Spurvefamilien oppunder mønet er ute. Om natten sover de i redet, men om dagen er de høyt og lavt. Det er så mye som skal læres på kort tid før barna forlater redet.
Små nøster på leting etter mat
Skoleferien er her. Begge barna mine er hjemme. Familien er samlet. Jeg er stolt av å ha barn som studerer i utlandet, men som pappa føler jeg det tryggest å ha dem hjemme. Jeg lurer på om jeg noen sinne kommer til å forsone meg med at de en dag skal forlate redet for godt?
Rundt huset er det yrende fulgeliv. Etter frokost hiver jeg ut brødsmuler i hagen. De minste spiser nesten av hånden min! Jeg håper ikke de blir tamme og avhengige av mennesker. Heldigvis ser jeg at spurvefamilien også greier å finne andre, naturlige «godsaker» fra den våte plenbunnen.
Mor og barn?
Nå i helgen gleder vi oss over fuglefamiliens livsglede. Med base under takmønet utforsker de verden – en verden som foreløpig strekker seg til den lille hagen vår. På få dager vil de finne base andre steder, men de kommer nok innom og besøker oss. Da skal jeg stå parat med brødsmuler!
Ett av gråspurvredene – husvask er påkrevet!
Mens jeg står bak gardinene og fotograferer fuglene utenfor vinduet, hører jeg min datters syrlige, småertende stemme:
« – Ærlig talt, – som mann … Synes du det er særlig maskulint å være så opptatt av småfugler? »
Hm, tenker jeg for meg selv: Det er kanskje like greit at barna ikke bor hjemme hos mor og far hele livet 🙂
- Juni-idyll
La det være sagt! 