Da vi svingte av hovedveien til Englishman’s Bay tenkte jeg på hva jeg hadde lest før vi dro til Tobago: Slå deg aldri ned på øde steder. Oppsøk steder hvor det er andre mennesker. Ville vi finne andre mennesker her tro?
Stranden så øde ut – omgitt av mangotrær, sånn som det må ha sett ut for sjøfarerne som kom hit første gang. Vi parkerte ved ei grønn hytte som så ut som den var bygget av sjørøvere. En deilig duft av karibisk mat sev ut fra et åpent vindu. Jeg hilste på en kar utenfor. Da jeg antydet at vi kunne tenke oss å spise lunsj der, ropte han inn i vinduet til bestemor.
«What are you cooking today, mam?»
Hytta viste seg å være en familiedrevet kafe. Bestemor sto ved grytene, mor stelte i kafeen, – mens far og sønn drev med utleie av strandstoler. I dag fikk de 4 nye kunder. Englishman’s Bay er et feriested, men det var ikke så mange turister nå, som regnsesongen hadde begynt. Det virket som kafeen ble benyttet av de få lokale som befant seg i nærheten. Folk her er veldig stolte av maten sin. Det har de all grunn til. Den er tradisjonell og skal være hjemmelaget. Jeg tror faktisk all mat vi spiste her, var laget fra grunnen av, basert på råvarer fra øya.
Tobago har mange fine strender hvor du kan se flyvefisken på vannet, kolibrien i trærne og krabbene ved hulene sine på stranden. Frukten faller praktisk talt ned i hodet på deg mens du soler deg. Nå i begynnelsen av september holder vannet rundt 30 grader. Du kjenner knapt at du går uti.
Vi bodde ved Bacolet Beach Club, vest for hovedstaden Scarborough. Alle steder bærer navn gitt av tidlige sjøfarere og kolonister. Trinidad & Tobago var britisk koloni helt frem til 1962. Uavhengighetsdagen ble feiret med et gedigent fyrverkeri mens vi var her, ett av de største jeg noen sinne har sett. Britisk innflytelse er godt synlig. Man kjører på venstre side av veien. Alle snakker engelsk, om enn litt annerledes enn vi er vant til, med lokal slang og annen rytme i språket.
Hvis du planlegger å dra til Tobago, er det stor sannsynlighet for at du velger deg husvære i nærheten av Crown Point, et bysentrum nær flyplassen. Det er hit folk fra Trinidad drar på ferie. Det er et flott sted med restauranter og plenty av turisttilbud. Du kan spasere opp til det fantastiske Pigeon Point hvor du finner båter som tar deg ut til korallrevene hvor du kan snorkle.
Jeg fortalte innledningsvis om tanker om kriminaliteten på øya. Den har nemlig steget betydelig de siste årene. Mange her skylder på triniene. På Tobago bor det bare 62 000 mennesker, mens på hovedøya, Trinidad, bor det mer enn 1,1 millioner. Der er kriminaliteten så høy at det plasserer øyriket på 15. plass i verden med hensyn til antall mord. Dessverre har urovekkende mange voldssaker også dukket opp på Tobago. Det er bare å søke på Google for å lese om grufulle drap på turister.
I morgen er det valg her. Små pickup’er kjører rundt med kraftige russebuss-høyttalere og formidler valgkampsaker tonesatt i cool rap. Jeg noterte meg at ett av partiene vil føre kamp mot korrupsjon. Det er ingen hemmelighet at det er et aktuelt problem.
Alle kjenner noen
Spør du en lokal person etter en tjeneste, er det stor sannsynlighet for at vedkommende kjenner noen, – eller kjenner noen som kjenner noen… Mitt inntrykk er at det ikke krever mye å bygge seg opp et nett av bekjentskaper i dette landet, hvis man bor her en tid. Terskelen er lav, i positiv betydning. Det er lett å komme i prat med folk, og folk hjelper hverandre.
Besøker du Tobago, anbefaler jeg å ta en båttur ut på revene for å snorkle. Vi ble tatt med ut i båt med glassbunn til Buccoo Reef hvor vi kunne snorkle og nesten berøre fisk med sterke farger og striper. Å tråkke på korallrevene anbefales ikke, da noen av dem er så giftige at man må kjøres direkte til sykehus etterpå. På vei inn ankret vi opp i Nylon Pool som var fylt opp med sand formet av døde koraller og omgitt av varmt, asurblått hav. Alle om bord koste seg lenge ute i vannet til funky rytmer fra nabobåten.
Vår reise hadde et formål. Et bryllup mellom to unge mennesker etter skikker inspirert av Trinidad & Tobago, Norge og USA. Vielsen ble inngått under denne vakre paviljongen.
Fakta om Tobago:
Reisemåte:
British Airways opererer en direkterute fra London Gatwick til Tobago med mellomlanding på Antigua. Reiser du fra Norge, må du regne med ett nattopphold på Gatwick. Det går også en direkterute fra Frankfurt (Condor), og denne skal det være mulig å ta uten å overnatte først. I tillegg har Apollo solgt turer til Tobago. Følg med i reisebrosjyrene.
Overnattingstilbud:
Vi overnattet på Bacolet Beach Club. Dette stedet kan anbefales, og kan enten bestilles direkte, men også via British Airways, – og turoperatøren Apollo. På Bacolet Beach og eller i sentrum av hovedstaden Scarborough er det ikke noe nattliv å snakke om. De fleste turisthotellene ligger på Crown Point. Dette er det nærmeste vi kan kalle by på øya, men er sannsynligvis også det farligste området å bevege seg i på kvelds- og natterstid. Hold deg til steder hvor det befinner seg andre mennesker. Leie av hus med selvhusholdning frarådes, hvis det ikke ligger innenfor et bevoktet område, eller har egne sikkerhetstiltak. Overnatting i rom i hjemmene til private, regnes ikke som mer risikofullt enn andre steder.
Beboere:
Beboerne på øya er åpne og svært lette å komme i kontakt med. Vanlige mennesker er stolte av landet sitt, historien, kulturen og maten, for å nevne noe. Det finnes flere kirkemenigheter her, og folk er veldig religiøse. Snakker du med en Tobager, kan du regne med at han eller hun er troende. Befinner du deg på turiststedene syd på øya, ved flyplassen, bør du være mer på vakt.
Transport:
Busser fungerer dårlig for turister. Taxier er pålitelige og ærlige, men vær oppmerksom på at taxienes registreringsskilt skal begynne på «H». Velger du en bil med «P» (privatbil) skal du være sikker på at sjåføren er anbefalt av noen du stoler på. Det koster USD 20-25 å bli kjørt en 30-40 minutters strekning. Ingen av de kjente leiebilselskapene er representert på øya, men de fleste leiebilselskaper er seriøse. Leieprisen ligger mellom USD 50-65 pr dag, og for den prisen får du en liten, ofte litt gammel japansk bil eller Jeep med automatgir. Husk at du skal kjøre på venstre side og at veiene er smale og i dårlig forfatning. Tobagerne kjører gjerne midt i veien og er generelt dårlige til å legge seg ut på egen side. Kjør forsiktig og defensivt, og unngå å kjøre etter mørkets frembrudd.
Priser:
Den offisielle valutaen på øya er TTdollar som tilsvarer litt mer en norsk krone i forhold til dollaren, – for øyeblikket ca. 6,5 TTdollar pr USdollar. USdollaer er gangbar valuta over alt. Prisene er som i «syden» for mat, taxi og hoteller, – men vær oppmerksom på at oppgitte priser ikke omfatter skatt (15%) og tips. Det forventes minst 10% tips på alle tjenester. Når du beveger deg på turiststeder, må du regne med høyere priser enn andre steder.
La det være sagt! 