katalonia

Pablos hage

Flytting er et slit! Ikke bare for en sliten kropp, men også for følelsene. Det føles trist å forlate noe, samtidig er det litt skremmende å flytte til noe nytt. Jeg lurer litt på hvem våre naboer er, og hvordan det nye strøket er.

pablosgarden-3

Syv minutter før åtte på morgenen kom de, de morgenfriske flyttefolkene som skulle tømme leiligheten vår. På forhånd var kopper og kar møysommelig pakket ned, og IKEA-reoler demontert. Alle som har vært gjennom en flytteprosess, vet hva jeg snakker om. Og når leiligheten er tømt, går man etter å plukker opp små ting som befinner seg innerst inne i skap og skuffer, – rusk og rask man glemte å pakke ned. Det flytter man selv, – i plastsekker med egen bil. Men hvordan kan det ha seg at alle småtteriene inne i boder og skap forvandler seg til et berg av plastsekker som man MÅ bære og kjøre bort selv helt til man stuper?

Mens jeg holder på med dette, pakker min bedre halvdel ut alle sakene i leiligheten for å skape en hjemlig atmosfære. Det er godt å komme inn i sitt nye hjem og nikke gjenkjennende til nips og pynt fra den gamle leiligheten.

Home, sweet home.

Vi er i Frankrike, i landsbyen vår, Céret, helt syd ved spanskegrensen. Vi har flyttet til et annet sted i samme by. Det nye og det gamle stedet ligger bare 10 minutter fra hverandre – til fots. Likevel føles det langt. Der vi flyttet fra, kjente vi de nærmeste naboene. Her kjenner vi ingen. Enn så lenge.

Det vil si: Jeg har fått med meg at ingen ringere enn Pablo Picasso har bodd i nabohuset på andre siden av gaten. Han bodde her i noen år før, og under første verdenskrig. Landsbyen glemmer aldri det. For selv om Picasso ikke bodde så mange år i Céret, fikk han mange av sine venner hit. Til og med Salvador Dali besøkte byen ved en anledning. Mange av Picassos venner levde lenge her, selv etter at Picasso dro tilbake til Spania. Sammen satte de Céret på det kunsteriske verdenskartet. Det skjedde for 100 år siden.

Her vi bor nå, er det bare et stenkast fra lørdagsmarkedet i Céret. Gamlebyen gjøres om til et stort torv. Her får man kjøpt grønnsaker, kjøtt, vin, brød og artisan-produkter som er ekte og kortreist, – helt uten storkapitalens innflytelse. Min kone og jeg vandrer rundt og handler inn til et middagsselskap. Men det fineste av alt, er musikken. På hvert gatehjørne spilles det levende musikk. En musikk sterkt inspirert av Django Reinhardts tidstypiske swing jazz. Ser man bort fra bilene, kunne vi befunnet oss hundre år tilbake i tiden. Du fyller kurven din med matvarer, setter deg ned på en kafé med et glass, nyter musikkens glade toner og prater med venner. Det er sent i oktober og et-par-og-tyve grader ute.

Nærmere himmelen kommer du ikke!

Hagen på andre siden av gaten er fredet. Det er bra. På en av ringeklokkene i huset der Pablo Picasso i sin tid bodde, står det ennå Picasso. Hva skjuler seg bak ringeklokken? Er det Picassos tomme ateliér, eller en fjern slektning? Huset er i dag privateid, og har krav på privatlivets fred. Jeg tror at det er få som vet at det var akkurat her Picasso bodde.

For hundre år siden forestiller jeg meg at det var ville festligheter i hagen. Kunstnerne tok godt for seg av livets goder. Jeg vet ikke hva gjeterne, som bodde på vår side av gaten, mente om datidens eksentriske kunst-elite. Det kan hende de fikk se litt av hvert.

Jeg lar bildene tale for seg. Vi er i nest siste uke av oktober.

🙂 Pablos hage er vel ikke den verste utsikten man kan ha?

demenagement-1
Flyttebilen passet inn i portrommet som hånd i hanske.
pablosgarden-4
Naboeiendommen vår, hvor Pablo bodde, er i dag et privathus.
pablosgarden-2
Etter at man har flyttet inn i et nytt sted, føles det godt å kunne nikke til noe man tok med seg fra det gamle. Her har en gammel kjenning fra den gamle leiligheten allerede kommet seg opp på kjøkkenpeisen.
pablosgarden-1
Pablos hus sett gjennom verandadøren vår.
pablosgarden-5
Jeg lurer på hvem som svarer hvis jeg ringer på hos Picasso? Kanskje man skulle prøve å ringe … og løpe?
pablosgarden-6
Et-par-og-tyve grader i slutten av oktober er som norsk sommer.
market-1
Céret er kjent for sitt lørdagsmarked. Det fyller hele bysenteret. Her er bare en av flere gater hvor folk fra nær og fjern samles.
pablosgarden-7
Under annen verdenskrig gikk en rute forbi her for de som flyktet til Spania for å slutte seg til motstandsbevegelsen der.
pablosgarden-8
Pablos hage til venstre. Pablos naboer til høyre.

Formål – Lunsj

Familien har samlet seg i vårt katalanske husvære. Vi har brukt påsken til å besøke interessante steder. Formålet med besøkene varierer. Historie, kultur og shopping, se nye steder, nye opplevelser, – og ikke minst: Lunsj.

mainVi er ikke alene om å benytte de fine påskedager til familietid. Det er yrende folkeliv på alle de vakre stedene vi har besøkt. Alle spiser god lunsj. Ikke bacongrill på bensinstasjonen eller pølse og pommes frites på gatekjøkkenet. En god lunsj består av god mat og godt selskap. Mange nyter medbrakt mat på sin utflukt – piknik. Andre setter kursen mot en restaurant. Et selskap på tur består av alt fra et enkelt par til hele storfamilien i flere generasjoner. Vi er en norsk kjernefamilie.

Bli med en blogger på lunsjtur i Katalonia!

La Rambla i Barcelona

La Rambla i Barcelona

På Ramblaen er det "syttende mai" hele året.

På Ramblaen er det «syttende mai» hele året.

Spiser du lunsj her har du hele Ramblaen som selskap. Nyt roen med en god Rioja i glasset.

Spiser du lunsj her, har du hele Ramblaen som selskap. Nyt roen med en god Rioja i glasset.

Det øverste endepunktet er Placa Catalunya. Ingen organiserte arrangement. Bare mye folk som nyter finværet.

Det øverste endepunktet er Placa Catalunya. Ingen organiserte arrangement. Bare mye folk som nyter finværet.

Stemning fra Placa Catalunya

Stemning fra Placa Catalunya

Scooter-parkering langs Ramblaen som over alt ellers i Barcelona. "Alle" kjører scooter.

Scooter-parkering langs Ramblaen som over alt ellers i Barcelona. «Alle» kjører scooter.

Mange spennende sidegater til Ramblaen. Man trenger lang ferie for å utforske alle.

Mange spennende sidegater til Ramblaen. Man trenger lang ferie for å utforske alle.

St Marti ved L'Escala nord for Girona er verdt et besøk. Se utgravningene etter empurierne som kom før romerne og maurerne.

St Marti ved L’Escala nord for Girona er verdt et besøk. Se utgravningene etter empurierne som kom før romerne og maurerne.

Empurierne kom fra hellas, og brakte med seg sine egne guder. Foto fra museet.

Empurierne kom fra hellas, og brakte med seg sine egne guder. Foto fra museet.

Inne i St Marti i ly for Middelhavet ligger flere gode restauranter. Bare gode restauranter. Vi avslutter lunsjen med en sitronkake.

Inne i St Marti i ly for Middelhavet ligger flere gode restauranter. Bare gode restauranter. Vi avslutter lunsjen med en sitronkake.

stmartib
Vi fortsetter til Perpignan. Her et motiv fra noen enkle kafeer langs kanalen. Grønt, ikke sant?

Vi fortsetter til Perpignan. Her et motiv fra noen enkle kafeer langs kanalen. Grønt, ikke sant?

På andre siden av kanalen finner du de beste lunsjrestaurantene. Vår favoritt er Café de la Paix (ja, det er ikke bare i Paris man finner en restaurant med dette navn).

På andre siden av kanalen finner du de beste lunsjrestaurantene. Vår favoritt er Café de la Paix (ja, det er ikke bare i Paris man finner en restaurant med dette navn). Det er ikke alle steder som serverer hummer, skjønt vi tviler på at den er kortreist.

Perpignan er en by på størrelse med Drammen. Den regnes som en katalansk by, selv om den ligger i Frankrike.

Perpignan er en by på størrelse med Drammen. Den regnes som en katalansk by, selv om den ligger i Frankrike.

I jakten på historie drar vi til Carcassonne som er en av UNESCOs verdensarvsteder.

I jakten på historie drar vi til Carcassonne som er en av UNESCOs verdensarvsteder.

Borgen er en del av gamlebyen. Denne bydelen inneholder hoteller, restauranter og butikker. Det går fremdeles an å kjøpe artisan-produkter...

Borgen er en del av gamlebyen. Denne bydelen inneholder hoteller, restauranter og butikker. Det går fremdeles an å kjøpe artisan-produkter…

... skjønt de fleste butikkene selger junk til de tusenvis besøkende.

… skjønt de fleste butikkene selger junk til de tusenvis besøkende.

Det finnes mange, gode spisesteder her. Vi bestilte denne herlige rosevinen til vår lunsj.

Det finnes mange, gode spisesteder her. Vi bestilte denne herlige rosevinen til vår lunsj.

En vin som passet svært godt til denne torskeretten.

En vin som passet svært godt til gratinert torsk.

...og en velsmakende risotto. Vi tror Gordon Ramsey hadde godkjent denne!

…og en velsmakende risotto. Vi tror Gordon Ramsey hadde godkjent denne!

Denne slottsfiguren var nok ikke fornøyd med lunsjen...

En slottsfigur som ikke var like fornøyd med lunsjen sin…

Vi var innom Vins 66 i vår nabolandsby (en sykkeltur unna). Her en deilig lakse-forrett.

Vi var innom Vins 66 i vår nabolandsby Maureillas-las-Illas (en sykkeltur unna). Her en deilig lakse-forrett.

En asparges-forrett. Nydelig dandert.

En asparges-forrett. Også nydelig dandert.

Lunsj i Frankrike

Mens vi nordmenn greier oss med tjue minutter og to brødskiver med makrell-i-tomat, kjører franskmennene et helt annet regime for lunsj! Vi har vært i Syd-Frankrike og «lunsjet» flere steder.

dejeuner1Lunsj i Frankrike serveres normalt mellom halv tolv og to. De fleste lunsjrestauranter stenger kjøkkenet etter lunsjserveringen er over, det vil si omtrent klokka tre. En av våre venner fortalte om den norske familien som gikk inn på en fransk restaurant klokka halv fire og ville bestille mat! Alle (franskmenn) vet jo at slikt ikke går an! Men, tilføyde vår venn og sukket, de var jo på McDonalds, da, så de fikk noe å spise, allikevel.

I vår franske landsby bor vi i nærheten av en barneskole. Når det er lunsj, kommer alle mødre eller besteforeldre og plukker opp sine barn/barnebarn. Det er lunsj, og da skal man ikke være på skolen – ikke på jobben heller for den saks skyld. Håndverkerne som flislegger naboens leilighet forsvinner også til lunsj. Mange butikker stenger, fordi de ansatte skal ha lunsj. Problemet er bare at ulike butikker stenger til ulike tider.

En fransk lunsjpause er på to timer. Såpass med tid behøver man. Svært mange franskmenn går nemlig ut og spiser. I vår landsby, Céret, er det mulig å bestille en tre-retters meny på restaurant Quattrocento for så lite som 10 euro. Du kan bytte ut desserten med et glass rødvin. For 10 euro får du ikke bare mat, men du sitter ved et hyggelig bord og nyter hyggelige omgivelser med venner eller kolleger.

Jeg vet at det ikke er pent å spionere på andre gjester, men hvem er det egentlig som spiser lunsj sammen ved nabobordene? Veldig ofte er det par – dame og herre – i kontorklær. Er det mann og kone tro? Nei, det kan det ikke være! En av dem må jo hente og levere barna på skolen! Kanskje bestemor henter barna, slik at far og mor kan spise lunsj sammen? Men jeg mistenker at mange av parene er kolleger. Ved å følge litt med på kroppsspråket ligger det ofte utilslørt flørting i luften. Nei, jeg får konsentrere meg om mitt eget lunsjselskap!

Et par ganger har vi tatt bussen til Perpignan, en by på størrelse med Oslo. Her er tempoet mye høyere ved lunsjtider. Det er flere kontorister, og mange som er på bytur. Selv om lunsjstedene har fulle hus, er det forbausende lett å få et bord til to. For det klart: Lunsj må alle ha!

I og med at alle spiser lunsj, får restaurantene mye trafikk. Å være kelner ved en travel lunsjrestaurant er et anerkjent yrke. Jeg tror dyktige servitører verdsettes høyere enn i Norge. Flere kelnere er menn på min alder.

dejeuner3

Parti fra Collioure

Et par uker i Syd-Frankrike på høsten har fått meg til å glemme de norske kneippskivene med makrell-i-tomat. Jeg er veldig glad i fisk – og bestiller det så ofte jeg kan. Her nede går det mest i cabillaud/morue som er en blanding mellom torsk og lyr. Av og til er den lettsaltet, andre ganger helt fersk. En annen fiskesort er Lotte, som har et litt grovere kjøtt. Og selvsagt finnes laks i alle varianter. En av de merkeligste fiskerettene fikk jeg servert i kystlandsbyen Collioure: Cabillaud en crêpe!

Som avslutning på lunsjen foretrekker jeg en asjett med ost, eller bare en kaffe. Det er selvfølgelig også mange deilige desserter å velge mellom. Siden vi er i Katalonia, er det verdt å nevne Crème Catalane.

Vi var en tur over grensen til Spania (Costa Brava). Her fikk jeg min absolutte favorittlunsj: Sardiner grillet på kull. Synd at jeg ikke finner denne retten i våre franske restauranter, men det har vel noe med råvaretilgangene å gjøre.

La meg avslutte med følgende ord: Grillede sardiner, olivenolje, hvitløk, brød, vann og rødvin … 🙂

dejeuner2