dorado beach | La det være sagt!

I forrige uke fikk jeg et gjensyn med Arguineguin. Ikke fysisk, bare litterært gjennom Sanna Sarromaas beskrivelse av det norske harryparadiset på Gran Canaria, – et sted de fleste av oss har vært på ferie en eller flere ganger i livet. Om ikke der, så på Playa del Ingles, blant akterutseilte hippier og homser, eller på sjelløse Puerto Rico, som er om mulig enda mer harry enn Arguineguin. Arguineguin er en vanlig kanariøy-landsby som har blitt strukket ut for å gi plass til turister og nordiske overvintrere.

Sarromaas karakteristikk av Arguineguin, med karbonader, lapskaus og nordmenn som ser ut som dansebandartister, falt mange tungt for brystet. Jeg elsker Sanna Sarromaas beskrivelser av Norge og nordmenn. Vi, som går omkring med «norskebriller» hele dagen, ser ikke oss selv på samme måte. At Sarromaa denne gangen fikk så mye pepper, tror jeg skyldes det faktum at hun er finsk. Hadde hun vært engelsk eller amerikansk, hadde vi bøyd oss i støvet. Men finsk? Hallo! Hvem tror hun at hun er? Finland er da ikke bedre enn Norge? Vi vil ha oss frabedt kritikk fra polakker, islendinger, litauere, latviere, albanere, rumenere, – og finner.

Uansett så behøver man ikke å ha på seg «finnebriller» for å fastslå at Arguineguin er et harrysted, like kulturløst som Svinesund, – og de som er der nede midtvinters, utenom vinterferien, må faktisk tåle å høre at de ser ut som dansebandartister og låter som haldensere når de åpner kjeften.

Det er i hvert fall de alle legger merke til.

Vi har feriert på Sunwing Arguineguin flere ganger når barna våre var barn. Hotellet var et eldorado for store og små, med barnevennlige plumpe-kanter rundt svømmebassengene, barnevennlige rom, barnevennlige restauranter, barneaktiviteter på dagen og om kvelden, – og Lollo og Bernie, da. Hvis du leser dette med tanke på å bruke hotellet som familiehotell i nær fremtid, bør du være klar over at det nylig skjedde en tragisk ulykke der, og at hotellets barnesikring har kommet i negativt lys.

Livet på Sunwing var som andre sydenhoteller. I løpet av natten la alle dansebandartistene badehåndklærne sine over de beste solstolene for å reservere dem hele påfølgende dag. Vi måtte derfor gå et annet sted for å bade, og havnet da på Dorado beach som ligger 5 minutter unna. Vi kalte det for «tyskerstranden», fordi det bodde så mange tyske pensjonister der. De bodde på det nedslitte Dorado-hotellet, som ikke akkurat pyntet opp i landskapet.

For å si det som det var, så vil jeg karakterisere de tyske turistene som de styggeste, mest gemene og ufyseligste gamle mennesker jeg noen sinne har møtt. De oppførte seg som om de var hevet over andre. Arrogante, overlegne, drittstøvler som bevisst så ned på individer fra hva de oppfattet som laverestående nasjoner. Spanjoler og skandinaver ble behandlet som annenrangs borgere. Gammelnazistene var meget galante mot sine egne, men viste total mangel på alminnelig høflighet mot andre. Ingen køkultur, aldri holde døren åpen for andre, og aldri vike til siden for å gi plass i trange passasjer. Høyrøstede rustne tyskerstemmer ga meg assosiasjoner til gamle krigsfilmer. Mest irriterende av alt, var at de gjerne – og med vilje – stilte seg opp kloss inntil der vi lå, selv når stranden var tom, – for å demonstrere at vi, som ikke tilhørte Der Vaterland, ikke var noen respekt verdig.

Inne i byen var det markedsdag en dag i uken. Det var selvfølgelig ikke noe annet enn et eneste stort junk-marked, som man selvfølgelig må forvente i en by uten kultur. Vi gikk dit for å oppleve folkelivet, – ikke for en god handel. Vi kjøpte nye joggesko til poden og kom hjem med piratkopier av Nike laget av simpel plastikk. Frøkna fikk en dukke. På veien hjem falt det ene øyeeplet ut og forsvant. Jeg har ennå uhyggelige drømmer om nazi-zombier som dukker opp fra sanden på «tysker-stranden» mens den enøyde dukken ligger og stirrer på meg i natten med sitt ene øye og et tomt svart hull i kraniet.

Jeg skulle gjerne ha skrevet et innlegg i Die Welt om hvordan jeg opplevde tyske pensjonister på harrystedet Arguineguin.

🙂 Lurer på hvordan det ville blitt mottatt?

Siden alle Arguineguin-bildene våre forsvant i et massivt harddisk-krasj, må jeg ty til bilder skaffet fra Google maps. Klikker du på dem, kan du dreie rundt 360 grader.