
Vindusskoddene er stengt. Reisen hjem forløp knirkefritt. Men feriefølelsen har ennå ikke sluppet taket i kroppen. Jeg sitter hjemme og går i gjennom feriebilder, – minner om fine sommerdager i Syd-Frankrike.
Jeg blir melankolsk over å innse at jeg befinner meg i livets avgangskull. Hittil har jeg vært heldig, men tenker på de som får tilværelsen snudd opp ned på et øyeblikk. Man hører stadig om triste skjebner. Derfor holder jeg livet høyere enn noensinne. Jeg vil nyte sanseinntrykkene, solen og vinden – glede meg over samværet med min familie og mine venner. Jeg håper det skal bli mange slike fine dager.
🙂 Lytt derfor til en lett aldrende mann når han med glimt i øyet forteller at meningen med livet er …

… Se på at folk du kjenner, hopper i strikk fra en nedlagt jernbanebro

… En ettermidags spasertur med innlagt kafébesøk.

… Et langsomt middagsmåltid på en velkjent, lokal fortausrestaurant.

… Sykle langsomt gjennom vinmarkene.

… Inspisere druene hos din lokale vinbonde og leverandør.

… Lukte på blomstene.

… Stoppe og nyte utsikten så ofte man kan.

… Så får du kanskje leve lenge i dette landet 🙂