Er den politiske debatten om monarkiets fremtid i ferd med å spore av? Hører virkelig kongefamiliens personlige yrkesvalg, skolevalg, vennevalg og kjolevalg hjemme i en slik debatt? Jeg tror vi lar oss styre av Janteloven.
Ari Behn, King and Country, 2014
Alle voksne mennesker kjenner til Janteloven og vet at dette typisk norske fenomenet lever i beste velgående. Vi vet det er galt, og vi passer oss så vi ikke faller for fristelsen til å følge den.
Det er vel selvfølgelig ikke noe problem at kollegaen din fikk den nye lederjobben som du søkte på, – eller hva?
Jeg har forsket litt i Wikipedia for å finne ut hvordan Janteloven oversettes til andre språk. Der fant jeg en liten artikkel av den brasilianske forfatteren Paulo Coelho som beskriver Janteloven på en meget treffende måte, samt hvilken trussel den representerer for samfunnet. Han trekker frem nordmenns oppfatning av Ari Behn, – askeladden som giftet seg med prinsesse Märtha Louise og fikk innpass i den norske kongefamilien. Hvem er han, egentlig? Forfatter? Skribent? Kunstner? Programleder?
Tror han at han er noe? Tror han at han er klokere enn oss?
Coelho, som selv er forfatter, noterte seg hvordan Ari Behns gode kritikker endret seg over natten etter å ha giftet seg med Märtha Louise. Uten kongelige bånd ville han som kunstner sannsynligvis fått mindre PR omkring arbeidene sine, men kritikerne ville nok uttrykt seg i mer positive former.
En enda større askeladd er kronprinsesse Mette-Marit. I likhet med Ari Behn er også hun et åpenbart offer for Janteloven når hun kritiseres for antrekk, væremåte og vennevalg. Selv om Ari Behn får kritikk for sitt arbeid, har han tross alt fått gjøre egne yrkesvalg. Mette-Marit kritiseres for oppgaver hun er pålagt å utføre fordi hun er gift med landets kronprins.
Hun skal ikke tro at hun duger til noe.
Kritikken begrenser seg ikke bare til de inngifte askeladdene i kongefamilien, men også deres kongelige ektefeller, Haakon Magnus og Märtha Louise. De får kritikk for personlige forhold, som yrkesvalg, skolevalg, vennevalg og kjolevalg, for å nevne noe. Og kritikken kommer fra alle hold. Nå sist, fra kjendisprest Einar Gelius, sokneprest i Lom. Heller ikke han kan dy seg fra å følge Janteloven når han skriver om Mette-Marit som den ene dagen feller en tåre sammen med aids-syke barn – og neste dag opptrer med New Yorks jet-set liv med kjole og veske i hundretusen-kroners-klassen.
Innbiller hun seg at hun er bedre enn oss?
Når tabloidavisene omtaler de kongelige, følges det av leserkommentarer som er gjennomsyret av Janteloven. Her er et lite uttall kommentarer fra VGs omtale av at Mette-Marit og Vogue-redaktør Franca Sozzani ble avbildet gående sammen i Portofino nylig:
Mette Marit … hvor hadde hun vært uten Haakon?
Det er jammen sant! Mette Marit har tydeligvis glemt hvor hun kommer fra …
Se det sure trynet på MM.
Mingler med fiffen …
Hvorfor klipper de bildet så man ikke ser Mette Marit har en sigaretteske i hånden.
Jeg mener ikke at vi skal kneble debatten om hvorvidt monarkiet bør avvikles eller ikke. Det er bare det at den debatten i utgangspunktet ikke burde ha noe med Janteloven å gjøre. Det er prinsipielle spørsmål til makt, budsjett o.a. som bør dominere. Når Arbeiderpartiets kongepolitiske talsmann Martin Kolberg uttaler at kronprinsparets skolevalg for sine egne barn er skritt i retning mot avvikling av monarkiet, er han langt utenfor den politiske arenaen. Han kunne like gjerne trukket frem Mette-Marits kjolevalg og Haakon Magnus’ vennevalg i samme slengen!
Hva slags kongelige ønsker vi oss, egentlig?
Einar Gelius trekker frem kong Olav V som et godt eksempel. Ingen kan være uenig med ham i det. Kong Olav omga seg med respekt, mystikk og høytidelighet, – samtidig som han viste respekt for det folkelige, – i passe doser. Vi har alle sett bildet av ham på Frognersetertrikken, og mange har sett ham på ski og jeg har selv sett ham i Oslos gater bak rattet i Cadillac’en med en person i passasjersetet, – sannsynligvis sin egen sjåfør.
Men kong Olav levde før alle begynte å gå konstant rundt med et lite kamera i lommen med online-forbindelse til sosiale medier. Dessuten viste pressen på den tiden mer hensyn til øvrighetspersoner. Rykter om kongens damer og whiskyforbruk ble aldri trykket. Dagens kongelige, derimot, kan ikke regne med at slike rykter holdes hemmelig. Vi kan heller ikke forvente at de kongelige skal leve særlig annerledes enn andre nordmenn. Vi må forvente og akseptere at de gifter seg med hvem de vil, de skiller seg akkurat når det passer dem, de gifter seg igjen når de har lyst, og får nye fellesbarn – i tillegg til tidligere særkullsbarn. Fremtidens kongefamilie vil neppe skille seg vesentlig fra vanlige familier.
Like (rike) barn leker best.
Märtha Louise og Haakon Magnus er begge vokst opp i Oslos vestkant blant en rikmanns-elite bestående av skipsredere, bilimportører og vellykkede kulturpersonligheter. Det er det nærmeste vi kommer adel i Norge. Det er i dette miljøet de kongelige har sine nære vennekretser. Deres dagligliv har aldri vært representativt for Jonny fra Stovner, – eller «hvermannsen» om du vil.
Vi som lever i samme geografiske område som de kongelige, får av og til øye på dem i våre dagligliv. Forbausende ofte egentlig. Det er ikke fordi de kongelige beveger seg for mye blant vanlige mennesker, men fordi Norge er et lite land. Jeg kan for øvrig forsikre alle om at de kongelige er akkurat så folkelige som de bør være.
Alle tåler en politisk debatt om monarkiets fremtid – ikke minst de kongelige. Men lar vi oss styre av Janteloven, gjør vi det svært lite attraktivt å være kongelig, i hvert fall inngiftet kongelig.
🙂 Tenk om hele kongehuset en dag valgte å abdisere? De har nemlig råd til det.
Kongefamilien, slik vi egentlig ønsker dem? (Bildemontasjen er basert på grafikk fra Hunderfossen familiepark. Det er nemlig der du treffer modellene av den perfekte kongefamilien!)
gd.no (09.07.2014): Kronprinsparet sitt nye hoff
Warrior of the Light Online #65: The Law of Jante
Oppdatert:
Drammens Tidende (05.09.2014): Kunstner omtaler utstilling som søppel
La det være sagt! 