Formål – Lunsj

Familien har samlet seg i vårt katalanske husvære. Vi har brukt påsken til å besøke interessante steder. Formålet med besøkene varierer. Historie, kultur og shopping, se nye steder, nye opplevelser, – og ikke minst: Lunsj.

Vi er ikke alene om å benytte de fine påskedager til familietid. Det er yrende folkeliv på alle de vakre stedene vi har besøkt. Alle spiser god lunsj. Ikke bacongrill på bensinstasjonen eller pølse og pommes frites på gatekjøkkenet. En god lunsj består av god mat og godt selskap. Mange nyter medbrakt mat på sin utflukt – piknik. Andre setter kursen mot en restaurant. Et selskap på tur består av alt fra et enkelt par til hele storfamilien i flere generasjoner. Vi er en norsk kjernefamilie.

Bli med en blogger på lunsjtur i Katalonia!

La Rambla i Barcelona

På Ramblaen er det «syttende mai» hele året.

Spiser du lunsj her, har du hele Ramblaen som selskap. Nyt roen med en god Rioja i glasset.

Det øverste endepunktet er Placa Catalunya. Ingen organiserte arrangement. Bare mye folk som nyter finværet.

Stemning fra Placa Catalunya

Scooter-parkering langs Ramblaen som over alt ellers i Barcelona. «Alle» kjører scooter.

Mange spennende sidegater til Ramblaen. Man trenger lang ferie for å utforske alle.

St Marti ved L’Escala nord for Girona er verdt et besøk. Se utgravningene etter empurierne som kom før romerne og maurerne.

Empurierne kom fra hellas, og brakte med seg sine egne guder. Foto fra museet.

Inne i St Marti i ly for Middelhavet ligger flere gode restauranter. Bare gode restauranter. Vi avslutter lunsjen med en sitronkake.

Vi fortsetter til Perpignan. Her et motiv fra noen enkle kafeer langs kanalen. Grønt, ikke sant?

På andre siden av kanalen finner du de beste lunsjrestaurantene. Vår favoritt er Café de la Paix (ja, det er ikke bare i Paris man finner en restaurant med dette navn). Det er ikke alle steder som serverer hummer, skjønt vi tviler på at den er kortreist.

Perpignan er en by på størrelse med Drammen. Den regnes som en katalansk by, selv om den ligger i Frankrike.

I jakten på historie drar vi til Carcassonne som er en av UNESCOs verdensarvsteder.

Borgen er en del av gamlebyen. Denne bydelen inneholder hoteller, restauranter og butikker. Det går fremdeles an å kjøpe artisan-produkter…

… skjønt de fleste butikkene selger junk til de tusenvis besøkende.

Det finnes mange, gode spisesteder her. Vi bestilte denne herlige rosevinen til vår lunsj.

En vin som passet svært godt til gratinert torsk.

…og en velsmakende risotto. Vi tror Gordon Ramsey hadde godkjent denne!

En slottsfigur som ikke var like fornøyd med lunsjen sin…

Vi var innom Vins 66 i vår nabolandsby Maureillas-las-Illas (en sykkeltur unna). Her en deilig lakse-forrett.

En asparges-forrett. Også nydelig dandert.

Reklame

En lun søndag i Nord-Katalonia

Det er ingen tvil om at vi er i midten av november. Vi skimter snø på fjelltoppene og bladene gulner. Likevel finnes det plenty av lune steder!

Det er søndag og vi befinner oss i landsbyen Céret i enden av Pyreneene helt syd i Frankrike. Nærmere bestemt 20 minutters spasertur nedenfor byens torv, i retning mot Djevelbroen – Cérets mest kjente landemerke.

Mens jeg ennå står i dusjen går min kone ned til den hyggelige bakerkonen på hjørnet for å kjøpe dagens baguette og to croissanter. Vår baker driver ingen storkapital industri. Alle bakervarene som tilbys er bakt av bakerkonens ektemann i de grytidlige morgentimene. På søndager er vareutvalget utvidet med fristende kaker. Så når jeg kommer inn på kjøkkenet ligger det en søt, delikat overraskelse i kjøleskapet. Jeg hører min kones formanende røst fortelle meg at den er til senere i dag – først er det frokost!

Nord-Katalonia omfatter den franske delen av Katalonia. Som kjent er Katalonia forbundet med Spanias nordøstlige hjørne mot Middelhavet og omfatter byene Tarragona, Barcelona og Girona på spansk side, samt byen Perpignan på fransk side. Personlig synes jeg at det er et sterkere katalansk preg her i nord, enn områdene i syd. I Céret er de katalanske røttene både synlige og levende.

Det er litt snodig at det arrangeres tyrefektning og oksefest hvert år på den franske siden av Katalonia (Ceret)! – I den spanske delen av Katalonia er tyrefektning forbudt…

Vi er invitert på biltur til den knøttlille landsbyen Sant Marti d’Empúries som ligger like nord for den spanske Middelhavsbyen L’Escala (Costa Brava). Landsbyen ligger like ved havet, men i ly for høstlig vind. Fra parkeringsplassen nedenfor går vi den smale hovedgaten opp til kirken. På «kirkebakken» forbereder en håndfull restauranter seg på innrykk av lunsjgjester når søndagsmessen i kirken ovenfor avsluttes. Vi rekker å få et lunt utendørs bord i novembersolen like før dørene i den monumentale kirkefasaden åpner seg. Folk strømmer ut.

Til min glede oppdager jeg at restauranten har sardiner på menyen. Min favorittlunsj består av ferske sardiner grillet med olivenolje og hvitløk, – servert med sitron, brød og rødvin. Dette bringer alltid frem et stort smil hos meg!

O herlige Middelhav!

Litt lenger ned fra kirken ved den kilometerlange stranden nord for L’Escala ligger de fredede restene av landsbyen Empurion som ble grunnlagt av katalanere rundt år 600. Katalanerne kom fra Hellas vel hundre år før maurerne dukket opp!

Empurion

Tilbake i Céret rekker min kone og jeg en rask ettermiddagstur langs den lille elven som renner nedover dalen. I det vi passerer den gamle Djevelbroen observerer vi en stim med ørret og en enslig svane langt der nede. Det er vanskelig å estimere størrelsen på ørretene fra der vi står. Vi kommer frem til at hvis svanen er fullvoksen, skulle ørretene være mellom 35-50 cm lange. Det er relativt god vannføring i elven nå og ørretene står og forsyner seg med mat som strømmen fører med seg.

Den gamle Djevelbroen er intet mindre enn et mesterverk!

Mot kvelden kryper temperaturen nedover, og det er nødvendig med ullgenser og fôret jakke før vi rusler ut i mørket. Etter en liten drink på «Bar El Pablo» for å samle troppene, havner det norske følget på restauranten «Al Catala». På denne tiden tar flere restaurantdrivere i Céret velfortjent ferie, og det medfører at restauranttilbudet til tider kan være litt begrenset. Kveldens restaurant er innredet i skarpe røde og varme farger som føles godt mot det kjølige høstmørket utenfor. Jeg velger en meny med andebryst som hovedrett. Det har en sprø stekeskorpe rundt det rødlige, saftige, viltsmakende kjøttet. Veldig god høstmat!

Det er nesten midnatt før vi låser oss inn i leiligheten igjen. Det middelaldrende ekteparet kan nå nyte søndagens siste time i sofaen foran TV-en. I kjøleskapet henter jeg frem en liten hvit eske med to delikate kakestykker. Den ene er en terte med deilig, friskt jordbærsyltetøy, den andre er butterdeig med vaniljekrem. Kakestykkene deles i to slik at vi begge får en bit av hver sort.

Jeg sender en takknemlig tanke til vårt lokale mann-og-kone bakeri og håper de aldri stenger!