gråspurv | La det være sagt!

Det handler om de absolutte små ting i livet, både i fysisk størrelse og i vesentlighet. Men fuglelopper kan virkelig være en sann plage – og i år er de ekstra tidlig ute!

waiting – Det kommer snart mat! Bare vent litt til nå!
Jeg snakker for døve ører. Gråspurvene mine sitter demonstrativt og vokter den ene fôrstasjonen. I dag har matfar sviktet. Ingen mat til sine små venner, enda det er langt på dag! Selv sitter han inne på kjøkkenet og drikker kaffe. Jada, jeg er observert. Jungeltelegrafen går. Nå kommer det flere fugler og setter seg ned i buskaset. Åh, endelig! Der ser jeg noen kvikke bremselys bak hekken. Det er matmor med nye forsyninger av fuglefrø.

Spurvene spiser nesten av hånden min. Jeg er fuglemater.

Som oftest fyller jeg fuglefrø før jeg går og legger meg om kvelden. Så også forrige lørdag. Det vil si, – da hadde klokka rukket å bli halv fem på morgenkvisten. Mens jeg fyller fuglefrø, går hunden rundt og snuser og markerer som vanlig. Etterpå gikk vi alle tre å la oss i samme seng, kona mi, hunden min og jeg. Det er fast rutine at mens jeg er på badet, ligger hunden på puta mi for å varme den opp, men tusler lydig ned i fotenden når far skal legge seg.

Fuglelopper på Wikipedia

Den natten sov jeg dårlig. Noe plaget meg. Men jeg oppdaget det ikke før jeg våknet. Da føltes det som noen hadde spist opp halve hodet mitt ved hårfestet rundt øret. Jeg skjønte at det måtte være en blodsuger, og selv om jeg ikke har funnet syndebukken(e) så har jeg sterk mistanke til at det er fugleloppe(r) som har vært på ferde. De har antakelig kommet inn via hunden og hoppet videre på meg, eller fulgt med i håret mitt fra en av fôrstasjonene som kanskje har vært en mellomstasjon.

Merkelig, tenkte jeg, for vi er jo i februar! Det var jo full vinter for få dager siden. Men krokusene har begynt å komme opp over bakken og syrinene har så vidt begynt å skyte knopper. Fugleloppene er tidlig ute i år. Og sånn som det sved! Minst 14 bitt! Jeg merker det klør og svir ennå en uke senere. Jeg har fått loppebitt før, men ikke så kraftig som denne gangen. Jeg antar at de første loppebittene etter vinteren, er de verste.

Nå har jeg fjernet gamle fuglereder.

Det er nemlig det man skal gjøre for å forebygge lopper. Man skal pakke de inn i plast og hive dem. Men jeg kunne ikke se noen lopper i noen av dem, – eller noe annet sted for den saks skyld. Håper de som bet meg, ligger i støvsugeren! Jeg har lest at fugleloppene tidlig på våren er svært hissige etter å ha overvintret i fugleredene. De kan hoppe 15 centimeter, og vil hoppe rett på ansiktet ditt hvis du kommer mot redet, for eksempel opp stigen under husmønet. Da må du regne med at de biter med én gang!

Jeg har endevendt sengen for å finne ut om det befinner seg noe der som ikke hører hjemme i et rent og pent hjem. For eksempel veggdyr, som det er mulig å ta med seg hjem fra snuskete hoteller. Selv om alt ser rent og pent ut, er det mange hjemmesteder for dyr som er mellom 2-3 millimeter.

Sov godt 😯

nhi.no: Insektsbitt i påskeferien? Sjekk for fuglelopper

Bittene begynner i nakken og fortsetter rundt øret

Spurvefamilien oppunder mønet er ute. Om natten sover de i redet, men om dagen er de høyt og lavt. Det er så mye som skal læres på kort tid før barna forlater redet.

Små nøster på leting etter mat

Skoleferien er her. Begge barna mine er hjemme. Familien er samlet. Jeg er stolt av å ha barn som studerer i utlandet, men som pappa føler jeg det tryggest å ha dem hjemme. Jeg lurer på om jeg noen sinne kommer til å forsone meg med at de en dag skal forlate redet for godt?

Rundt huset er det yrende fulgeliv. Etter frokost hiver jeg ut brødsmuler i hagen. De minste spiser nesten av hånden min! Jeg håper ikke de blir tamme og avhengige av mennesker. Heldigvis ser jeg at spurvefamilien også greier å finne andre, naturlige «godsaker» fra den våte plenbunnen.

Mor og barn?

Nå i helgen gleder vi oss over fuglefamiliens livsglede. Med base under takmønet utforsker de verden – en verden som foreløpig strekker seg til den lille hagen vår. På få dager vil de finne base andre steder, men de kommer nok innom og besøker oss. Da skal jeg stå parat med brødsmuler!