Alle har vel krav på en venn. Noen å prate med. Noen som du kan overøse med dine frustrasjoner fra jobben og på hjemmefronten.
TV-programmet «Betrands Metode» ga meg noe å tenke på. Jeg har sett det første programmet hvor Erik Bertrand Larssen hjelper Odd (50) med å finne et bedre spor videre i livet. Etter et samlivsbrudd befinner han seg på en sovesofa i en ettroms leilighet. Ressurssterk, men likevel litt på felgen. Jeg fornemmer mannens grå og vakuumpregede tilværelse. Det kunne ha vært meg.
-Hva er det som får deg til å stå opp om morgenen?
Mentaltrenerens spørsmål er direkte, men langt i fra enkelt å besvare. Er man skikkelig på felgen, orker man ikke å stå opp i det hele tatt. Man orker ikke ta beslutninger. Det skjer bare ikke. Bertrand Larssens klient opplevde dette.
Jeg tenker: Hva det er som får meg opp om morgenen? Er det drømmen om å avansere i jobben? Få økt velstand? Virkeliggjøre drømmen om å kjøre Porsche? Pliktoppfyllelse?
Ingen av delene. Jeg tror min drivkraft til å stå opp om morgenen er menneskene rundt meg, – først og fremst familien, deretter kolleger og venner. Jeg står opp for ikke å skuffe dem, så lenge de forventer noe av meg. Det er ikke vanskelig å forestille seg hvilke konsekvenser omveltninger i forhold til familie og jobb kan få.
I en valgkamp for mange år siden gikk Sosialistisk Venstreparti i Oslo ut i mediene og erklærte at alle hadde krav på en venn, og at det var kommunens ansvar å få dette på plass. Tenk deg at du løfter av røret på dørtelefonen og hører en from sørlandsstemme presentere seg:
-Hei! Jeg kommer fra kommunen. Jeg er utpekt til å være din kamerat i dag.
Tiltaket var selvfølgelig myntet på ensomme eldre. Ikke tror jeg at noen kommuner har innført organisert besøksordning, men Røde Kors har i hvert fall en ordning basert på frivillige besøksvenner som oppsøker eldre som sitter alene etter mange års samliv. Budstikka.no skriver i dag om Thomas (87) som fikk en bedre tilværelse takket være denne ordningen. Er du en mann på 87 år, har du sannsynligvis ingen jevnaldrende kamerater igjen, og det er ingen lett oppgave å finne nye.
Det samme kan faktisk skje med en som er 50 etter samlivsbrudd eller oppsigelse fra jobben.
For det ingen tvil om at under livets mest hektiske periode får man mindre tid til å pleie gammelt vennskap. Jobb og familie tar all tid og alle krefter. Hvis du lever under høyt ytelsespress, vil du før eller siden kunne oppleve å miste motivasjon og drivkraft. Da kunne du behøve noen å snakke med. Noen som du kunne overøse med frustrasjoner fra jobben og hjemmefronten. Noen som kunne fortelle deg at det ikke er deg, men den andre parten sin skyld. Noen som kunne fortelle lignende historier om seg selv, som fikk deg til å føle din egen situasjon bedre. Kanskje le av alt sammen. Da kunne du sårt trenge det gamle vennskapet som du ikke hadde tid til å pleie i de travle årene.
Men hvorfor nøye seg med venner?
Kanskje trenger du en coach eller mentaltrener til å hjelpe deg med å rydde tankene dine slik at den destruktive siden i deg ikke får overtak. Du trenger hjelp til å bygge selvtillit, kanskje et forhøyet ego. Få deg til å ta litt mer plass i omgivelsene dine. Bygge opp tilstrekkelig aggresjon til å få deg til kjempe, og holde ut til du har passert målstreken. Få deg til å fortelle hva som plager deg med dine egne ord. Få en finger stukket helt opp i øyet, og bli spurt med frådende utestemme:
-Si meg, hva faen har du tenkt å gjøre med det?!
Jeg aner konturene av et fremtidssamfunn. Du treffer vennene dine på sosiale medier opptil flere ganger om dagen. Skulle du miste gnisten i livet og havne litt på felgen, kommer ikke en eneste av de flere hundre friends’ene dine i cyberspace til å ane noen ting. Hvorfor skulle de det? Du tar deg en tur ned til mental-treningsstudioet nede på hjørnet. Der får du din egen personlige mentaltrener som lytter til hva du har på hjertet. Skulle det stå riktig dårlig til med deg, kan det hende du får hjemmebesøk av en frivillig besøksvenn fra Røde Kors.
🙂 Eller en sørlending fra kommunen.
Dagbladet (30.01.2015): Psykolog: Sju steg til å si nei til selvutviklingen
Budstikka 04.02.2015): Fikk seg en venn
Foto: Tonje Bjørnstad
La det være sagt! 