Det er julaften. Vi er spente. Har vi alt i hus til kveldens julemåltid? Kommer komfyren til å holde? Kan noe gå galt?
Selv opplevde jeg å knekke en tolvårs-jeksel i går kveld da jeg skulle smake på julegodterier. Men en ny tann er som en pølse i slaktetiden å regne.
Vi krysser fingrene. Siste innkjøp er gjort. Champagnen står ute til kjøling. Ribbe og (ja, OG!) pinnekjøtt skal tilberedes. Årets potetvalg er amadinepoteter som ikke skal skrelles. Da blir det færre forberedelser. Selv sverger jeg til mandelpoteter eller ringerikspoteter, men jeg skal gi de nye potetene en sjanse. Heldigvis har jeg anskaffet rikelig med lefse. Vi må da holde på noen tradisjoner.
Apropos tradisjoner. I Norge ringer kirkeklokkene, som kjent, julen inn klokken 5. Alle kirkene over hele landet ringer samtidig. Det er faktisk en ganske spesiell norsk juletradisjon. Kanskje en av de aller viktigste. Jeg vil også nevne Sølvguttene, et kor som vi alle forbinder med julen. Fra november turnerer Sølvguttene over hele landet fra Nord til Syd. Som far til tidligere mangeårig Sølvgutt kan jeg fortelle at det ligger mye slit bak Sølvguttenes flotte konserter, noe man ikke kan fornemme i kveldens opptak på TV. Det verserer en morsom, intern historie angående ett av disse opptakene som tas opp over to dager. En av de voksne Sølvguttene opptrådte nemlig med skjegg på første opptaksdag, men raket av seg skjegget før siste opptaksdag. På opptaket som ble vist på julaften, kunne man visstnok se kameraet sveipe over mannen – først med skjegg, deretter uten skjegg.
Jeg har laget et lite bildegalleri som er et snapshot fra julestemningen akkurat i dette øyeblikk.
🙂 Jeg ønsker deg en Riktig God Jul!
PS. Pass godt på tennene i julen. Ribbesvor er ikke å spøke med 😛
La det være sagt! 