fuglefrø

I dag festet jeg et lite action-kamera i trærne med duct tape for å filme fuglelivet. En liten statusrapport i fugleperspektiv.

Våt nysnø og fôrstasjoner fulle av småfugler. Skulle tro de aldri fikk mat. Men det får de – hver morgen. En kilo frø og fôrkuler og nøtter etter behov. Det er særlig meisene som liker fôrkuler og nøtter. Alle liker fuglefrø.

En av våre daglige fôrgjester er svarttrost. Kan troster overvintre? I Wikipedia står det at svarttroster spiser meitemark, snegler, bær, edderkopper, frukt og insekter. Det inngår ikke i fugledietten her i huset, men i morgen vurderer jeg å legge ut noen eplebiter til den.

Trosten er større enn de andre småfuglene, men ikke spesielt stor for å være trost. I år «glemte» vi å høste bærene i hagen, til frydefull glede for alle trostene rundt omkring. Kanskje den lille trosten var så opptatt med å gumle i seg bær at den glemte å ta følge da de andre la på vei sydover?

Vi synes litt synd på den. Duene, skjærene, pilfinkene, gråspurvene, kjøttmeisene og blåmeisene holder sammen parvis eller i små gjenger. Ingen bryr seg om svarttrosten.

🙂 Er det noen som har erfaring med overvintrende svarttroster?

Spurver på fôrrøret

Spurver på fôrrøret

LIten blåmeis på fôrkule

LIten blåmeis på fôrkule

Fuglelopper

Det handler om de absolutte små ting i livet, både i fysisk størrelse og i vesentlighet. Men fuglelopper kan virkelig være en sann plage – og i år er de ekstra tidlig ute!

waiting– Det kommer snart mat! Bare vent litt til nå!
Jeg snakker for døve ører. Gråspurvene mine sitter demonstrativt og vokter den ene fôrstasjonen. I dag har matfar sviktet. Ingen mat til sine små venner, enda det er langt på dag! Selv sitter han inne på kjøkkenet og drikker kaffe. Jada, jeg er observert. Jungeltelegrafen går. Nå kommer det flere fugler og setter seg ned i buskaset.  Åh, endelig! Der ser jeg noen kvikke bremselys bak hekken. Det er matmor med nye forsyninger av fuglefrø.

Spurvene spiser nesten av hånden min. Jeg er fuglemater.

Som oftest fyller jeg fuglefrø før jeg går og legger meg om kvelden. Så også forrige lørdag. Det vil si, – da hadde klokka rukket å bli halv fem på morgenkvisten. Mens jeg fyller fuglefrø, går hunden rundt og snuser og markerer som vanlig. Etterpå gikk vi alle tre å la oss i samme seng, kona mi, hunden min og jeg. Det er fast rutine at mens jeg er på badet, ligger hunden på puta mi for å varme den opp, men tusler lydig ned i fotenden når far skal legge seg.

Vogelfloehe

Fuglelopper på Wikipedia

bedpostDen natten sov jeg dårlig. Noe plaget meg. Men jeg oppdaget det ikke før jeg våknet. Da føltes det som noen hadde spist opp halve hodet mitt ved hårfestet rundt øret. Jeg skjønte at det måtte være en blodsuger, og selv om jeg ikke har funnet syndebukken(e) så har jeg sterk mistanke til at det er fugleloppe(r) som har vært på ferde. De har antakelig kommet inn via hunden og hoppet videre på meg, eller fulgt med i håret mitt fra en av fôrstasjonene som kanskje har vært en mellomstasjon.

Merkelig, tenkte jeg, for vi er jo i februar! Det var jo full vinter for få dager siden. Men krokusene har begynt å komme opp over bakken og syrinene har så vidt begynt å skyte knopper. Fugleloppene er tidlig ute i år. Og sånn som det sved! Minst 14 bitt! Jeg merker det klør og svir ennå en uke senere. Jeg har fått loppebitt før, men ikke så kraftig som denne gangen. Jeg antar at de første loppebittene etter vinteren, er de verste.

Nå har jeg fjernet gamle fuglereder.

Det er nemlig det man skal gjøre for å forebygge lopper. Man skal pakke de inn i plast og hive dem. Men jeg kunne ikke se noen lopper i noen av dem, – eller noe annet sted for den saks skyld. Håper de som bet meg, ligger i støvsugeren! Jeg har lest at fugleloppene tidlig på våren er svært hissige etter å ha overvintret i fugleredene. De kan hoppe 15 centimeter, og vil hoppe rett på ansiktet ditt hvis du kommer mot redet, for eksempel opp stigen under husmønet. Da må du regne med at de biter med én gang!

Jeg har endevendt sengen for å finne ut om det befinner seg noe der som ikke hører hjemme i et rent og pent hjem. For eksempel veggdyr, som det er mulig å ta med seg hjem fra snuskete hoteller. Selv om alt ser rent og pent ut, er det mange hjemmesteder for dyr som er mellom 2-3 millimeter.

Sov godt  😯

nhi.no: Insektsbitt i påskeferien? Sjekk for fuglelopper

bitten

Bittene begynner i nakken og fortsetter rundt øret

Mat til småfuglene

Selv om vinteren ennå ikke har kommet hit til Oslo så kommer den nok. Småfuglene holder på å fete seg opp til vinteren. Det er på høy tid å legge ut mat til dem nå.

birdy8

Alle fuglematere vet hva det dreier seg om. Fuglefrø, fettkuler, brødssmuler og –terninger ut på fôrbrett og ned i fôringsrør, – kanskje rett på bakken. Fuglefrøene har kommet inn i butikkenes vareutvalg igjen. Hittil i år har jeg kjøpt store poser frø på Jula og dyrebutikken på CC-Vest. Prisen er den samme over alt. Fra 16-20 kroner pr kilo. I grunnen er det samme pris om du kjøper en-kilos poser i butikken som i større kvanta.

Alle monner drar. Du kan legge ut mye fôr eller lite fôr. Jeg legger ut omtrent en kilo hver dag på to fôrstasjoner. Jeg har anskaffet et nytt rør med bare to sitteplasser for at frøene skal holde litt lenger. Det betyr mer kamp om maten, så jeg vurderer å anskaffe ett ekstra fôrrør. Se filmen jeg tok opp i dag fra mine fôrstasjoner.

Jeg bor i et tett villastrøk med mye gråspurver og pilfinker. Jeg vet at de ikke er særlig sjeldne, men det er de som lever her. Når kulda virkelig setter inn, kommer meisene innom. Av og til kommer en og annen «finpyntet» gjest innom, men da har jeg aldri noe fotoapparat for hånden. Vi har også skjærer, skogsduer og byduer i kosten.  Ja også et ekorn, da. Det kommer fra naboens store eiketre. Der bor også skjærene. Skjærene prøver å bygge rede i pipa vår, så jeg våger ikke fyre i peisen før jeg har fått dratt i gjennom pipa med en feiefjær. Det er høyt opp. Tror jeg utsetter det til i morgen…

Det er andre ulemper med å mate fugler også. Fuglefrø på bakken tiltrekker seg rotter. Vi har en rotte som kommer innom av og til. Det er samme rotta hver gang. Vi kjenner den igjen – og det skulle ikke forundre meg om den også kjenner oss! I veien hvor vi bor, går det underjordiske kanaler hvor det sannsynligvis vandrer rotter. Det er dessverre ingen drømmesituasjon for en fuglemater.

Sist vinter fikk vi erfare naturens grusomheter. En spurvehauk fanget en skogsdue i hagen vår. Duen ble drept og spist. Snøen var blodig og full av fjær og merker etter kamp. Uhyggelig! Det var stille her i flere dager! Ingen fugler. Et par uker etterpå fikk vi igjen besøk av spurvehauk. Jeg var utendørs og reparerte en bil, da to duer plutselig snittet meg. Jeg reiste meg opp og så en spurvehauk som forsøkte å fange en av dem. Duens ektefelle prøvde å avverge angrepet. Det hele utspant seg i hodehøyde rundt der jeg sto. Jeg viftet og ropte slik at hauken forsvant. Det som forundret meg, var at hauken ikke var større enn duen den forsøkte å fange!

Det er selvfølgelig mye glede med å mate fugler. På videoen har jeg fanget opp litt knuffing om fôret, men vanligvis går fuglelivet her i fred og fordragelighet. Skjærene og småfuglene lever side om side. Duene likeså. Meisene er gjester. De venter til det er ledig ved fôrplassene før de rykker inn. Fuglekvitringen er en fryd for øret. Vi hører det langt nede i veien når vi er på vei hjem. Når fôrstasjonene er tomme for frø, sitter fuglene i buskaset og da er kvitringen mer avventende inntil fôrsjefen kommer ut med nye forsyninger.

Jeg vet at fuglemating passer dårlig inn i et ungdommelig, hektisk, strømlinjeformet hverdagsliv i funkisstil og turbofart. Men få ting gleder mer enn fuglekvitter en dunkel høstdag 🙂

finplante

Noen av solsikkefrøene du mater fuglene med, vokser opp og blir til slike vakre blomster.

Fuglemating på 1-2-3

Siden jeg har fått så mange treff på innlegget «Mat til mine venner!» som handler om gleden ved å mate fugler, vil jeg gjerne publisere en helt praktisk artikkel.

Full hus og stormende jubel i spurvehuset.

Full hus og stormende jubel i spurvehuset.

I dag er det lørdag. Jeg hygger meg med fuglelivet ved fôrstasjonene. På den ene stasjonen sitter en gjeng med pilfinker og spurver. De er stamgjester. Velfødde og nesten tamme. Ved den andre fôrstasjonen sitter en gjeng med kjøttmeiser. Også de virker ganske forsynte i ettermiddag.

meis1

Liten, sky kjøttmeis på besøk

Når én gjeng trekker seg tilbake, kommer andre fugler innom for å spise. Av og til kommer det enslige gjester, – små, litt pjuskete og ekstremt sky. Disse synes jeg synd på. Jeg forestiller meg at noen av dem ikke har sosialt nettverk og støtte. De er ekstra sårbare og kan lett krepere i kulden. Hittil i vinter har jeg heldigvis ikke plukket opp noen døde fugler. Bank i bordet!
Jeg har to fôrstasjoner, – ett fuglehus og en moderne fôrautomat. Begge ligger tett inntil fuglevennlig buskas, – og begge fôrstasjoner får akkurat like mye besøk.

Den daglige rasjonen av fôr ligger på en kilo pr dag – litt mer i helgene for underholdningens skyld. Fôret består i hovedsak av fuglefrø blandet med ukegammelt brød. De beste fuglefrøene er blandingsfrø som består av inntil femti prosent solsikkefrø samt frø fra alminnelige kornsorter. Noen sorter inneholder også nøtter og tørkede bær.

Alle fugler liker blandingsfrø. Du kan gjerne lage egne blandinger, for eksempel kverne opp gammelt brød og blande med solsikkefrø og ev. nøtter. Det brødet som er best å kverne opp, er kneipp og grovbrød. Skjær brødet opp i terninger og la det tørke et par dager på kjøkkenet. Da smuler det bedre. Jeg kverner brødet i en blender slik at det omdannes det til frø igjen, – uten å få mel-konsistens.

Jeg lover «full trøkk» på fuglebrettet når dette snadderet serveres!

Ikke glem å henge opp fettkuler (meiseboller). Disse er ikke fuglenes førstevalg, men inngår i sikringskosten som de ikke finner så lett ute i naturen. Husk og bind dem godt fast, ellers tar skjærene dem meg seg!

Er blandingsfrø på vei ut av butikksortimentet?

I år har jeg lagt merke til at flere butikker dessverre ikke lenger fører blandingsfrø, men kun solsikkefrø. Våre hovedleverandører av fuglefrø er:

  • Meny CC Vest (Smart Blandingsfrø i 1 kg pose, kr 16.50)
  • Plantasjen Rud (Blandingsfrø, solsikkefrø uten skall i 4 kg poser til samme kilopris som Meny)

Jeg vet at meisene koser seg med solsikkefrø, men mine stamgjester, pilfinkene og spurvene, bare sparker disse frøene foraktelig på bakken! Hvis du kun får tak i solsikkefrø der du bor, bør du blande frøene med smuler fra gamle brød.

Om nærbutikken din ikke selger blandingsfrø, har de sikkert megatilbud på kneipp! Alle fugler elsker kneipp!

Fuglemat og rotter

Jeg har matet fugler i mange år i et område der det finnes rotter. Jeg kan forsikre om at rotter ikke er noe problem. Men jeg skal ikke underslå at jeg har sett rotte i hagen under en fôrstasjon ved et par anledninger. Hvis du bor på landet uten underjordiske kanaler, trenger du ikke bekymre deg for rotter. Rotter er ekle kryp. Når du prøver å jage den bort med sopekosten, ser den foraktelig på deg et par sekunder … før den spiser videre. Det ser heldigvis ut som om rottene kun går etter mat på bakken – ikke den som henger på veggen eller i trærne. Derfor gjelder det å børste sammen avfallet under fôrstasjonene når det er mulig. Men husk at mange fugler foretrekker å spise fra bakken, så la det ligge igjen noen frø der også.

Jeg har laget en bildeserie som viser hva slags fôr jeg bruker og livet på våre fôrstasjoner.

Skjær gammelt brød i terninger og hell opp i blender'n

Skjær gammelt brød i terninger og hell opp i blender’n

Det ferdige resultat. Klar til å legges i fôrstasjonen.

Det ferdige resultat. Klar til å legges i fôrstasjonen.

Bland inn fuglemat fra pose hvis du har. Blandingsfrøene (til høyre) er de beste.

Bland inn fuglemat fra pose hvis du har. Blandingsfrøene (til høyre) er de beste.

Her er brødsmuler fra to fulle blender'e blandet sammen med 2,5 kg blandingsfrø.

Her er brødsmuler fra to fulle blender’e blandet sammen med 2,5 kg blandingsfrø.

Let the party begin!

Let the party begin! – Mine stamgjester er på plass i fuglehuset.

Stor aktivitet på bakken under fôrstasjonen også!

Stor aktivitet på bakken under fôrstasjonen også!

Moderne fôrstasjon

Moderne fôrstasjon

Oversiktsbilde. Her er det lystig fuglekvitter også!

Oversiktsbilde. Her er det lystig fuglekvitter også!

Mat til mine venner

De spiser godt. De bygger reder i huset vårt, – i pipa, i hagetrærne. De gjør sitt fornødne på bilene våre. Likevel er de mine venner. Ekte venner steller man godt med!

Det er nå en uke siden jeg begynte fôringsesongen for mine venner. I år er det to fôrstasjoner som skal fylles med blandingsfrø. På 5 dager har det gått med eksakt 4 kilo frø! Erfaringsvis vil dette avta noe etter hvert som andre i nabolaget begynner å fôre. Jeg har ennå ikke fått hengt opp fettkuler.

Det er dystert høstvær ute, med regn og sur vind. Vinden gjør at de fleste bladene har falt av trærne. Likevel er det hektisk aktivitet rundt fôrstasjonene, – i trærne ved siden av, i telefonledningene og i luftrommet for øvrig. I dag har det for det meste vært gråspurver og en gjeng med pilfinker. Meisene er innom og jeg har også observert en hakkespett.

«Det er vennene til pappa» sier de andre i husstanden om fuglene. De vet at pappaen deres nesten ikke har venner på Facebook! «Jeg trenger ikke venner på Facebook! Jeg har jo vennene mine her, jeg» sier jeg og peker ut i hagen.

«Hør, de twitrer!»

Det finnes også andre hyggelige fuglematere i mitt fortettede villastrøk. Likevel tror jeg at vennene mine gjenkjenner akkurat meg. Om morgenen er fôrstasjonene tomme, og siden fuglene står opp før meg, sitter de i trærne og på telefonledningene og venter. Når jeg kommer ut med nye forsyninger, gjør jeg en liten kunstpause. Da hører jeg forventningsfulle fuglelyder fra flere kanter. Det kommer svake hønsegårdaktige lyder: «qua-a-a-a, qua-a-a-a», og jeg merker at minst 20-30 meiser og spurver stirrer på meg. De mest fryktløse sitter allerede klar ved fôrstasjonene, og mens jeg fyller i frø, oppdager jeg at de sitter i kun en armlengdes avstand.

Selv om fuglene kan virke tamme i forhold til meg, er jeg veldig nøye med ikke å bli for intim! Deres verden er full av farer, og jeg vil at de hele tiden skal være på vakt. Den største faren er nabolagets katter. Jeg jager ikke bort kattene, fordi jeg mener vennene mine må lære seg å frykte katter og andre farlige dyr, selv når pus går kameratslig og stryker seg inntil meg på vei til fôrstasjonen. Det ser ut som om kattene likevel greier å fange én eller to fugler i løpet av året.

På dagtid holder fuglene seg i løvtrærne. De elsker en høy mispelhekk som jeg har klippet tett for at den skal gi god beskyttelse fra alle kanter, samtidig som at vennene mine der skal ha godt utsyn. Det er ikke bare den gode maten som har gitt meg så mange venner, men også at buskaset i hagen er trimmet etter fuglenes smak. Her er det bare løvtrær som duger. Moderne tujahekker – som mange mennesker elsker – egner seg ikke for mine venner.

Tuja er jo ikke særlig vakkert heller, såfremt man ikke befinner seg på Vestre Gravlund, da!

Hva slags mennesker er det egentlig som legger ut mat til fuglene?

Når jeg tenker på en fuglemater, ser jeg den snille fugledama i «Home Alone 2». Når Kevin går seg vill i New York på julaften havner han i parken. Der møter han en dame som tydeligvis lever utendørs hele tiden, omgitt av duer og andre fugler. Hun forteller sin historie – at hun ble sveket – og ikke lenger har tillit til mennesker. Hennes venner, fuglene, derimot, svikter aldri. I det Kevin går, lover han at han skal komme tilbake. Tydelig merket av tidligere erfaringer sier fugledama formanende at han ikke må love noe som han ikke kan holde! Men Kevin holder løftet sitt, og i en av filmens sluttscener gjenforenes de, og den snille damen forstår da at ekte venner kan man stole på!

Du kan stole på en fuglemater!

Hvorfor skal man mate fuglene egentlig. Hvorfor ikke la «naturen gå sin gang» og la fuglene finne sin egen mat?

  • Fuglene spiser insekter, og er en viktig del av balansen i naturen. For å høyne livskvaliteten i byene er det anlagt grønne lunger. Bor du i bymessig strøk, bør du mate fuglene, ellers flyr de ut av byen for å finne mat. Dersom vi får fuglene til å like seg i byens grønne lunger, bidrar de til å gjøre byområdene grønnere.
  • Å være i stand til å høre fuglekvitter og oppleve fugleliv der man bor bidrar til høy livskvalitet, spesielt hvis du bor i by eller forstad.
  • Det er underholdende og lærerikt å studere fugler som kommer innom fôrstasjonen.

I eldre dager tok gruvearbeidere med seg en fugl i bur ned i gruvene for å avdekke dødelige gasser. Hvis fuglen ble livløs, gjaldt det å komme seg ut i friluft så fort som mulig! Jeg ser den samme logikken der jeg bor. Å omgi seg med fugler er en god forsikring for at alt «er på stell» i naturen. Forsvinner fuglene, forsvinner jeg også! – Men det er ingenting som tyder på at fuglene skal forsvinne herfra med det første!