Tid kommer

Når jeg tenker på advent, tenker jeg på å senke skuldrene og feste blikket ut over sjøen, eller noen annet man kan se på i timevis.

«Tid går ikke. Tid kommer» sier en gammel Farris-reklame. En genial påstand. Tiden som er gått, kan vi allikevel ikke gjøre noe med. Det er tiden som kommer, vi skal fokusere på. Alt jeg ikke rakk å gjøre i går er liksom glemt?

Særlig!

Rakk du ikke å bli ferdig med gårsdagens oppgaver, må du gjøre dem i dag. Da må du skvise dem inn i et fullpakket tidsskjema slik at du til slutt havner i bunnløs tidsgjeld. Det er ikke jeg som eier tiden som kommer. Den er pantsatt i øst og vest – som en drikkfeldig sjømann som har lånt penger av alle. Når han omsider får noen kroner mellom hendene, forsvinner de rett ut til långiverne. Sånn er det med tiden min også.

Inspirert av TV-reklame får jeg ideen til et nytt TV-program som begynner omtrent sånn:

-Vi er på vei til et boligområde utenfor Oslo. Nå skal vi møte en 57 år gammel mann som knapt har sett dagslys siden begynnelsen av november. Han påtar seg nye jobboppgaver og private avtaler helt ukritisk til hvor mye tid han har disponibelt. Med fire timers søvn hver natt er det bare et tidsspørsmål før det går galt. Velkommen til TV3’s nye program, «Tidsfellen».

Først skal TV-teamets eksperter kartlegge mannens miserable situasjon, stikke fingeren i øyet på ham og fortelle alvoret, få ham til å stå på egne bein. Deretter skal de gå i forhandlinger med mannens oppdragsgivere, kontaktnett, familie og tidstyver og forhandle ned tidsgjelden, kanskje sette opp en ny timeplan som alle parter kan være fornøyd med.

«Du er heldig du», kommer det anklagende fra sofaen. «Du gjør ingen ting til jul, du».

Jeg vet hva hun tenker på. Alle julepresangene! Jeg kunne jo kjøpt noen, jeg også. I hvert fall de som tilfaller min del av slekta. Når er siste frist med Posten? Julekort. I år også? Jeg kunne handlet inn mat til juleselskapene. Gjort storrengjøringen med stor «R». Pusset to kilo sølv. Gått gjennom 14 esker med julepynt og omhyggelig valgt ut et julepynt-tema for i år. I fjor var det rødt, året før var det sølv. Kanskje vi skulle velge gull i år? Forresten, kanskje vi skulle ha hengt opp noen julegardiner? Hva med blomsterdekorasjoner? Kanskje dukene skulle vært strøket…?

«Nei, vet du hva», svarer jeg med et tungt sukk. «Det er så mye å gjøre akkurat nå. Alle kundene mine har milepæler før jul. Ti-tusenvis av databrukere krever oppgradering nå på nyåret. Beklager, men jeg har tatt på meg alt for mye arbeid, så jeg har rett og slett ikke tid. Jeg er veldig lei for det, kjære…»

🙂 Er adventstid overtid for sleipe menn?

Reklame

Med ett stod jeg der med feil pistol i hånda!

Da jeg stod der ved bensinpumpen og så den svenske Viking-mannen dra avgårde med både bilen og kona mi følte jeg eselørene vokse ut av hodet mitt, og at «idiot»-stempelet formet seg på panna mi!

Vi var på vei til Nordby Shoppingsenter i Sverige. Noen kaller det Harryhandel, men for oss er det «mann-og-kone kvalitetstid». Før vi krysset grensen tenkte vi å dra inn på en bensinstasjon å fylle opp tanken. Vi svinger inn på bensinstasjonen ved Svinesundparken utenfor Halden. Som vanlig er det jeg som betjener pumpene, for dette er som kjent: «A man’s job».

Jeg putter inn kortet mitt, taster inn koden. Samtidig leser jeg en tekst som står ved pumpen. Hvis du velger 98 oktan «Super Xtra Duper De Luxe» i stedet for vanlig 95 oktan så får du ett eller annet gratis på kjøpet! Jeg humrer litt for meg selv og tenker:

Slike triks går ikke JEG med på! Jeg er da ikke TJUKK I HUET, heller, da! Jeg velger 95 oktan som jeg pleier…

Som tenkt, så gjort! Jeg tanker i vei og fester øynene mine på en annen plakat. Denne forteller at dersom du skal tanke en bil som ikke er registrert i Norge eller i et annet, oppegående vestlig land, så kreves det forskuddsbetaling.

Det var jo litt av en velkomst å få hvis du har kjørt helt fra Polen eller der omkring!

Ferdig med å lese, titter jeg på tappepistolen og ser at den er grønn. Så ser jeg på bilen og ser at dette ikke er bensinbilen vår – som jeg tanket opp kvelden før -, men min kones nye, spreke Audi som går på diesel! Au da!

Jeg stod der med feil pistol pekende ut i lufta. Hva skulle jeg gjøre! Blodet bruste oppe i hodet. For en idiot jeg er! Det går jo an å tenke selv om man tanker!

«Jeg tenker, altså er jeg» (Descartes)

«Jeg tankær, altså er jeg» (Fritt etter «Raymond», østfolding)

Gode råd er dyre. Etter 10 minutter kommer en blid svenske i Vikings redningsbil. Vår mann fra Viking spør hvor mye bensin som er fylt, tar deretter en telefon. Etter å ha konferert med meg bestemmer vi oss for å følge hans plan, nemlig fylle på totaktsolje før vi topper det hele opp med diesel. Totaktsoljen sørger nemlig for at innsprøytningsanlegget får tilstrekkelig smøring, og ikke skjærer seg når den startes med blandingsdrivstoffet.

Den hyggelige bilbergningsmannen ville for sikkerhets skyld teste at bilen fungerte som den skulle.

Da jeg stod der ved bensinpumpen og så den svenske Viking-mannen dra avgårde med både bilen og kona mi følte jeg eselørene vokse ut av hodet mitt, og at «idiot»-stempelet formet seg på panna mi!

Det verste var at min kone under turen med sin redningsmann visstnok hadde lagt ut om hennes håpløse ektemanns biltabber gjennom flere år:

– «…. Og så rygget han den ene av familiens biler inn i den andre. Etterpå hevdet han ryggealarmen pep på feil grunnlag – bare fordi han ikke kunne se noen hindringer med egne øyne! Typisk mannfolk, altså!»

Ydmykelsen var total.

Vi fikk beskjed om å toppe opp med diesel så fort det var mulig – og fortsette med det fremover. Så dersom du tanker bilen din på Høvik eller Stabekk en sen, regntung kveld og observerer en slukøret herre som febrilsk prøver å trykke inn en ekstra desiliter på tanken, så vet du at det er meg.

Hva er galt med tradisjonelle kjønnsroller?

Far skifter dekk, mor lager mat og vasker. Hvis dette er galt, hvem skal da skifte dekk på bilen?

Å skifte dekk «is a Man’s Job». Å løfte og bære tunge dekk, løsne på hardt tilskrudde hjulbolter, inspisere dekk, hjulbuer, bremser og ledd, samt skru til alle hjulboltene med korrekt moment, krever mannlig styrke og mannlige interesser. Jeg greier ikke å forestille meg at en dame skal kunne gjøre samme jobb! Det er slettes ikke lystbetont å utføre denne jobben i halvmørket en kald høstdag, men: «A man’s got to do what a man’s got to do!»

Hjemme hos oss holder vi på tradisjonelle kjønnsroller i beste «amish» stil. I grove trekk betyr det at far gjør alt utendørs arbeid, mens mor styrer inne i huset, for eksempel slik: Far skifter dekk, mor lager mat og vasker. Det har aldri vært noen diskusjoner omkring denne arbeidsdelingen, – det har bare blitt sånn. Jeg kunne selvfølgelig falle for fristelsen til å si:

-Vi følger tradisjonelle kjønnsroller, vi, – fordi vi er skapt slik.

Men det er selvfølgelig galt! Hos oss følger vi tradisjonelle kjønnsroller rett og slett fordi vi føler at vi tilfeldigvis egner oss best til å utføre våre respektive, tradisjonelle oppgaver, – og ikke minst: Vi liker det også!

Jeg vil gjerne understreke at jeg ikke ser ned på menn som foretrekker å lage middag fremfor å utføre mannejobber. Jeg vet for eksempel at det er like vanskelig å blande til en god saus som det er å blande korrekt murmørtel! Og det er ikke umulig at en mann som lager god saus også kan mikse god mørtel…

For min egen del er det slik at jeg hater å lage mat. Jeg kan godt fikse andre kjøkkenoppgaver, som å sette inn, og ta ut oppvask i oppvaskmaskinen. Det er ofte jeg som vasker gulvene, når det skal vaskes med bøtte, grønnsåpe og klut. Men ingen i familien liker den maten som jeg lager, bortsett fra husets to dachser.

Følgende hendelse ville trolig endt i et samlivsbrudd her i huset:

Jeg er ute og forbereder dekkskift. Da kommer min kjære kone ut på trappa, påkledd ytterklær – og kvitrer søtt: «Terje! Jeg skifter dekkene! – Gå du heller inn å bak noen deilige boller til kaffen!»

Hadde jeg drømt dette, ville jeg nok bråvåknet og skreket høyt ut i mørket til noen trøstet meg. Heldigvis kunne dette aldri skjedd i virkeligheten, fordi min kone elsker å bake boller og hater å skifte dekk, eller gjøre andre praktiske ting med bilen sin. Så, for å slippe kjøkkentjeneste skifter jeg med største glede dekk. Jeg vasker også bilen hennes når det behøves, og jeg vet at det selvfølgelig er min jobb å fylle bensin på den!

Men tenk: Hva ville ha skjedd på hjemmefronten om jeg også hadde elsket å være på kjøkkenet?

-I dag skal jeg bake boller! – Men kjære, skulle du også bake boller i dag, da? Så fint! Da baker vi boller begge to – så kan vi se hvem som baker de beste bollene!

Jeg innser at mitt syn på kjønnsroller er gammeldags. I dagens moderne hjem deler far og mor oppgavene likt mellom seg. De understreker gjerne høyt og tydelig at de tar sterkt avstand fra tradisjonelle kjønnsroller. Men de har ingen motforestillinger mot å sette bort jobbene til andre.

Hvem er det da som gjør jobbene?

• Hagearbeidet og vaktmesteroppgavene utføres av innleide mannlige øst-europeere.
• Dekkene skiftes av mannlige verkstedsarbeidere.
• Husvasken gjøres av innleide kvinnelige øst-europeere eller asiater.
• Matlagingen utføres av far eller mor. På omgang – selvfølgelig!

Vel, nå henger sommerhjulene fine og nyvaskede i garasjen. Jeg gleder meg til våren når de skal monteres på igjen. Den jobben skal far gjøre.

🙂 Håper mor baker noen deilige boller til kaffen …

Lyst til å skifte dekk selv? Slik gjør du det!