frankrike

Feriesykling

Racersyklisten foran meg i trendy blått sykkelantrekk og rødvinsnese må være langt opp i syttiårene. Stilen er upåklagelig. Her nede i Syd-Frankrike er denne mannen like høyt respektert som vår egen «knickersadel». Man tøyser ikke med syklister!

cycle4

Endelig sommerferie! Vi bor i landsbyen Céret, – akkurat i overgangen mellom slettelandet langs kysten og Pyreneene. Jeg har investert i en sykkel med hydrauliske skivebremser, high speed utveksling og landeveisdekk. Vidunderet er et ledd i en langsiktig plan om å tilbringe deler av alderdommen her. Alder er for øvrig ingen problem. Påfallende mange av mine medsyklister er gråhåret som meg selv.

Før ferien hadde jeg hodet fullt av spørsmål: Hvordan er det egentlig å sykle i Middelhavs-varme? Finnes det egnede steder å sykle? Hvordan er stemningen i trafikken?

Ingen problemer – Pas de problème!

Om sommeren bør man sykle før klokken tolv. Varmen føles sterkere jo lenger ut på dagen man kommer. Med temperaturer mellom 35 og 37 grader forsvinner både krefter og motivasjon for hver time.

Man merker forbausende lite til varmen så lenge man holder landeveisfart med vind mot kroppen. Verre blir det når farten forsvinner i bakkene. Selv om man ikke merker varmen, dehydreres man ganske fort.

Jeg har på forhånd forsket litt på Google.maps for å finne hensiktsmessige sykkelløyper, men jeg oppdager at de smaleste stiene er for røffe for mine landeveisdekk. Selv skiltede sykkelløyper er best egnet for terreng- og kombisykler. Jeg sykler like greit rundt på landeveiene med asfalt eller grovt oljegrusdekke.

Bilister her nede er veldig hensynsfulle mot syklister. Det sies at dersom en bilist skulle komme til å kjøre ned en syklist, settes han uvilkårlig i fengsel! Det samme kan ikke gjelde for fotgjengere. Fotgjengere er fritt vilt selv når de benytter merkede fotgjengerfelt. Merkelig nok går det lettere når man sitter på en sykkel 🙂

Landeveiene mellom landsbyene er gode. På daglige koseturer rundt 15-20 kilometer passerer jeg 3-4 forskjellige landsbyer. Jeg nyter friheten med et stort smil, og merker at andre syklister også ser glade ut. Jeg kunne tenke meg å sykle til stranden, men siden jeg er nødt til å være sjåfør for resten av familien, skjer strandturene i svogers komfortable Citroën.

DSC00950

For en vinelsker er vinmarker hyggelig utsikt. Det er stadig folk ute og steller med vinrankene. På denne vingården får vi kjøpt 5 liter god søndagsvin på papp til €17.

grapes1Hvorfor Céret?

Sykler du på langtur langs kysten – Perpignan og spanskegrensen (La Jonquera) – anbefaler jeg at du legger turen om Céret og ikke kystlinjen der du må sykle langs den sterkt trafikkerte kystveien. I Céret kan du i sommersesongen overnatte på en av de mange og gode campingplassene rundt byen, eller rimelige hoteller og hosteller inne i landsbyen. Du spiser godt på de mange hyggelige restaurantene til lavere priser enn langs kysten. Sykler du utenom sommersesongen er kystbyene mer eller mindre lukket, mens dagliglivet fortsatt er intakt her i landsbyene innenfor.

Hvis du ønsker å sykle i Pyreneene, er Céret et naturlig startpunkt eller endepunkt. Du kan leie sykkel her.

tech12På denne bade/campingplassen kan du skimte middagen som svømmer langs sivet. Nesten alle restauranter har and på menyen.

pontceret1

Broene i Ceret tatt fra den gamle, pittoreske Djevlebroen. I sommer var det en ukes tid tilbud om strikkhopp fra den nedlagte jernbanebroen (ved parasollene). Folk med vett i hodet avstår selvfølgelig fra slik galskap!

DSC00923

I nabokommunen kan du bli trukket rundt sjøen på vannbrett. Genialt!

feria2

Vakkert gatemotiv i forbindelse med feringen av Féria. Dette er en stor katalansk fest som varer fra fredag til søndag med ett okseløp, tre tyrefektningsforestillinger og masse spetakkel i gatene. Det er program frem til klokken 04 alle dager!

Alderdommens vyer

Gullfisker har ingen fremtidsvyer. Det har heldigvis jeg. Men når mine neste vyer viser alderdom, er det vel kanskje på tide å endre fokus?

feedUs2Livet i et akvarium må fortone seg som temmelig meningsløst. Når jeg en sjelden gang plukker opp en død gullfisk fra filteret tenker jeg:

«Stakkars liten! For et bortkastet liv!»

Hver gang en menneskeskikkelse nærmer seg akvariet, svømmer alle fiskene lystig opp til overflaten for å fange godbitene som om få sekunder skal drysse ned. Jeg tror at gullfiskenes fremtidsperspektiv strekker seg om lag 30 sekunder fremover i tid, – like lang tid som det tar å fôre dem.

Det er vel få skapninger som lever mer «i nuet» enn gullfisker. Mennesker, derimot, har evnen til å legge langsiktige planer. Det gjør oss i stand til å ta utdannelse, bygge karriere, skape relasjoner, spare opp penger, låne penger og så videre.

Mennesker med fremtidsvyer oppnår mer i løpet av livet enn de som kun lever fra dag-til-dag. Hvis jeg hadde levd hele livet mitt «i nuet», ville jeg stått nærmere gullfiskene mine. Engelen som plukker opp sjelen min etter døden, ville sikkert utbryte:

«Du verden! For et bortkastet liv!»

De store målene i livet

Først gleder man seg til man blir 18. Da kan man endelig kjøre bil, gå på utesteder og drikke alkohol. Så kommer en periode hvor man drømmer om karriere, venner og kanskje kjæreste? Når jobb og kjæreste er «i boks» drømmer man om hjem og familie. Med småbarn i husholdningen drømmer man om større husvære og høyere materiell luksus. Det neste store målet er alderdommen. Alle bør planlegge alderdommen sin.

Jeg vet at mange velger å ikke planlegge alderdommen. De vil leve sitt liv fra dag til dag mens de er på toppen. Jeg klandrer dem ikke.

Hva skjer med fremtidsperspektivet når man blir gammel?

Jeg har vanskelig for å tro at åttiåringer har sterk fokus på fremtiden. På ett eller annet tidspunkt i livet må man vel rett og slett koble ut evnen til å være fremtidsrettet? Det som skremmer meg er: Når skjer dette og hvordan vil jeg takle det?

I år fyller jeg 55. Alle mine drømmer har gått i oppfyllelse! Nå gjenstår siste del av planen, nemlig alderdommen. Vi er heldigvis to om dette, min jevngamle kone og jeg. Dagens bolig skal med tiden vike plass for noe lettstelt med «tøffelavstand» til nærbutikk og vinmonopol. Barna skal hjelpes i gang med sine liv. Norske vintre skal vike for vårblomstring i februar under sydlige himmelstrøk.

Vi er allerede kommet godt i gang med dette arbeidet! Om syv år skal alt være klart! Dessertgenerasjonens alderdom fortoner seg nemlig som en lang ferie, og planleggingen kan faktisk være like morsom som selve reisen!

thesquare1Akkurat nå drømmer jeg om å sitte på torget i vår franske landsby under skyggen av de store trærne med en café allongé og lese dagens L’Indepéndant, hilse på forbipasserende med et «bonjour» før jeg rusler hjem arm i arm med min kjære kone og vår lille dachs.

Men når vi omsider er kommet inn i pensjonist-tilværelsen, hvilke fremtidsvyer får vi da?

Jeg er redd for at vyer om kaffe og kaker på eldresenteret kommer til å bli en gedigen nedtur!

En lun søndag i Nord-Katalonia

Det er ingen tvil om at vi er i midten av november. Vi skimter snø på fjelltoppene og bladene gulner. Likevel finnes det plenty av lune steder!

Det er søndag og vi befinner oss i landsbyen Céret i enden av Pyreneene helt syd i Frankrike. Nærmere bestemt 20 minutters spasertur nedenfor byens torv, i retning mot Djevelbroen – Cérets mest kjente landemerke.

Mens jeg ennå står i dusjen går min kone ned til den hyggelige bakerkonen på hjørnet for å kjøpe dagens baguette og to croissanter. Vår baker driver ingen storkapital industri. Alle bakervarene som tilbys er bakt av bakerkonens ektemann i de grytidlige morgentimene. På søndager er vareutvalget utvidet med fristende kaker. Så når jeg kommer inn på kjøkkenet ligger det en søt, delikat overraskelse i kjøleskapet. Jeg hører min kones formanende røst fortelle meg at den er til senere i dag – først er det frokost!

Nord-Katalonia omfatter den franske delen av Katalonia. Som kjent er Katalonia forbundet med Spanias nordøstlige hjørne mot Middelhavet og omfatter byene Tarragona, Barcelona og Girona på spansk side, samt byen Perpignan på fransk side. Personlig synes jeg at det er et sterkere katalansk preg her i nord, enn områdene i syd. I Céret er de katalanske røttene både synlige og levende.

Det er litt snodig at det arrangeres tyrefektning og oksefest hvert år på den franske siden av Katalonia (Ceret)! – I den spanske delen av Katalonia er tyrefektning forbudt…

Vi er invitert på biltur til den knøttlille landsbyen Sant Marti d’Empúries som ligger like nord for den spanske Middelhavsbyen L’Escala (Costa Brava). Landsbyen ligger like ved havet, men i ly for høstlig vind. Fra parkeringsplassen nedenfor går vi den smale hovedgaten opp til kirken. På «kirkebakken» forbereder en håndfull restauranter seg på innrykk av lunsjgjester når søndagsmessen i kirken ovenfor avsluttes. Vi rekker å få et lunt utendørs bord i novembersolen like før dørene i den monumentale kirkefasaden åpner seg. Folk strømmer ut.

Til min glede oppdager jeg at restauranten har sardiner på menyen. Min favorittlunsj består av ferske sardiner grillet med olivenolje og hvitløk, – servert med sitron, brød og rødvin. Dette bringer alltid frem et stort smil hos meg!

O herlige Middelhav!

Litt lenger ned fra kirken ved den kilometerlange stranden nord for L’Escala ligger de fredede restene av landsbyen Empurion som ble grunnlagt av katalanere rundt år 600. Katalanerne kom fra Hellas vel hundre år før maurerne dukket opp!

Empurion

Tilbake i Céret rekker min kone og jeg en rask ettermiddagstur langs den lille elven som renner nedover dalen. I det vi passerer den gamle Djevelbroen observerer vi en stim med ørret og en enslig svane langt der nede. Det er vanskelig å estimere størrelsen på ørretene fra der vi står. Vi kommer frem til at hvis svanen er fullvoksen, skulle ørretene være mellom 35-50 cm lange. Det er relativt god vannføring i elven nå og ørretene står og forsyner seg med mat som strømmen fører med seg.

Den gamle Djevelbroen er intet mindre enn et mesterverk!

Mot kvelden kryper temperaturen nedover, og det er nødvendig med ullgenser og fôret jakke før vi rusler ut i mørket. Etter en liten drink på «Bar El Pablo» for å samle troppene, havner det norske følget på restauranten «Al Catala». På denne tiden tar flere restaurantdrivere i Céret velfortjent ferie, og det medfører at restauranttilbudet til tider kan være litt begrenset. Kveldens restaurant er innredet i skarpe røde og varme farger som føles godt mot det kjølige høstmørket utenfor. Jeg velger en meny med andebryst som hovedrett. Det har en sprø stekeskorpe rundt det rødlige, saftige, viltsmakende kjøttet. Veldig god høstmat!

Det er nesten midnatt før vi låser oss inn i leiligheten igjen. Det middelaldrende ekteparet kan nå nyte søndagens siste time i sofaen foran TV-en. I kjøleskapet henter jeg frem en liten hvit eske med to delikate kakestykker. Den ene er en terte med deilig, friskt jordbærsyltetøy, den andre er butterdeig med vaniljekrem. Kakestykkene deles i to slik at vi begge får en bit av hver sort.

Jeg sender en takknemlig tanke til vårt lokale mann-og-kone bakeri og håper de aldri stenger!