grønne lunger | La det være sagt!

Jeg liker å gå. Selv på full-bookede dager, får jeg alltid tid til å gå minst en tur hver dag. Når man lever av å selge timer, er det fristende å ofre den daglige tur-timen. Men det går ikke. Jeg verdsetter gåturen høyest.

Med to strihårete dachser i huset, blir turene tilpasset hundenes dorutiner. Men jeg ville gått tur hver dag, selv om jeg ikke hadde hatt hunder. Og som med så mye annet i livet, vet jeg ikke hvorfor jeg går. Jeg trimmer på andre måter også, men det erstatter ikke gåturen. Jeg har lest at man forbrenner kun en håndfull mandler (30 gram) på en halvtimes gåtur. Ikke får jeg bedre kondis av det, heller.

Hvorfor gidder man, da, liksom?

Jeg kom tilfeldigvis over svaret her om dagen. Det er ikke kroppen som høster fordeler av gåturene, – det er hjernen. Ny forskning (jeg elsker det uttrykket) har påvist at en tur i naturlige omgivelser demper blodtilstrømningen i de delene av hjernen som styrer bekymringene våre.

Naturens egen lykkepille.

Det som forundrer meg, er at forskerne fant ut at den gode virkningen oppnås kun hvis man går i naturlige omgivelser, – ikke i urbane omgivelser. Det er et tankekors for hvordan vi bygger og bor her i landet. I Oslo-området fokuseres det på å holde Markagrensen hellig, og heller fortrenge byens grønne lunger for å få plass til mer glass og betong.

De fleste av oss er barn av naturen, – født på bondelandet eller i drabantby med plenty av grønne områder. Hvis økt urbanisering gjør at vi mister daglig kontakt med det grønne, mister vi ikke bare lykkepillene naturen gir oss, – vi får hodet fullt av bekymringer og depresjoner, og ender kanskje opp med å bli likegyldige til natur og naturvern. Reduseres naturvernet, får vi mindre natur, og flere havner i samme uføre. En ond spiral.

Daglig omgang med det grønne, derimot, gjør godt for sinnet. Selv om vi ikke forstår sammenhengen, vil vi ha gode følelser for naturen, og en positiv innstilling til naturvern. Kanskje «ny forskning» har kommet frem til noe urfolket har visst siden tidenes morgen?

Jeg kommer til å søke ut i naturen så lenge jeg lever, og forhåpentligvis slippe å måtte ty til kunstige «lykkepiller» av forskjellige slag.

🙂 Kos deg med mandlene. De rekker til 30 minutters lykke i det grønne.