collioure

Frankrike er ikke bare Côte d’Azur

Fransk strandliv forbindes ofte med Côte d’Azur og områdene rundt Cannes og Nice. Strendene mot syd-vest i Frankrike er heller ikke å forakte.

DSC01845

Strendene lengst syd i Frankrike ligger ved byen Argelès-sur-mer. Da snakker vi om strender med hoteller, restauranter og all den infrastruktur man behøver for å tilbringe en hel ferie på stranden. Du tar av ved første avkjøring etter å ha passert grensen fra Spania til Frankrike. Kjøretiden fra Barcelonas hovedflyplass er 2 timer.

«Dette er franskmennenes Larkollen», sier kona mi, i det vi har benket oss ned på stranda med strandstoler og en liten strandparasoll.
«Ja, for dette er ikke Tjøme», presiserer hun. «Tjøme i Frankrike, det er Cote d’Azur, det. Argelès-sur-mer er for vanlige franskmenn.»

Jeg beklager hvis noen føler seg tråkket på i vår sammenligning mellom feriesteder i Norge, men her i Argelès har det vært folksomt på campingene fra første dag etter at den franske skoleferien begynte. Utenom sommersesongen ligger byen nærmest øde. Hotellene, barene og restaurantene lever bare når det er liv på strendene.

… Og hvilket liv?

Denne delen av Frankrike er ikke kjent for sitt utsvevende natteliv. Det gjelder i grunnen alle byene her, men om sommeren er det natulig nok mer natteliv hvor feriegjestene bor. Mer enn stedene rundt, – men ikke still med de aller største forventningene. Dette er ikke Côte d’Azur!

… Og hvilke strender!

Kilometervis med strender som består av beste type sand. Ikke så fin at den blir sølete, og heller ikke så grov at man ikke kan gå barbent på den. Den er riktignok tilkjørt, – valset sammen og jevnet ut etter alle kunstens regler om vinteren når det ikke er folk her. Tilkjørt sand betyr ofte at det ikke er særlig langgrunt. Når du skal bade, må du legge på svøm etter kun få skritt. Av den grunn er det ikke optimale badeforhold for de aller, aller minste barna.

På stranden er det franske stemmer som dominerer. Det er en del nederlendere her. De har ankommet med egne biler og bor på camping-plassene. Vi hører ofte norske stemmer også, men jeg tror ikke du treffer typiske norske charterturister her. Drar du til Cannes og Nice, vil du nok finne et større innslag av utlendinger.

Sjø, by, kultur og fjell

Det fine med Argelès er at dersom du blir lei av å virre rundt på strendene, kan du dra inn til «storbyen» Perpignan for å shoppe, gå på sightseeing eller innta et bedre måltid. Du kan besøke pittoreske småbyer som Collioure, Port-Vendres eller La-Roques. Du kan gå fotturer i Alberès-fjellet mot Spania og nedre del av Pyreneene på merkede turløyper.

dejeuner4Apropos turløype.

Det går en vakker sti langs kysten fra Argelès til Collioure. Stien er godt oppmerket. Du spaserer på en og en halv time og passerer flere badestrender. Ta med drikke og badetøy!

Å planlegge ferie i Argelès-sur-mer ordner du best på egen hånd. Du booker rimelige flyreiser til Barcelona med for eksempel Norwegian og Ryanair, bestiller leiebil og hotell selv, – eller campinghytte, leilighet eller strandhus.

🙂 Her får du nemlig mer ferie for pengene enn på Côte d’Azur!

Se hoteller på Finn.no

Se ferieboliger på franske Finn

DSC01896
Kilometervis med strender

DSC01894
Havneanlegg

DSC01847
Du er god plass hvis du beveger deg litt utenfor sentrum. Her Racou-stranden. (illustrasjonsfoto)

DSC01904
Tintin var her før oss. Innseilingen til Collioure.

Lunsj i Frankrike

Mens vi nordmenn greier oss med tjue minutter og to brødskiver med makrell-i-tomat, kjører franskmennene et helt annet regime for lunsj! Vi har vært i Syd-Frankrike og «lunsjet» flere steder.

dejeuner1Lunsj i Frankrike serveres normalt mellom halv tolv og to. De fleste lunsjrestauranter stenger kjøkkenet etter lunsjserveringen er over, det vil si omtrent klokka tre. En av våre venner fortalte om den norske familien som gikk inn på en fransk restaurant klokka halv fire og ville bestille mat! Alle (franskmenn) vet jo at slikt ikke går an! Men, tilføyde vår venn og sukket, de var jo på McDonalds, da, så de fikk noe å spise, allikevel.

I vår franske landsby bor vi i nærheten av en barneskole. Når det er lunsj, kommer alle mødre eller besteforeldre og plukker opp sine barn/barnebarn. Det er lunsj, og da skal man ikke være på skolen – ikke på jobben heller for den saks skyld. Håndverkerne som flislegger naboens leilighet forsvinner også til lunsj. Mange butikker stenger, fordi de ansatte skal ha lunsj. Problemet er bare at ulike butikker stenger til ulike tider.

En fransk lunsjpause er på to timer. Såpass med tid behøver man. Svært mange franskmenn går nemlig ut og spiser. I vår landsby, Céret, er det mulig å bestille en tre-retters meny på restaurant Quattrocento for så lite som 10 euro. Du kan bytte ut desserten med et glass rødvin. For 10 euro får du ikke bare mat, men du sitter ved et hyggelig bord og nyter hyggelige omgivelser med venner eller kolleger.

Jeg vet at det ikke er pent å spionere på andre gjester, men hvem er det egentlig som spiser lunsj sammen ved nabobordene? Veldig ofte er det par – dame og herre – i kontorklær. Er det mann og kone tro? Nei, det kan det ikke være! En av dem må jo hente og levere barna på skolen! Kanskje bestemor henter barna, slik at far og mor kan spise lunsj sammen? Men jeg mistenker at mange av parene er kolleger. Ved å følge litt med på kroppsspråket ligger det ofte utilslørt flørting i luften. Nei, jeg får konsentrere meg om mitt eget lunsjselskap!

Et par ganger har vi tatt bussen til Perpignan, en by på størrelse med Oslo. Her er tempoet mye høyere ved lunsjtider. Det er flere kontorister, og mange som er på bytur. Selv om lunsjstedene har fulle hus, er det forbausende lett å få et bord til to. For det klart: Lunsj må alle ha!

I og med at alle spiser lunsj, får restaurantene mye trafikk. Å være kelner ved en travel lunsjrestaurant er et anerkjent yrke. Jeg tror dyktige servitører verdsettes høyere enn i Norge. Flere kelnere er menn på min alder.

dejeuner3

Parti fra Collioure

Et par uker i Syd-Frankrike på høsten har fått meg til å glemme de norske kneippskivene med makrell-i-tomat. Jeg er veldig glad i fisk – og bestiller det så ofte jeg kan. Her nede går det mest i cabillaud/morue som er en blanding mellom torsk og lyr. Av og til er den lettsaltet, andre ganger helt fersk. En annen fiskesort er Lotte, som har et litt grovere kjøtt. Og selvsagt finnes laks i alle varianter. En av de merkeligste fiskerettene fikk jeg servert i kystlandsbyen Collioure: Cabillaud en crêpe!

Som avslutning på lunsjen foretrekker jeg en asjett med ost, eller bare en kaffe. Det er selvfølgelig også mange deilige desserter å velge mellom. Siden vi er i Katalonia, er det verdt å nevne Crème Catalane.

Vi var en tur over grensen til Spania (Costa Brava). Her fikk jeg min absolutte favorittlunsj: Sardiner grillet på kull. Synd at jeg ikke finner denne retten i våre franske restauranter, men det har vel noe med råvaretilgangene å gjøre.

La meg avslutte med følgende ord: Grillede sardiner, olivenolje, hvitløk, brød, vann og rødvin … 🙂

dejeuner2