hundsund

Ravner i vårnatten

Er det noen vits i at vanlige foreldre går natteravn? Betyr det noe at amatører vandrer rundt med refleksvester? Kan ikke folk passe på sine egne barn? – La meg fortelle om min første vakt som natteravn!

natteravn3

Vi parkerte ved Fornebu Golfsenter utenfor Oslo, uniformerte oss med natteravn-vester, tok med natteravn-sekken og bega oss utover mot Storøya. Vi var på leting etter ungdommer. Dette var like før den massive Fornebu-utbyggingen, mens det ennå var et naturområde. Det var mørkt langs gangveiene, men vi så det lysnet når vi nærmet oss stranden. «Vi» var en av mammaene på skolen og meg. Det var egentlig ikke vi som skulle gått natteravn denne kvelden, men vi stilte likevel opp på kort varsel.

Aller første gang som natteravn

Da vi kom frem, ble vi møtt av noen unge jenter. De så helt blåfrosne ut. En stjerneklar aprilnatt blir fort kald når solen er borte, og jentene var kledt for innendørs party. Det dannet seg en stor gjeng rundt oss. Unge mennesker i alderen 15-17 år. De var veltalende og skikket seg eksemplarisk. Alle foreldre kunne være stolte.

Det var vanskelig å telle hvor mange vi var der ute, men i følge lokalavisen var det over 200. Jeg la merke til litt knuffing mellom enkelte av guttene. Blandingen av øl og ungdomshormoner kan være vanskelig å håndtere. Jeg kjente ingen av dem. Det var kanskje like greit. En og annen halvfull ølflaske eller ølboks kom susende gjennom luften. Best å passe på, tenkte jeg.

Imens pratet vi masse. Både alvor og spøk, – vanlig festsnakk, ungdomssnakk og voksenprat. Jeg vet ikke hvor lenge vi sto der. Vi, som var natteravner og voksne, følte ingen behov for å ringe politiet. I hvert fall ikke ennå.

Men politiet kom likevel

I racerfart braste politibilene i lav høyde innover de smale gangstiene. «Idioter!» tenkte jeg. Så unødvendig provoserende og farlig! De kunne vel ha parkert bilene og spasert utover som vi gjorde? Trodde de at vi var en gjeng skapsprengere? Diskret begynte vi å bevege oss mot en sti som var for smal for biler. En liten folkevandring snek seg hviskende og forskremte i mørket tilbake til bebyggelsen. Jeg følte meg som en turistguide som skulle få med meg en busslast eller to hjem. Mens vi gikk i mørket, lå den andre gangstien badet i lys fra den ene politibilen etter den andre. Store stasjonsvogner med fjernlys og blålys. Jeg så også noen andre biler, som jeg etterpå forsto var kommunale biler med folk som jobbet med ungdommer.

Fra hovedveien kunne vi natteravner følge med hvordan kommunens folk jobbet. De var profesjonelle. Noen av dem så ut som ungdommer selv. Det hører sikkert til jobben. En flokk ungdommer satt frosne, fulle og søvnige i veikanten og ventet på siste buss inn til byen.

Svisj … knas!

En halvfull ølflaske gjennom luften, rett i asfalten. Og én til. Men ingen brydde seg om sånt nå. En leddbuss til Oslo ble holdt tilbake og fylt opp til randen med ungdommer og et par ungdomsarbeidere, som for øvrig betalte for skyssen. Langt over tiden kjørte bussen avgårde med politieskorte innover mot byen. Stakkars bussjåfør!

En normal natt for lokale natteravner?

To helt vanlige foreldre – uten sosionomutdannelse – kunne ta kvelden. Hva kan vel sånne som oss stille opp med?

Natteravner i regi av en lokal ungdomsskoles FAU, består av foreldre som har satt av en kveld til å henge rundt på steder hvor ungdommene ferdes. De skal ikke rekke noen ting. De har det ikke travelt. De prater lavmælt med alle og er utadvendte. De hjelper noen ungdommer til å finne bussen sin. De synes det er hyggelig å holde dem med selskap til bussen kommer. Noen ungdommer sitter ved kinoen og drikker øl. De er ikke gamle nok til det, men får likevel en kameratslig hilsen. Det hender at noen blir kjørt hjem hvis de føler for det. Natteravnene slår gjerne av en prat med russebuss-sjåføren som venter på at ungdommene får tisset i skogkanten. Det er vel stort sett det som skjer i løpet av natten. Ikke særlig spennende, tenker du kanskje. Det er derfor jeg fortalte om min aller første vakt. Man vet aldri hva som kan skje når man går natteravn.

Men sammen skaper vi trygghet  🙂

Natteravn.no

Reklame

Bærum i øst og vest

Det er kjent at Bærum til tider har hatt sine østkantproblemer, – skjønt «østkanten» i Bærum ligger i de vestre regioner. Øst-vest-problematikken er igjen et tema etter at Budstikka avdekket urovekkende forskjeller mellom øst og vest i skolemålingene. Er det noen forskjell på Fornebu og Rykkinn?

fornebu1

Jeg vandrer gjennom Fornebu. Her bygges en hel by på den gamle hovedflyplassen. Alt er nytt og lekkert. Prisene likeså. Skal du kjøpe bolig her, må du enten ut med veldig høye summer, eller latterlige høye summer! Ikke så merkelig at mange av innbyggerne jeg møter, er rundt middagshøyden, som meg selv.

Med sine vakre parkanlegg og vannspeil minner Fornebu om Celebration, et Disney-prosjekt som etablerte et idealsamfunn kun for rike, snille, veloppdragne og vellykkede innbyggere. Hvis en omstreifer, som meg, hadde kommet labbende med to lurvete hunder, ville han blitt stoppet og tilsnakket av uniformerte og bevæpnede vektere.

Fornebu tilhører den østlige regionen av Bærum og grenser mot Oslo vest. Det er i dette området vi finner de rikeste innbyggerne i Bærum, hvor landets rikeste elite drar opp gjennomsnittet. Det er ingen grunn til å tro at Fornebu skal trekke ned gjennomsnittet når utbyggingene er ferdige og alle familiene har flyttet inn. Her er nemlig alle innflyttere. Tidligere bodde det bare harer og rådyr her.

Helt i andre enden av Bærum finner vi Rykkinn, som ble plassert på kartet etter massiv utbygging i et skogsholt på syttitallet. Boligene var billige, så unge familier hadde råd til å flytte rett inn. En ny by med mange unge familier og store ungdomskull førte til at Rykkinn fikk et dårlig rykte med ungdomsproblemer og sosiale problemer.

Øst-vest problematikken har nå kommet på bordet igjen etter at Budstikka publiserte resultatene av nasjonale prøver i Bærum-skolene helt fra 2007. Politikerne i Bærum har sovet rolig i vissheten om at gjennomsnittet i Bærumskolene er høyere enn landsgjennomsnittet. Det er bare det, at gjennomsnittet i kommunens skoler skjuler forskjeller mellom øst og vest. Jens Stoltenberg mener høyrekommunen Bærums egne politikere må ordne opp i dette, og tar med seg et politisk poeng til valget.

Ifølge professor og seniorforsker ved NIFU, Jens B. Grøgaard, er det tre variabler som påvirker hvordan elevene scorer ved de nasjonale prøvene: Det gjennomsnittlige utdannings- og inntektsnivået til foreldrene, andelen foreldre som er gift eller samboende, samt andelen elever som er ikke-vestlige innvandrere.

Hva er galt med Rykkinn?

Vi har bodd på Rykkinn, – både i blokk og i et vakkert småhusområde. Jeg skulle så inderlig ønske at jeg kunne fortelle om samme idyll på Rykkinn som Fornebu, – men det kan jeg dessverre ikke. Vi sitter igjen med en klar følelse av at folk på Rykkinn oppfører seg kaldere mot hverandre, sammenlignet med østre Bærum (Stabekk, Jar, Lysaker, Fornebu). Denne følelsen merkes i butikkene, rusleturer i nabolaget og alle steder hvor lokalfolk møtes. Med kald oppførsel mener jeg å unnlate å gjenkjenne og hilse på naboer, vise alminnelig høflighet i butikker og forsamlingssteder samt involvere seg i nabolaget. For å sette det på spissen så følte jeg det slik at hvis noen hadde falt om på fortauet med et illebefinnende, ville folk skrittet over uten å fortrekke en mine!

Det er ikke noe igjen etter syttitallets sosiale boligbygging. Det er nye mennesker som bor her nå. Jeg har aldri fått inntrykk av at folk flest i Rykkinn har mindre penger, vanskeligere familieforhold eller flere ikke-vestlige innvandrere enn i østre Bærum. Alle ytre tegn viser rikdom, overflod og velstand, – men også stress og mas. Etter hva jeg har hørt, var Rykkinn et «lunere» sted like etter at det ble innflyttet. Mennesker som vokste opp i det opprinnelige Rykkinn, kjenner seg ikke lenger igjen i dagens Rykkinn.

Da snakker vi om miljøet

Jeg vandrer mer i Asker- og Bærumsbygdene enn de fleste. Jeg skulle derfor ønske jeg hadde kunnet gi noen forklaring på hva som har skjedd. Det som fikk oss til å flytte fra Rykkinn til østre Bærum, var den lange og tidkrevende reiseveien. Hver dag ble vi tappet for krefter og humør, enten vi kjørte buss eller egen bil. En strabasiøs reisevei forringer livskvaliteten og trekker bomiljøet ned.

Det handler om bomiljø

Den nybygde Storøya Skole har akkurat åpnet dørene for Fornebus egne skoleelever. Man skal ikke se bort i fra at bomiljøet kan være viktig for skoleelevenes prestasjoner. Bomiljø handler ikke bare om synlig rikdom og prakt, men også det som ikke synes – en udefinerbar følelse av harmoni og trivsel.

Jeg føler at bomiljøet på Fornebu fortsatt er idyllisk, selv om byen ikke er ferdigbygget. Det blir spennende å se hvordan miljøet vil utvikle seg etter at nybyggerånden har ebbet ut. Som hyppig vandringsmann mellom bolighusene – (jeg er han med dachsene) – skal jeg være i stand til å fornemme om bomiljøet på Fornebu blir dårligere. Jeg håper ikke det. Det jeg håper, er at hele Bærum får like bra bomiljø!

Jeg bare lurer på hvordan unge familier egentlig kan ha råd til å flytte inn i nye boliger på Fornebu? De er dyre. Unge mennesker må jobbe hardt for å få råd til å bo her.

😐 Jeg lurer på hvilken innflytelse det kan ha for bomiljøet?

Statoilbygget

Statoilbygget

 
Tidstypisk arkitektur

Tidstypisk arkitektur

Budstikka 27.08.2013: Her er de skjulte skole-forskjellene politikerne i Bærum ikke snakker om