Når vi snakker om julenissen, tenker vi på en bestemt rollemodell som er skapt av Coca-Cola, og støttet av Disney og Hollywood. Men ingen barn sender ønskelistene sine til Coca-Cola.
Den latterlige diskusjonen om hvor julenissen bor, er i full gang. Hvor bor nissen hen? Drøbak eller Rovaniemi? Savalen eller Mora? Longyearbyen, kanskje? Dette er steder som har postmottak for barns julenissebrev. Men hva slags julenisser er det som holder til der? Hvis vi snakker om den korpulente skøyeren i slutten av sekstiårene med friske roser i kinnene, rød pelsjakke, støvler og svart lærbelte, så er han hverken norsk, svensk eller finsk. Han er fra Atlanta, nærmere bestemt hovedkontoret til The Coca-Cola Company, – visstnok helt siden 1931. Ivrige lesere av Donald Duck & Co vet at Disney’s julenisse er prikk lik Coca-Cola-nissen. Det er faktisk samme person.
Vi snakker selvfølgelig ikke om en virkelig person, men en verdenskjent rollefigur. Vi kjenner ham ganske godt, ikke sant? Hans uttrykksfulle ansikt, karisma, jovial og alltid glad. Hvis julenissen en sjelden gang blir sint, er det fordi noen er slemme mot barna. Han er materialistisk. Riktige julegaver er harde pakker. Ingen gensere eller sokker. Elsker kjøredoninger. Vi har vel alle sett kolonnene med semitrailere fra Coca-Cola som dundrer gjennom boligområdene ved leggetid. Nissens eget kjøretøy er en slede trukket av reinsdyr. Men vi som kommer fra Norge vet at virkelige reinsdyr hverken kan fly eller etterlate seg en glødende hale på himmelen. Jetmotorer gjør det. For det er her Hollywood kommer inn i bildet. En dyktig rakettspesialist kan montere rakettmotorer på hva som helst. For noen år siden fikk to norske forretningsmenn montert en rakettmotor på en spark. En slik motor kunne sikkert fått fres på nissesleden også.

Ingen må tøyse med rollemodellen!
Nissen finnes. Alle som tripper rundt husveggene i finsko med sekk på ryggen om julaften er selvfølgelig høyst levende. Noen tar nissegjerningen sin mer seriøst enn andre. Både i Drøbak og Rovaniemi er det etablert postmottak for nissebrev fra barn rundt omkring i verden. Saken er at amerikanske barn ikke vet hvor noen av disse stedene ligger hen. De adresserer bare brevene sine til Nordpolen, som like gjerne kunne vært «Langtvekkistan». De har selvfølgelig ingen forhold til vår del av verden. De som svarer på brevene, bør vite at ingen må tøyse med nisserollen i dagene like før jul. De bør ha i tankene at samtlige barn som sender brev til nissen, har én og samme julenisse i tankene, – nemlig Coca-Cola-nissen. Her er det ikke rom for å skape sin egen nisserolle. Kanskje Coca-Cola burde trådt støttende til å produsert svarmateriale for å holde barnas illusjoner ved like?
Selv har jeg i flere år forsøkt å danne en julenisserolle med røtter fra Romerike og Hedmarken. I min naivitet trodde jeg at barn ville foretrekke en nisse fra mer hjemlige strøk. Men det er feil.
Det finnes ingen norsk julenisse-rolle.
Norske heltids- og deltidsnisser må derfor ta til takke med utenlandske rollemodeller. Som nisse kan du velge mellom Coca-Cola-nisse eller Sankt Nicholas etter gammel, tysk modell. I god tysk ånd skal nemlig barn som ikke har vært snille og spist havregrøten sin, straffes. Når en nisse stiger inn i stuen, skal han etter god tradisjon stille følgende spørsmål med tilgjort mørk stemme:
«Høu-høu-høuuu, — Er det noen snille barn her i dag?»
Har du tenkt over hva julenissen skal gjøre med barn som ikke har vært snille?
I Syd-Tyskland og Østerrike er det Krampus sin rolle å rise slemme barn. Krampus representerer den onde. Han har horn i panna og en av føttene er formet som en hov. Natt til 6. desember løper han gjennom gatene på jakt etter å gi slemme barn ris på stumpen. Etter ham kommer Sankt Nicholas med sitt rolige, sakrale vesen med biskoplue og lange hvite skjegg og deler ut gaver til alle.
Vi kan vel trygt fastslå at spørsmålet om snille barn kun er et spill for galleriet. En julenisse med tyske aner har mye av Sankt Nicholas i seg. Men det er ikke utenkelig at det ligger en snev av Krampus bak, også. Noe å tenke på neste gang du går inn i stuen iført nissedrakt for å møte småbarn.
Hvordan ser norske nisser ut?
De er som nisser flest. Små gnomer i jordfarger med stygge, degenererte trekk og dårlige tenner som oppholder seg inne i fjøs og uthus. Mange er onde, stjeler fra stabburet, plager hesten og gjør annen ugagn. De figurerte av og til på gamle førkrigs julekort. Dette er nisser som sitter på låven og spiser julegrøt og skotter på rottene. De er norske, så norske at nisseluene ble brukt for å symbolisere patriotisme under krigen. Med verdensbriller på kan man vel trygt si at norske nisser er for spesielt interesserte, – og i hvert fall ikke noe for barn.
🙂 Si meg, – hva hadde vel julen vært uten Coca-Cola, Disney og Hollywood?



De norske nissebildene er klippet fra Facebook-siden «Det gamle Norge»