her har butikken en sentral beliggenhet, men langt i fra like intimt som hos kjøpmannen på hjørnet.

fornebu-3

Her skal kan man kunne gjøre storhandel. Du kan nok finne Findus’ Frityrtorsk her også, men det spørs om det kommer til å bli noen storselger?

fornebu-5

Samme arkitektoniske stil som man finner flere steder på Fornebu, blant annet Statoilbygget. Hypermoderne i 2014, men kan lett bli «harry» i fremtiden …

fornebu-7
Skumringsbildet er manipulert med fargefilter for å skape en riktig tidskoloritt. Siluett av Hagebyen.

🙂 Fra Findus til Sushi på 5 minutter

ableksikon.no: Oksenøya Dagligvare/Kilenstua

Fornebupanorama.no